Forankring og fornying

Til tider skulle jeg ønske at jeg var en ørn. Denne fuglen med de store vingene, det skarpe blikket og det uendelige overblikket. Det ville være både godt og avklarende om vi kunne se verden og egen virkelighet i fugleperspektiv.

• Hvor mange spørsmål ville ikke da blitt avklart?
• Hvor mange strategier og veivalg ville ikke da gitt seg selv?
• Hvor mye lettere ville det ikke da bli å orientere seg mot det mål vi ønsker å nå?

En av de bibelske forfattere sammenlignes ofte med en ørn. Kanskje er det nettopp evangelisten Johannes sitt perspektiv og overblikk som er grunnen. Han gjenforteller ikke bare Jesu liv og gjerning, men gir Messias-fortellingen et frelseshistorisk perspektiv: Han ser bakenfor verdens skapelse, og starter med de samme ordene som 1. Mosebok: ”I begynnelsen”. Og han ser frem mot fullendelsen og avslutter Bibelens boksamling med han som sier: ”Ja, jeg kommer snart. Amen”. Etter at følgebrevet til de syv menighetene er ferdig skrevet, formidler Johannes sitt syn: Fire vesener står rundt Guds trone i himmelen. Blant løven, oksen og ham som har menneskeansikt, finner vi også ørnen, men da lik en ørn i flukt. Den har øyne både rundt om og under vingene, heter det. (Åp.b. 4,7 f) Evangelisten er imidlertid opptatt av at han som sitter på tronen er den samme som steg inn i vår verden og lot seg døpe på jordklodens laveste sted. Jesus fra Nasaret er Guds Sønn og Guds Lam, Herre og forsoner, sann Gud og sant menneske, Israels Messias og verdens Frelser.

Selv om vi lever på jorden med begrenset utblikk, ønsker vi å leve i dette perspektivet. Også vi vil si med Johannes: Det er mye som kan skrives og sies om Jesus. ”Skulle alt skrives ned, hver enkelt ting, tror jeg ikke hele verden ville romme de bøker som da måtte skrives.” Men: ”Vi vet at hans vitnesbyrd er sant!”

Det er vitnesbyrdet om Jesus Messias, den korsfestede og oppstandne, Israels og verdens frelser vi er betrodd å forvalte. Det er ikke vår mening, vår religion, vår tro, vår kultur som skal pådyttes et annet folk, men det er den jødiske Jesus sine egne ord og handlinger, ja, hele det jødiske persongalleri i Bibelen og deres budskap, som skal formidles tilbake til det folk vi fikk det fra. Evangeliet er ”for jøde først”.  I denne johanneiske tradisjon vil Israelsmisjonen stå, han som også sammen med sin kollega møter det jødiske lederskap med følgende utsagn:
”Vi kan ikke la være å fortelle om det vi har sett og hørt” (Ap.gj.4,20)

1. Løft blikket – Se oppover
Hovedtema for dette Landsmøte er ”Løft blikket”. For de fleste av oss (de som ikke bare går og ser ned på sine egne tær), betyr det å løfte blikket oppover. Kanskje er det likevel godt at vi ikke er ørner. For ørner i sin flukt på jakt etter et nytt bytte eller nytt mål, mangler evnen til å se oppover, til tross for sitt overblikk. Konsentrasjonen er fokusert på det som er under og utover.

1.1. Å løfte blikket oppover innebærer erkjennelse av svakhet og ydmykhet. Det er bare én som har overblikket; Herren selv. Vi andre er kalt til å søke Herren i vårt liv og vår tjeneste. Misjonens handlinger og misjonens resultater er derfor ikke vårt verk eller vår prestasjon, men det er Guds handling gjennom oss. Vi er redskap i Guds misjon; i hans store plan for Israel og verden.

