Foto: One for Israel
Foto: One for Israel

Oppdaget at Jesus ikke var italiensk

-Her er det du må gjøre: Du må først klippe av deg alt håret. Du må bare bruke svarte klær. Du må ha på deg en hvit kappe. Du spiser bare kosher mat. Du må bli en vegetarianer. Du må se mot Jerusalem når du ber. Du må bare be på Hebraisk, og så må du spare til langt skjegg. Hvis du gjør alle disse kulturelle tingene, så vil du finne universets Gud.

Slik var det Mottel Baleston opplevde religionens krav for å oppnå kontakt med Gud og oppdage veien til frelse. Hvis han bare oppfylte en rekke utvendige, kulturelle kriterier, var det en sjanse for at han ville lykkes. Men Mottel var ikke fornøyd med den oppskriften. - Jeg tenkte at dette er jo galskap. At noen tror de kan tvinge deres kultur på Gud, og at Gud kommer til å bli imponert over hva du har på deg, hvilken retning du ser når du ber, over hva du spiser. Alle disse tingene. Det burde jo være motsatt! Hvis det fantes en Gud som det var mulig å komme i kontakt med, så burde han ha muligheten til å gjenkjenne meg uansett hvilken vei jeg stod eller hva jeg hadde på meg. Han var jo Gud.

En historie om det jødiske folk
Da Mottel vokste opp, forsto han det slik at jødene hadde én bibel, Tanach, og hedningene en annen, Det nye testamentet, og at disse var to vidt forskjellige bøker. Fordi de eneste personene han kjente som trodde på Jesus var de som gikk på den offentlige italienske skolen for katolikker, forestilte han seg at Jesus var italiensk. Så da han fant ut at han var jødisk, det kom som et sjokk. Deretter å få høre at Det nye testamentet var skrevet av jøder… ! Han kunne knapt nok tro det! Mottels forventinger til «de kristnes bibel» gjenspeilte det hans besteforeldre hadde fortalt ham, nemlig at det var en bok om hvordan man forfølger jøder, og at det var noe han burde holde seg langt unna. Og selvfølgelig, når man får beskjed om å holde seg unna noe, tar naturligvis nysgjerrigheten over og e er bare nødt til å se det. 

-Da jeg åpnet det nye testamentet, forteller Mottel, hadde jeg forventet å finne en håndbok om hvordan en forfølger en jøde. Mine besteforeldre hadde advart meg om at den ble skrevet av mennesker som drepte jøder. Det var det jeg hadde forventet å se, så da jeg åpnet den og begynte å lese en historie skrevet av jøder og som handlet om det jødiske folket, fikk jeg det ikke til å stemme.

Fascinert av Jesus
Mottel ble mer og mer fascinert av Det nye testamentet. Han gikk på biblioteket for å lese mer.

- Jeg så meg rundt først, jeg måtte være sikker på at ingen av vennene mine hadde sett meg ta en kristen bibel ut av hyllen. Jeg åpnet den, og den første setningen lød: “Dette er ættetavlen til Jesus Messias, sønn av David, sønn av Abraham.” De tre første menneskene jeg leste om i den kristne boken, var alle jødiske! Jeg var sjokkert. Da jeg fortsatte å lese, oppdaget jeg en historie om en jødisk mann som var født i en jødisk landsby, i et jødisk land, og som en dag gikk inn i en synagoge og annonserte at han var Messias.

Jo mer Mottel leste i bibelen, desto mer tiltrukket ble han av Jesus. Det var like vakkert som alt han noen gang hadde lest i hvilken som helst del av Tanach. Så da han kom til tro på at Yeshua - Jesus - var Messias, ble det klart for ham at det var det mest jødiske han kunne gjøre. Dette var ikke bare en forløper til folket, dette var den Ene som var lovet i Skriftene. Han leste kapittel 53 i boken Jesaja i Det gamle testamentet. Det var utrolig.

-Hvis en bare leser det kapitelet uten å tenke på at det står i Tanach, skulle en ha trodd at det var fra «den kristne bibelen», at dette helt klart handlet om Jesus. Men dette står altså midt i vår egen jødiske Bibel, forklarer Mottel.

En opprakt hånd
Da Mottel først kom til tro, turte han ikke å si det til faren. Dette var midt på 1970-tallet da det var masse guruer og kulter rund om, og faren var bekymret for at Mottel skulle bli en del av en eller annen obskur sekt og forsvinne, så han ventet i flere måneder før han klare å samle nok mot til å ta det opp. Da han endelig greide å fortelle hva som var skjedd, var faren svært skeptisk. Likevel ble han såpass nysgjerrig at han også begynte å lese om Jesus på egenhånd. Omtrent et og et halvt år senere, fortalte han faren om en fyr som hadde skrevet en av de bøkene han nettopp hadde lest, og at han skulle holde et foredrag i New York. Mottel lurte på om faren ville bli med. Han takket ja til invitasjonen og bestemte seg for å høre hva denne mannen hadde å si.

-En av de beste opplevelsene i mitt liv skjedde da, forteller mottel. Mens vi satt der hørte vi han som talte si: “Kan alle her som er jødisk og tror på Jesus rekke opp en hånd!” Jeg rakk selvfølgelig opp hånden min. Så snudde jeg meg og så at min far hadde gjort det samme! Jeg tenkte at han ikke helt hadde skjønt hva taleren hadde sagt. Jeg lente meg over og sa, - Pappa, han sa ikke at alle jøder skulle rekke opp hånden. Han sa ”kan alle jøder som tror på Jesus, rekke opp hånden.” Min far så bort på meg og sa, “Ja, jeg hørte hva han sa.”

-Avgjørelsen om å begynne å tro på Jesus som Messias var ikke bare et impulsivt og forbigående innfall, det var ikke bare nok en fase i livet som etter hvert ville gå over. Jeg kunne se forandringer i meg selv som jeg skjønte umulig kunne være på grunn av min egen viljestyrke. Jeg hadde på en måte kommet i kontakt med en sannhet som angikk mitt folk. En sannhet som var sterk og gjennomtrengende.

 

Oversatt/tilrettelagt av Daniel Wootton