-

Å elske fienden

Man skulle tro at de som er kommet så langt at de har meldt seg på en forsoningskonferanse, ikke har særlige problemer med å møte dem fra ”den andre siden”…

De ble nok overrasket selv også, da det dukket opp fordommer og hat-følelser i møte med hverandres holdninger, kulturuttykk og flagg…

Å elske fiendenGruppebilde fra VaulaliFoto:BBBridgeBuilders (brobyggerne) har nylig avsluttet 10 intense dager i Norge, dvs. en forsoningsleir for unge israelere, palestinere og nordmenn. Her ble ikke noe feid under teppet. De utfordret hverandre og ble selv utfordret. De lekte, lyttet, danset, forsøkte seg på hallingkast, besteg Prekestolen, lo og gråt.

Undervisningen hjalp dem med perspektivene. Fellesskapet løftet dem sammen i bønn og lovsang. Tenk at dette er mulig, sa de alle som en. De kjente langt inni seg at de hadde fått en dyp kjærlighet til mennesker blant ”fienden”.

Palestineren Naseem kom til BridgeBuilders med mye indre motstand i bagasjen. Han har aldri hatt jødiske venner, har bare møtt soldater, og han har sett på dem og behandlet dem som okkupanter. Derfor har han også ved flere anledninger kastet stein på dem.

Etter å ha padlet i kano, gått sammen med dem til Prekestolen, og blitt kjent med dem på en helt annen måte fikk han nærmest et sjokk på en av gruppesamlingene. Da gikk det opp for ham at Angelica, gruppelederen hans, hadde vært soldat på den checkpointen nettopp i den perioden da han kastet steiner. Kanskje kastet han på henne? I hvert fall på dem hun jobbet sammen med.

Å elske fiendenFra israelsk kulturdagFoto:BBMen hvordan kunne hun finne på å være soldat og jobbe på checkpoint når hun trodde på Jesus? Det ble mange og lange prater. De delte, de lo og de gråt. Angelica selv innrømmer at hun ble provosert og såret over måten han omtalte soldatene på – men hun valgte å ikke gå i forsvar med en gang, men heller lytte. Det gjorde utrolig godt for ham at hun lyttet – og så ble det hans tur til å ønske å lytte til henne. Det ble et fantastisk fellesskap i denne gruppa, og de lærte å bli glad i hverandre og å ønske det beste for hverandres folk.  

Israeleren Avi forteller at før han kom til Norge hadde han ingen palestinske venner. Han har ment at de ikke har noen rett til å kalle seg palestinere og at det ikke finnes noe Palestina. Derfor ble han også provosert og nærmest kvalm da de tok fram det palestinske flagget under den palestinske kulturkvelden, og de brukte palestinaskjerf. Han orket knapt nok å delta i aktivitetene de la opp til.

Å elske fiendenFra palestinsk kulturdagFoto:BBMen etter hvert gikk det opp for ham at dette er en viktig del av identiteten til hans nye venner og at de ble såret av at han ikke respekterte dem. Avi gikk i seg selv, og ba dagen etter om tilgivelse for holdningen han hadde vist. Det satte palestinerne stor pris på. Sammen opplevde de et fantastisk åndelig fellesskap og en familiefølelse – flere av dem brukte akkurat det ordet – som de sjelden har opplevd selv blant sine egne.

”Jeg er imponert over hvor åpne disse unge har vært med hverandre. De har ikke alltid vært enige men de har lyttet og snakket på en utrolig ydmyk måte. Vi kan trygt slå fast at BridgeBuilders har vært en suksess!” uttaler prosjektleder Håvard Maurstad.

Ronit Kory arbeider til daglig i forsoningsorganisasjonen Musalaha og har deltatt på mange opplegg allerede, siden hun startet for et år siden. ”- Dette er det sterkeste jeg har opplevd”, sier hun. ”Så godt som alle har delt sterke vitnesbyrd om hva dette har betydd for dem og jeg kan se forandring hos dem. Det var godt å få så mange dager sammen – jeg opplever at dette virkelig har gått på dypet. Husk dem i bønn – når de nå er tilbake i hverdagen.”

I påsken 2013 skal den samme gruppen møtes til BridgeBuilders del II i Midtøsten. Men enda er ikke den delen finansiert – takk for at du vil bidra til å gjøre del II mulig!

Støtt BridgeBuilders: Gi din gave!

Les fyldig rapport og intervjuer i Misjonsblad for Israel Nr.4 | 1012