I vår profesjonalitet og kompetanse er det lett å tenke at det er vi som driver misjon, ofte ledsaget av bønnen: Herre hjelp oss å … (underforstått: Herre, hjelp oss å utføre det vi ikke klarer selv. Herren blir en ressurs i nøden, et reservehjul når vi punkterer). Visst vil Israelsmisjonen vektlegge både kvalitet og kompetanse, kunnskap og kreativitet i vår virksomhet, men vi gjør det samtidig i bevisstheten om at det er Herren som gir vekst. Det er han som kan fylle alt i alle.

Den gamle Obadja (du kjenner sikkert boka hans?) minner edomittene på deres hovmod når han sier: ”Ditt hjertes hovmod har narret deg. Om du bygger høyt som ørnen, ja, legger ditt rede blant stjernene, så vil jeg styrte deg ned derfra, lyder ordet fra Herren (Obad. 3-4)

Løftet blikk er tegn på rett ydmykhet.

1.2. Men løftet blikk er også et tegn på bønn.
Jeg vet ikke hvorfor vi i vår tradisjon alltid må bøye hodet og helst se triste og sørgmodige ut når vi ber. Bønn handler selvsagt om klage og nødrop, men det handler også om takk og lovprisning. Derfor kan vi løfte både håret, hodet og hendene mot ham som venter på og lenger etter oss, både vårt rop og vårt tilsvar. Vår klage og vår lovprisning.

Bønn skal og må være en bærebjelke i alt vårt arbeid. Derfor heter det også i vår overordnede strategiplan: DNI vil være en Bibel- og bønnebevegelse som oppfordrer til studier av Den hellige skrift og forbønn for det jødiske folk og misjonsarbeidet (§5.2). Vi ser det videre som et hovedmål å skape et sterkere engasjement for det jødiske folks frelse blant annet gjennom organisert bønnetjeneste (§ 6.1)

1.3. Et løftet hode forteller også om forventning.
Du har kanskje hørt historien om mor og datter som var ute på tur sammen, og møtte hest og kusk som kom kjørende. Datteren ser på hesten og henvender seg til mora med følgende spørsmål: Er den hesten kristen? Hvorfor spør du om det, undres mora. Jo, svarer jenta, den henger slik med hodet når den går.

Israelsmisjonen består ikke av hengehoder. Riktignok kunne vi ofte ønske oss større fremgang og bedre resultater. Men det finnes ingen annen misjon som har slike fremtidsperspektiver over seg som nettopp Israelsmisjonen. Hele Israel skal bli frelst, minner Paulus oss om, og knytter også Israels frelse og Jesu gjenkomst tett sammen. Samtidig vet vi at Jesu gjenkomst ikke bare varsles av en jødisk vekkelse, men også av trengselstider og vanskeligheter.

Det jødiske folk vil møte motstand og trusler. Det er ikke mange dager siden et leserinnlegg i Stavanger Aftenblad beskyldte amerikanerne for ”å være  systematisk hjernevasket av amerikanske jøder og konservative kristne”, eller at ”USA er blitt et gissel for Israel, trukket ned i en moralsk gjørme, en etisk katastrofe, skapt av israeljødene” (Klassisk antisemittisme). Også Jesus-troende jøder må forvente sterkere motstand fra religiøse grupper innad i sitt eget folk, og den teologiske pluralisme i den vestlige kristne kirke vil også føre til omtolking og motstand mot misjon og Bibeltroskap.

Vi forventer derfor ikke at fremtiden blir lett. Likefullt er det midt i en slik situasjon Jesus oppfordrer sine disipler til å rette seg opp og løfte hodet. For dette innebærer at forløsningen og fullendelsen er nær. (Luk.24,28)

2. Løft blikket – Se bakover
Mange vil mene at norske misjonsorganisasjoner er mer opptatt av fortidens gullalder enn fremtidens utfordringer, med det resultat at en fort blir bakstreverske, lite fremtidsrettet, lite utviklingsorientert og lite villig til omstilling.

