Jul vs Chanukka
Adventsstake eller chanukkia? Pepperkaker eller sufganiot? Engler eller dreidl? Dette er dilemmaer som muligens ikke er så aktuelle for deg hvis du er tradisjonell norsk kristen og vokst opp med å feire jul hvert år. Men er du jødisk og tror på Jesus, hva gjør du da når desember nærmer seg?
Går du til innkjøp av juletre og julegaver? Går du i kirken for å høre juleevangeliet? Eller tenner du chanukkiaen, leker med dreidl og spiser sufagniot og latkes? En kombinasjon, kanskje? Eller ingen feiring i det hele tatt?
Om man feierer eller ikke feirer jul som messiansk jøde, kommer selvfølgelig i stor grad an på hva som har vært tradisjonen i ens egen familie. Er man vokst opp med chanukia og dreidler, er det kanskje ikke så naturlig å bytte dem ut med juletreet. Og omvendt. Noen er vokst opp med en kombinasjon. Alex Lowy er en av dem. Han og kona er opprinnelig fra USA, men er nå bosatt i Israel. Jeg utfordret ham til å fortelle litt om sitt forhold til jul og chanukka.
Å ve Maria
-Alex Lowy
Nå er det juletid – hva skal en jøde da gjøre? Skal vi barrikadere oss i våre hjem, stenge døra og sikre den med kassevis av dreidler og sjokolademynter? Skal vi holde disse julesangerne unna med våre flammende Hanukka-staker?
Når jula nærmet seg, brukte jeg som barn å vente på at far skulle komme med sitt faste utrop på denne tida: ”Å ve Maria!” Det var hans presise svar på den uunngåelige strømmen av julesanger, deriblant den årvisse katolske sangen Ave Maria. Likevel passet det på et merkelig poetisk vis til situasjonen. Vi var en jødisk familie, som var fast forankret i både Hanukka- og julefeiring.
I årenes løp har jeg tatt meg i å argumentere for alle slags standpunkter – fra det kategoriske: ”Jula er en babylonsk fest for treet”, til den noe mer tilpassede holdningen: ”Se til å gi meg gløgg og pepperkaker!” Ettersom jeg nå er blitt noe eldre (30+), er jeg vel et sted midt imellom.
Jul og Hanukka har noen viktige fellesnevnere: Ingen av dem er nevnt i Bibelen som spesielt foreskrevet; begge har dype røtter i kulturelle tradisjoner og seremonier; begge vitner om Guds storhet og kjærlighet til menneskene; begge er det vanskelig å finne det historiske opphavet til.
Hvert år når vi feirer Hanukka liker jeg å gjenfortelle historien om makkabeernes overnaturlige store seier over Antiokus IV Epifanes. Men jeg forsøker å huske at dette ”olje-underet” er en fin historie om noe som kanskje – eller kanskje ikke – har hendt.
Hvert år når vi feirer jul, bruker jeg denne muligheten til å glede meg og takke Gud for at han sendte Messias til verden, - ”mennesket Jesus Kristus, som gav seg selv som en løsepenge for alle. Slik var hans vitnesbyrd da tiden var inne.” Men det er jo usannsynlig at Jesus ble født den 25. desember, - og jeg forsøker å la være å danse rundt juletreet og tilbe babylonske guder.
I dag skal jeg sveive i gang julesangene og tørke støv av fruktkake-oppskrifta; jeg skal pusse lysestaken og fylle opp lageret av fargerike lys. Snart blir naboene holdt våkne av lysglansen og duften av latkes, julekaker og gløgg. Så kommer det uunngåelige spørsmålet: ”Hvorfor feirer en hyggelig jødisk gutt som deg, jul?” Da skal jeg fortelle dem at Gud elsket oss så høyt at han sendte det sanne Lys til denne mørke verden for å gi oss frelse og frihet i ham.
Gjør alt til Guds ære
Om man da feirer jul eller chanukka eller begge deler kan det kanskje være passende å huske på følgende:
«Men enten dere spiser eller drikker, eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære!»
