100-års feiring på Ebenezerhjemmet

« [..] etter at Mati og jeg kom tilbake fra England, begynte jeg å be før leggetid i Jesu, vår Frelsers navn»

Se videoklipp fra 100-års feiringen og les Tsnuas vitnesbyrd.

 


Utdrag fra Ebenezerhjemmets nyhetsbrev august 2022:

Den 3. september skal vi feire en helt spesiell begivenhet - Tsnuas 100-årsdag! Tsnua (‘beskjeden’ eller 'ydmyk' på Hebraisk) vil være vår første beboer som når denne milepælen. Som salme 100 vitner om, kan vi virkelig være takknemlige og velsigne Herrens navn for hans godhet og barmhjertighet mot hans folk gjennom alle generasjoner.

Salme 100
En takkesalme.
Rop med jubel for Herren, all jorden!
Tjen Herren med glede,
kom fram for ham med jubel!
Kjenn at Herren er Gud!
Han har skapt oss, vi er hans,
vi er hans folk og den flokken han gjeter.
Kom gjennom portene hans med takkesang,
inn i forgårdene med lovsang!
Lov ham, velsign hans navn!
Herren er god, evig er hans miskunn,
hans trofasthet varer fra slekt til slekt.

Tsnua ble født i 1922 av jødiske foreldre som hadde immigrert til daværende 'Palestina' et år tidligere. Faren hennes var urmaker og hennes mor sykepleier. Tsnua husker faren som en generøs mann og moren som en veldig snill person som hjalp mange andre, så hun har tydelig arvet sin medfølende ånd fra dem begge.

Familien flyttet til Paris for at faren hennes skulle få fullføre studiene i optometri, men en tragedie inntraff og moren ble syk av tuberkulose og døde til slutt i en alder av 36. Barna ble sendt til en fosterfamilie i en landsby og senere til en "Wizo"-institusjon. Til slutt bestemte faren deres seg for å returnere med dem til Israel da Tsnua var 12 år og hennes bror 9,5 år.

Etter endt utdanning fra videregående bodde Tsnua sammen med faren og jobbet som hjelpepleier. I denne tiden møtte hun sin først ektemann. De bodde i Haifa og fikk en datter, Ilana, før de flyttet til Ramat Gan. Da faren hennes ble veldig syk, stelte hun ham frem til han døde. I tillegg sørget hun samtidig stort over sin egen skilsmisse. Ekstra sårt var det at hennes tidligere ektemann ikke tillot henne å ha omsorgen for datteren deres til hun var fylt 16 år.

100-års feiring på Ebenezerhjemmet

Tsnua flyttet til Haifa og begynte å jobbe som hjelpepleier ved et aldershjem på Karmel. I 1973 møtte hun og giftet seg med Mati Abramovitz, en godhjertet og generøs mann. De bodde i Rishon Letzion der hun jobbet frivillig i 10 år i en forening som hjalp mennesker som var psykisk syke.

Vitnesbyrd

Tsnua forteller om omstendighetene da hun kom til tro:

«Etter krigen foreslo Mati at vi skulle dra på ferie i Jerusalem. Vi bodde på Christchurch Hostel nær Jaffa-porten hvor vi møtte et par fra England som var på besøk i landet. Vi ble venner med dem og de besøkte oss i vårt hjem. Shirley, kona, snakket med meg om troen på Gud og om Jesus som var Guds sønn.

I 1975 inviterte de oss til å bo hos dem i England. En av dagene vi var der, spurte Shirley om jeg ville være med henne til bedehuset de dro til hver søndag. Jeg sa ja. Først så Shirley at jeg var litt bekymret og redd for at jeg ville forråde min jødiske tro, men hun beroliget meg og sa at de bare ville be og synge sanger fra Salmene som er fra den jødiske bibelen. Det var virkelig vakre sanger. Mens jeg var der, skjedde noe veldig spesielt med meg.

Jeg fikk en visjon og så Jesus! Jeg visste at det var Herren Jesus som så på meg og smilte med slike vakre, snille øyne som skinte av guddommelig godhet. Jeg fortalte ingen om visjonen, men etter at Mati og jeg kom tilbake fra England, begynte jeg å be før leggetid i Jesu, vår Frelsers navn, slik jeg hadde hørt dem be i England. Jeg visste ikke at navnet hans var Yeshua på hebraisk.

I 1990 døde mannen min plutselig av en hjertesykdom og for å hjelpe meg selv gjennom depresjonen, meldte jeg meg til å jobbe frivillig på et legesenter. En dag kom det en troende pasient for å ta en EKG-hjertetest og snakket med meg om Jesus. Fra det tidspunktet følte jeg trangen til å tilhøre et messiansk fellesskap og ble guidet til «Grace and Truth»- fellesskapet i Rishon Letzion. Å ha et fellesskap ga meg endelig en åndelig og mental tilfredshet.

Pastorens kone fortalte meg om et messiansk aldershjem i Haifa kalt «Ebenezer» og foreslo at jeg kunne besøke stedet og vurdere å flytte dit. Jeg var enke og bodde alene, så det var lurt å bo på et trygt sted. Jeg besøkte stedet og ble veldig imponert. Datteren min Ilana motsatte seg ikke flyttingen min, så ca. 2 år senere, i september 1998, flyttet jeg til Ebenezer. Jeg er veldig glad i Hjemmet, lederen og alle de ansatte er veldig snille. Jeg takker Herren for at jeg kan bo i et så godt hjem der jeg vil leve mine siste år. Datteren min, Ilana, kommer ofte på besøk til meg, og fra tid til annen, kommer andre familiemedlemmer også.»

Les mer i lenkene under fra Kehila News og Ebenezerhjemmets nyhetsbrev.

Relaterte lenker
Relaterte dokumenter