BESTEFAR MIN OG `AN OLA VÅRES

(Enda ei sannferdig historie)

Bestefar min blei 100
Hans styrke og gudsfrykt
vi måtte beundre;
Han kvalte ei hannkatte når
`an va` 90,
i preike og salmesang deltok
han flitti`. ..
Av `an bestefar sto det respekt. ..
Men i stova hass,
der va` det lunt og kjekt.

`An Ola våres va` 3.
Til søndagsskolen gikk han avste`.
Hørte om Himlen så lys og skjønn
kor det verken va` suk eller stønn,
men deilig musikk uten bråk og rabalder.
Og alle va` friske uansett alder. -- --

Vi sitte ved kjøkkenbordet og spise`
når`an bestefar seg i døra vise`.
Han myse` imot oss med sukk og stønn.
-- Ola, han tenke` på Himlen så skjønn.

Då kommer det spakt fra den lille:
-" tror dåkk`an oldefar helst vil dø?"
-" Ja -- -- " , svara mor mi andektig
og stille.

Så sitte` vi alle med andakt rundt bordet

til Olaguten igjen gripe` ordet;
Og den lille krabaten e` svært rasjonell:
- " Jammen , her e`no vel nåkken så` kan
skyt`an vell !? "

 

Fra Johan Gryttens diktsamling " Hjemme i gata me`oss" ..........