Tu BiShvat - uten treplanting
Tu BiShvat betyr ganske enkelt “den 15. i måneden Shvat”. Det er en dag fyltmed glede som markerer trærnes nyttår. Ja, nettopp trærne slik at jøder i Israel skal kunne oppfylle Lovens krav om å legge tienden til side. Frukten som kommer før Tu BiShvat blir regnet til foregående år, mens den som kommer etter helligdagen, regnes som ny frukt. Men blant sekulære jøder blir denne lovbestemte hovedmeningen ofte borte.
Dagen feires med å plante trær og spise frukt – som landet vårt har så rikelig av - og slik sett er den både praktisk og velsmakende. Som undervisningstema kan Tu BiShvat av og til væreutfordrende. Dette året er for eksempel det siste i en sjuårig syklus i jordbruket som kalles “shemittah”, sabbatsår. Ingen trær plantes dette året, så helligdagen Tu BiShvat mangler en av sine vanlige gleder. Av og til kan det være vanskelig å forklare barn hvorfor man ikke skal plante trær, fordi det fordem er noe det er naturlig å gjøre denne dagen, og de vet også at det er nødvendig for Israels land. Men etter den Allmektiges plan trenger også landet å hvile og samle ny kraft, og lydighet mot Hans bud vil gi oss velsignelse.
Tu BiShvat er også en god anledning til å snakke om frukt. Til tross for at det er “shemittah” i år, så stanser ikke veksten av frukt, den utsettes ikke til neste år. Når vi leser Skriften, ser vi at det er dette Jesus forventer av oss: “Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer....” (Joh 15,16).
Bibelen taler mye om de troendes frukt, og om hvor viktig det er at denne frukten er synlig. I følge jødisk tradisjon er det på Tu BiShvat - som er den beste tiden til å bære frukt - at den
Allmektige dømmer trærne. Både Skriften og tradisjonen sammenligner Dagens medier bruker mange symbolske bilder for å selge PC'er, biler – ja, til og med medisin, til tross for at
nøkterne saksopplysninger ville vært mer enn nok for forbrukerne. Men andre ting må ofte uttrykkes i metaforer eller bilder. Trær for eksempel spiller en viktig rolle i Bibelen: fra Treet til kunnskap om godt og ondt i 1. Mosebok til Livets tre i Johannes' åpenbaring, og midt i Bibelen finner vi mandeltreet hos profeten Jeremia. I Daniels bok og i Salmene finner vi trær som mer symbolskeillustrasjoner – for ikke å glemme trærne i Jesu lignelser og i Paulus' undervisning om oliventreet.
Et av de grafiske symbolene som Caspari senteret ofte bruker, er et tre. Hvorfor? Hadde det ikke vært like overbevisende ganske enkelt å ha bilder av klasserom, bøker eller lærere på våre kurs? Er det ikke et overforbruk av bilder av planter og trær? Men det er noen biologiske fakta som ganske tydelig kan forbindes med utfordringer i Guds menighet i dag. Ingen forventer at det skal bli frukt på et tre som har fått røttene sine kappet av. Uten røtter: død. Slik vil det alltid være. Likevel finnes det kristne som tror at det ikke er nødvendig å kjenne kristendommens røtter. Erstatningsteologien overser det faktum at greinene som hungrer etter Gud, ikke får næring hvis det ikke er forbindelse til røttene.
Derfor må vi ha illustrasjoner som viser at røttene bærer greinene. Og derfor sørger Caspari senteret for undervisning om den kristne tros jødiske røtter. Vi trenger røtter, slik trærne gjør det.
Ikke bare er “røtter” et veldig klargjørende bilde; Paulus bruker også innpodings-temaet i Rom 11. Men hvor mange troende vet at hedningene ikke bare er innpodet for sin egen del, men for å velsigne det opprinnelige treet?
Sandra Teplinsky skriver i boka “Hvorfor stadig bry seg om Israel?”: I det gamle Midt-Østen var det vanlig når man dyrket en hage å gjenopplive et gammelt oliventre som hadde sluttet å bære frukt ved å pode en vill olivenkvist inn i det. Da kunne den friske sevjen fra det ville oliventreet få det gamle treet til å bære frukt igjen.
I Guds plan får alle del i velsignelsen. Likevel finnes det kristne som tenker at hedningene bare kan støtte den messianske bevegelsen økonomisk, men ikke selv
være virkelig og genuint til stede. Treet forteller oss noe annet. Begge parter trenger en ny enhet i Kristus. For mer enn ti år siden var jeg helt fersk somgrafisk designer på Caspari senteret. Jeg ble bedtom å lage en plakatserie om arbeidet vårt.
Andre store og viktige organisasjoner skulle også presentere sitt arbeid. Disse mettet de fattige, gravde brønner og menneskene med trær, og det betyr at Herren ser nøye også på vår frukt. Han ga oss alt som trenges for et åndelig fruktbart liv i Jesus Messias, og nå forventer han at vi skal bære frukt med flid: “Sett derfor all deres iver inn på å la troen føyes sammen med et rett liv, og det rette livet med innsikt, innsikten med selvbeherskelse, selvbeherskelsen med utholdenhet, utholdenheten med gudsfrykt, gudsfrykten med søskenkjærlighet og søskenkjærligheten med kjærlighet til alle”
(2 Pet 1,5-7).
Tu BiShvat kan minne oss på å granske hans gjerning i våre hjerter, og den frukt den skaper.
Av Rita Kontorovich, prosjektkoordinator på Caspari Center
