Cafèen med det rare i

Ny jødisk cafe åpnet i Oslo, bli med Misjonsblad for Israel når vi drar på besøk!
Cafèen med det rare iFoto: Foto:DNI/Guro KvakestadSMILENDE INNEHAVER Janne Jaffe hesstvedt er den fødte cafedriver.
Cafèen med det rare iFoto: Foto:DNI/Guro KvakestadINNBYDENE Cafeens inngangsparti oppfordrer absolutt til nærmere bekjentskap
Cafèen med det rare iFoto: Foto:DNI/Guro Kvakestad I VINDUSKARMEN Bare et lite utvalg av de forskjellige kunstgjenstandene som er til salgs
Cafèen med det rare iFoto: Foto:DNI/Guro Kvakestad GJESTEBOK Her kan de besøkende skrive en liten hilsen
Cafèen med det rare iFoto: Foto:DNI/Guro Kvakestad HUMOR andres "ulykke" er også en form for lykke

«Jødiske café åpnet i Oslo» stod det i nyhetsmailen. Hmm. Dette måtte jeg sjekke ut. Det er ikke hver dag noen åpner en jødisk café i Oslo. Og jeg har alltid vært flink til å prøve ut nye kaffe-steder, så dette kunne ikke bli noe unntak. Min kollega og jeg tar turen til Oscarsgate 54.

Cafeen er like innbydende som på bildet i nyhetsmailen, med en liten sitteplass rett ved inngangen, innredet med saueskinnsfeller og varmende stearinlykter. I minus 20 frister det likevel mer å gå inn, så vi hutrer oss inn i varmen, hvor det lune inntrykket forsterkes.

Innredningen er det motsatte minimalistisk – her finner vi møbler både fra bruktbutikk, antikvitetshandler og finn.no, i tillegg til klær, interiørartikler, servise og kunst, litt nytt, litt gammelt, i skjønn forening. Det meste er til salgs, bortsett fra det antikke kassaapparatet, kanskje. Kaffe er selvfølgelig også til salgs. Og verdens beste eplekake. Innehaver Janne Jaffe Hesstvedt forklarer at den er laget etter farmors oppskrift – som er en godt bevart hemmelighet.

I UNDERTØYAVDELINGEN Janne, skjønner jeg fort, er et kapittel for seg. Det slår meg at hun må være den fødte cafédriver. Et mer sosialt og sprudlende vesen skal du lete lenge etter. Hun forteller ivrig om cafeen og dens tilblivelse.

-Den er egentlig et resultat av tre års tankegang. Jeg har alltid hatt et ønske om å starte en cafe, men har ikke fått anledning før nå. Jeg har erfaring med salg og markedsføring, så det kommer godt med nå. Da jeg var ung, jobbet jeg i undertøyavdelingen på Domus. Da en dame spurte meg hvor hun kunne få tak i c-cup, henviste jeg henne til servise-avdelingen. Da ble jeg forfremmet til salgsavdelingen, forteller Janne og ler høyt.

HJELPER VANSKELIGSTILTE Jeg lurer på hva som var i lokalene før caféen.

-Her var det tannlegekontor, forteller hun. Jeg jobber fortsatt med salg av tannlegeartikler, men av forskjellige årsaker måtte jeg gå ned i stillingsprosent. Det var da tanken på café dukket opp igjen. Samtidig ønsket jeg å gjøre noe meningsfylt for andre, så jeg bestemte meg for at overskuddet skulle gå til organisasjonen WIZO (Women International Zionist Organisation), som hjelper vanskeligstilte kvinner og barn. Det å kunne hjelpe noen samtidig som jeg gjør noe jeg liker, er en god kombinasjon, smiler hun.

MÅ BRY OSS Jeg ser meg rundt i caféen og oppdager at det er et hjertemotiv som går igjen på mange av kunstgjenstandene. Janne forklarer at hun bevisst har valgt dette motivet og flere kunstnere hun kjenner har blitt inspirert til å lage bilder med samme motiv.

-Jeg vil vise at vi må bry oss. Nå er det nesten ingen som vil forplikte seg til noen ting, som vil stille opp for andre. Derfor lar jeg overskuddet gå til WIZO, og derfor har jeg dette hjertemotivet.

Hun på sin side får hjelp fra folk på den israelske ambassaden, som støtter opp om caféen ved å bake eller stå bak disken noen timer.

-De på ambassaden stiller gjerne opp med å kjøpe inn matvarer, kosher selvfølgelig, og hjelper meg å bake. Varene kjøper vi i en vanlig matvarebutikk.

JØDISK -Du profilerer caféen tydelig som jødisk, du er ikke redd for at den eller du skal merke antisemittiske tendenser?

-Nei, akkurat der har jeg ingen skrupler, sier hun. Jeg kan ikke gjemme meg bort bare fordi jeg er jødisk. Mine besteforeldre levde et tilbaketrukket og anonymt liv. I 1896 kom mine oldeforeldre til Norge fra Vilnius og bosatte seg i Fredrikstad. Mine besteforeldre bosatte seg etterhvert i Moss og startet en hanskebutikk der. Senere flyttet de til Sinsen i Oslo og startet et denatlfirma der sammen med sin far i 1930. Han hadde en slik kremmerånd i seg som jeg nok har arvet litt av.

-Min morfar Bernhard Jaffe ble tatt i 1942 og sendt til konsentrasjonsleir, fortsetter hun. Han overlevde og kom tilbake tre år senere. Da fikk han kr 200,- i erstatning. De opplevde jo holocaust, så tidene var annerledes da. For meg som tredje generasjon etter holocaust, er det en seier at caféen er på plass og går godt.

Samtidig forteller hun om opplevelser som både hennes mor og hennes datter har måttet tåle:

-Fremdeles etter 2.verdenskrig fikk min mor høre 'jødesvin' slengt etter seg. Og etter 11.september var det ikke helt lett for datteren min å være jødisk på skolen. Så tendensene er der enda. Men tredje generasjon tar nok litt mer tak i ting.

UTVIDER Det er tydelig at Janne har tatt tak i ting. Det skal en driftig person til for å starte café fra bunnen av. Og planen er å utvide. Foreløpig kan hun bare selge kaker og kaffe og te fordi hun ikke har fått installert et storkjøkken riktig ennå. Men når det er på plass, blir det både baguetter og paier og salater og supper, alt på jødisk og israelsk vis. I tillegg skal et eget rom innvies til en kunstutstilling.

-Jeg har flere kontakter både her og i Israel som gjerne vil stille ut hos meg. De bildene dere ser her nå er stort sett fra norske kunstnere. Bortsett fra disse da, sier hun og peker på noen bilder rett over kassaapparatet. Har dere hørt om Michal David? Hun er nokså kjent i Israel, jeg kommer til å stille ut mer av hennes arbeider.

Kombinasjonen kunst, antikk, brukt og kaffe latte med verdens beste eplekake er ikke å forakte. Eplekaken smaker sikkert  helt ok til espresso også. Eller en mocca. Eller en helt vanlig svart kaffe. Oscarsgate 54 anbefales uansett på det varmeste!