Israelsmisjonen er stolt av å ha et bakspeil. Vi trenger, kanskje mer enn noen annen organisasjon, bevissthet omkring vår fortid og vår forankring både i møte med det jødiske folk (bokens og kulturens folk) og en postmoderne norsk virkelighet. ”Forankring” er derfor ett av de to hovedstikkordene i vår strategiplan

2.1. En av våre biskoper sa for en tid siden at det lukter Bibel av Israelsmisjonen. Det er kroppslukt vi gjerne sprer, og som vi er stolte av. Derfor legger vi også vekt på forkynnelse og undervisning (§ 5.1), der nettopp vår bibelsk-jødiske arv er vårt kjennetegn. For oss det er viktig å understreke at Bibelen ikke primært er en norsk bok. Selv om hele Skriften er en guddommelig og autoritativ åpenbaring, er den formidlet av mennesker i en annen tid og med en annen kultur. Derfor må vi etter beste evne tolke og forstå Skriften originalt (i sin opprinnelige sammenheng), før vi kan anvende den inn i vår egen.

Det er populært sagt at Jesus ikke var kristen. Han var jøde. En slik spissformulering har i vår sammenheng vært brukt også av vår ungdomsbevegelse for å tiltrekke oppmerksomhet om Israelsmisjonens store sak. Det er selvsagt en umulighet å hoppe bukk av 2-3.000 år, men den jødiske historiebevissthet og tolkningstradisjon kan også bidra positivt til vår egen Skriftforståelse. Ikke minst er det berikende for vår egen tro og en utvidelse av evangeliets horisont når de jødeiske symboler og tradisjoner knyttet til bibelske fester også kan anvendes inn i ikke-jødiske sammenhenger. Dette sier vi, vel vitende om at mange av de jødiske tradisjoner er etter-bibelske, og delvis også påvirket av den kristne historie. Vi snakker altså ikke bare om kristendommens jødiske røtter, men også jødedommens kristne røtter – et tema nyere forskning har rettet et særlig blikk mot. Kanskje kan dette også åpne opp for en tettere dialog mellom jøder og kristne, der den kristne tro og misjon ikke bare oppleves som en trussel mot det jødiske

I vår strategiplan er det formulert en målsetting om at vi vil bidra til fornyelse av den kristne kirke i Norge gjennom fokus på troens jødiske røtter og Skriftens opprinnelige kontekst. Dette vil vi formidle både gjennom forkynnelse, undervisning og fellesskapsformer, samt i nærkontakt med jesustroende jøder. (§ 6.1.)

2.2. Den Norske Israelsmisjon er sprunget ut av pietismens og herrnhutismens vekkelsestradisjon. Samtidig har vi gjennom historien hatt nær kontakt med det teologiske fagmiljø. Riktignok var det en viss spenning mellom fedrene som stiftet Israels Venner i Stavanger (1844) og den teolog-dominerte Christianikomitéen i hovedstaden. Men Herren har utstyrt vår kropp med to føtter, og vi trives godt med en fot plantet i hver av disse teologiske tradisjoner.

Derfor heter det flere steder i vår strategiplan at vi vil være en kompetanseorganisasjon både innen missiologi, Israelsteologi, jødisk historie og kultur og de jesustroende jødenes situasjon (§ 4). En krevende målsetting, men vi har allerede bygget en god grunnvoll gjennom kompetante medarbeidere, utbredt kontaktnett og Caspari senter i Jerusalem.  Samtidig vil vi kjennetegnes som en evangelisk misjonsbevegelse med basis i den lutherske bekjennelse og Lausannepakten – en ny formulering som vi gjerne tar inn i misjonsjubileumsåret 2010.

3. Løft blikket – Se utover
Løft blikket. Det handler om å se oppover og bakover, men selvsagt også om å se utover. Den Norske Israelsmisjon ønsker å være en organisasjon med vidsyn.

