Raoul Wallenberg

Den svenske diplomaten ble svært godt kjent for sin store innsats i de siste dramatiske månedene av året 1944, da han i Ungarns hovedstad Budapest bidro til å redde mange jøder fra den visse død. Etterpå forsvant han til Sovjetunionen, og ettertiden har aldri sikkert fått vite hva som skjedde med ham. Det ville tjent dagens russiske myndigheter til ære om de åpnet arkivene og fortalte omverdenen hva som egentlig skjedde med Wallenberg. Nå så lenge etterpå er det ingen grunn til å holde dette skjult. Året der det markeres at det er hundre år siden han ble født, er en god anledning til dette!

Mange har sikkert lest bøker om Wallenberg, og det er også laget film om hans spennende liv. Raoul var født i Stockholm. Faren som også het Raoul, døde av kreft tre måneder før vesle Raoul kom til verden. Moren giftet seg på nytt en tid etterpå. Det var nok tanken innen familien at han skulle arbeide innen bank og finans. Men slik gikk det i hovedsak ikke. Han hadde store interesser og kunnskap innen språk og arkitektur. I 1935 arbeidet han et halvt år i Sør-Afrika, og etterpå fikk han jobb i en bank i Haifa. Denne var det nederlendere som stod bak. En tid arbeidet han også for Centraleuropeiska Handelskompaniet hjemme i Sverige. Mens han arbeidet i disse sammenhengene, fikk han etter hvert høre mer og mer grelle historier om hva som skjedde med jødene.

I juli 1944 reiste han til Budapest. Han kunne ikke sitte i ro lenger. Da var allerede over 400 000 jøder sendt til dødsleirene lenger nord i det nazistiske riket, i godstog på godstog. Men enda var det nesten en kvart million jøder igjen i Budapest. Mange av disse hadde gitt opp håpet om å overleve. Dessuten var de så godt som innesperret i en ghetto nær Donau.

Den symbolske Wallenberg-graven i hagen ved Dohany-synagogen i Budapest.FotoPaul OdlandWallenberg i samarbeid med andre, fikk trykket opp Schutzpass. Der stod det Sverige på ungarsk, og det var tre kroner. Mange jøder som fikk utdelt disse passene, ble berget på grunn av dem. Passene ble et slags bevis på at de var svenske borgere. Og siden Sverige langt på vei – i alle fall offisielt – var nøytrale under andre verdenskrigen, våget ikke nazistene og deres nazivennlige ungarske medsammensvorne, å røre dem.

De kjøpte også opp bygninger, eller leide dem, og hengte opp skilt der det for eksempel kunne stå ”Svenska Biblioteket” eller ”Svenska Forskningsinstitutet”, eller lignende. Dette var for å synliggjøre at dette var svensk territorium. Den reelle grunnen var at bygningen skjulte store antall jøder.

Wallenberg arbeidet med eget liv som innsats. Han fikk stoppet tog som skulle dra nordover, fullastet med jøder. En gang advarte han en SS-general, og truet med at han etter verdenskrigen var slutt, ville komme til å bli straffet med døden for en slik ugjerning, som han var i ferd med å utføre. Historien mener å fortelle at denne myndige opptredenen berget flerfoldige tusen jøder. Men mange tusen av denne siste kvart millionen jøder ble likevel drept. Noen ble fraktet nordover til dødsleirene. Andre ble skutt og lempet rett ut i Donau. Mange sultet eller frøs til døde i ghettoen.

Det har vært markeringer i noen land av at det er hundre år siden Wallenberg ble født. Og det kommer nok flere. Den som har vært i Budapest, har kanskje sett både minnesmerket som er oppført, og den symbolske gravstøtten som ligger i hagen rett bak Dohany-synagogen.

Da han den 17. januar 1945 ble med russerne til deres hovedkvarter i Debrechen, øst for Budapest, uttalte han at han var usikker på om han var gjest eller fange. Det viste seg at han var det siste.