Besøk i forsoningens tjeneste.

Etter en kaffe ved plasmapeisen i ankomsthallen på Gardermoen, venter Håvard og jeg spent på besøket vårt fra Midtøsten. De vi venter på er nærmere bestemt S, en messiansk (d.v.s. Jesus-troende) jødisk jente fra Jerusalem og R, en kristen palestiner fra Betlehem. Begge er involvert i organisasjonen Musalaha(fakta om Musalaha nederst i artikkelen), som driver et dialog- og forsoningsarbeid mellom palestinere og jøder. Senere i uka kommer også Salim Munayer, grunnlegger og daglig leder av organisasjonen. Det er Samarbeidsrådet for Menighet og Misjon (SMM, fakta om SMM nederst i artikkelen) i Oslo Bispedømme som hvert år har et besøk som går på rundgang mellom organisasjonene i rådet. Dette året var det DNI sin tur til å invitere, og med et ønske om fokus på forsoning, falt altså valget Musalaha.  

Endelig ser vi et kjent ansikt. R kommer smilende ut i hallen. Han har hatt en lang reise – via Jordan og Tyrkia til Norge. Vi finner fort ut at en dusj og en seng står øverst på ønskelisten, så Håvard kjører ham til Staffeldtsgate hvor de skal innlosjeres, mens jeg venter videre på S, som ankommer noen timer senere. Begge ser ut til å ha tatt skrekkhistoriene mine om norsk vinter på alvor, og er nesten litt skuffet over at det bare er lusne 5 minusgrader ute.

På programmet for uken som ligger foran står bl.a. besøk på KG, Teologisk Fakultet, Fagerborg Menighet, Pinsemenigheten Filadelfia, Messiaskirken og Trefoldighetskirken, for å nevne noe. Altså et rimelig bredt spektrum av forsamlinger. Og sist, men ikke minst; skøyter i Spikersuppa og skitur i Nordmarka. Vinterlekene, som vi kalte det, viste seg å være særdeles populære og underholdende – i hvert fall for vertskapet - som i sin tur ble storlig imponert over de besøkendes ferdigheter, tatt i betraktning at dette var en relativt ny aktivitet for dem.

Og vi ble berørt av det vitnesbyrdet som ble delt på skolene og i menighetene, ikke bare i ord, men også i praktisk handling. Forsoning er et tema som det kanskje er lett å ha en mening om, en greie som er lett å kreve av andre, men er det snakk om forsoning som plutselig involverer en selv, må man begynne å tenke gjennom hva ordet egentlig innebærer. En ting er å sitte i Norge og kreve forsoning mellom uenige parter i Midtøsten, en annen å lytte til mennesker som har opplevd og stadig opplever krenkelser som en del av hverdagen, og høre dem snakke om forsoning og tilgivelse og ikke minst vise det i praksis. Dette ble et sterkt vitnesbyrd for meg og jeg tror jeg trygt kan si de aller fleste som kom for å høre på S og R og ikke minstSalim Munayer sin klare og utfordrende forkynnelse om temaet.

Sterke vitnesbyrd

R delte med oss hvordan han daglig, spesielt under en periode rett før han ble kjent med Musalaha, ble ydmyket av soldater på kontrollpostene når han skulle til og fra universitetet. Til slutt ville han bare holde seg hjemme for å unngå trakasseringen. Det var da Musalaha ringte og spurte om han ville være med på en såkalt ’Desert Encounter’, en forsoningstur i ørkenen hvor ca 20 palestinere og 20 jøder skulle delta. Han valgte å si ja og her fikk han oppleve å bli konfrontert med hatet som hadde fått utvikle seg i hjertet hans, og bestemte seg for å tilgi den uretten han følte var begått mot ham. Han oppdaget at ikke alle israelere var slik som noen av soldatene på kontrollpostene. Han oppdaget at man til og med kunne være venner med dem, be og lovsynge og dele nattverd sammen. Dette ble vendepunktet, forteller han. Og det er ikke vanskelig å tro ham. Både ord og handling vitner om en ekte og dyptgående forvandling.

S har en tilsvarende radikal forandring. Hun forteller at før hun hadde hørt om Musalaha, hadde hun ingen palestinere i omgangskretsen sin. En av vennene hennes hadde blitt drept i et terrorangrep, så hun ville helst ikke ha noe med dem å gjøre. Oppveksten i et ultraortodoks jødisk miljø medvirket heller ikke til et slikt ønske. S tok imot Jesus bare for et knapt år siden. Da begynte hun å få opp øynene for at palestinere også var mennesker som var elsket av Gud. Og på den samme ørkenturen som R var med på, traff hun for første gang palestinere hun kunne ha et meningsfylt åndelig fellesskap med. I dag er S med i en bønnegruppe som inkluderer både palestinere og jøder.

For meg ble besøket deres en kime til håp og en bekreftelse på at det er mulig å ikke la det onde overvinne oss, men tvert om å overvinne det onde med det gode.      

Av: Guro Kvakestad

Fakta om Musalaha

• Musalaha er en ideell organisasjon som driver et dialog- og forsoningsarbeid mellom jøder og palestinere i Israel/de Palestinske områdene.
• Musalaha ble stiftet i 1990 av palestinske og israelske menighetsledere som, på bakgrunn av de stadig pågående voldelige konfliktene i området, så behovet for forsoning mellom kristne palestinere og jesus-troende jøder.
• Musalaha møter dette behovet ved å bl.a. arrangere såkalte ’Desert Encounters’ (ørkenturer) hvor et likt antall palestinere og jøder møtes i ørkenen, som et nøytralt område, hvor de får undervisning om forsoning og gjennom felles utfordringer får anledning til utvikle tillit og vennskap.
• I tillegg til ørkenturene har Musalaha også aktiviteter rettet mot kvinner, sportsleirer for ungdom, brobyggingsprosjekter og teologiske seminarer.
• I løpet av et år deltar gjennomsnittlig ca 1000 mennesker på Musalaha sine prosjekter
• Musalaha har hatt en samarbeidsavtale med Israelsmisjonen siden januar 2007. Avtalen går bl.a. ut på å gjøre forsoningsarbeidet kjent i Norge.
• Hjemmeside: www.musalaha.org

Fakta om  SMM:

• Står for Samarbeidsrådet for Menighet og Misjon
• Er et samvirke mellom Den norske kirke ved Kirkemøtet, Areaopagos, Den Norske Israelsmisjon, Den Norske Tibetmisjon, Det Norske Misjonsselskap, Misjonsalliansen og Normisjon.
• Visjon for Samarbeidsråd for Menighet og Misjon: Misjonerende menigheter der evangeliet frigjør mennesker og myndiggjør dem til å dele troen gjennom nærvær, handling og ord, lokalt og globalt.
• SMM inviterer lokalmenighetene til å inngå misjonsavtaler med misjonsorganisasjonene om konkrete prosjekter.