Med våre to øyne ser vi både det jødiske folk og den verdensvide kirke. Det høres kanskje voluminøst ut, vurdert ut fra organisasjonens størrelse, men gjennom samarbeid og nettverksbygging tror vi at vi kan nå lenger enn det vi makter alene. Derfor heter det at vi vil søke internasjonale allianser for å styrke misjonsarbeidet blant jøder (§ 6.2) Det er Mesterens egen oppfordring vi ønsker å følge, han som sa: ”Løft blikket og se på markene. De står alt hvite mot høst” (Joh. 4,35). Dette sa han, selv om det var fire måneder til innhøstning, og derfor egentlig såtid.

Bli med i Israelsmisjonen og få et fantastisk utsyn!

3.1. Den Norske Israelsmisjon har siden 1949 hatt hovedfokus på arbeid i staten Israel. Det vil vi fortsette med (§ 5.3). Samtidig vet vi at 50% av den jødiske befolkning befinner seg andre steder i verden, noen av dem også i Norge. I de siste årene har Israelsmisjonen styrket sitt arbeid gjennom prosjektstøtte og samarbeidsavtaler både i India og Øst-Europa. Gjennom Lausanne-bevegelsens nettverk møter vi samarbeidsorganisasjoner og jesustroende jøder i mange land for å drøfte felles strategier og samarbeid.  I årene fremover ønsker vi derfor større mobilitet og geografisk bredde i vårt misjonsarbeid ute, med særlig fokus på Europa (§ 6.2). At Landsmøtet dette året har representanter fra den voksende messianske bevegelse i Tyskland understreker dette.

Frankrike er det land i Europa med flest jøder. Et optimistisk tall anslår den jødiske befolkningen til 750.000, både med sefardisk og askenasisk bakgrunn. Vi vet at evangeliske kirker står svakt i dette landet og at det er liten misjonsvirksomhet rettet direkte mot jøder. Det utfordrer også Den Norske Israelsmisjon.

3.2. Den antijudaistiske arv har dessverre fortsatt gode livsvilkår i mange kirker, ofte forkledd som anti-israelisme. Samtidig ser vi også, både fra kirkens høyre- og venstreside, at misjon blant jøder angripes. Fra deler av dispensasjonalistisk kristensionisme hevdes det at tiden for Israel ennå ikke er kommet, og at misjon derfor er unødvendig og splittende. Fra den liberale teologi oppleves tradisjonell misjonsvirksomhet som maktovergrep, eller at jødene har sin egen vei til Gud.

Vårt svar er selvsagt at Jesus er den jødiske og eneste vei til frelse. Samtidig må også jøder møtes med respekt og ydmyket, ikke minst på bakgrunn av den kristne historie overfor jødene. Derfor vil Israelsmisjonen søke å påvirke den verdensvide kirke, både nasjonalt og globalt, i deres teologi om Israel og det jødiske folk, og deres misjonsansvar overfor jødene (§ 6.3), blant annet ved å peke på at kirken ikke er fullstendig uten de jesustroende jødenes nærvær med sitt særpreg og sin identitet. 

4. Løft blikket – Se fremover
Vi har sett oppover, bakover og utover. Finnes det flere retninger? Ja, nedover, men det har vi valgt å glemme. Det handler jo om å løfte blikket. Men med løftet blikk ønsker vi å se fremover, og vandre fremtidsrettet mot det mål vi har satt.

Vår strategiplan peker på flere mulige fremtidsbilder både for samfunnet, kirke og kristenliv, misjon og organisasjon. Men den peker også på verdier, veivalg og strategier i møte med omgivelser i stadig raskere endring. Jeg vil derfor peke på noen valg vårt landsstyre har gjort for å gjøre Israelsmisjonen til et viktig og tjenlig redskap i Guds misjon.

4.1. Det er hevdet at Israelsmisjonen har to handicap i navnet sitt: Israel og misjon. I mange sammenhenger er nok dette rett. Men la oss heller snu på det. La oss være stolte over at vi bærer både Israel og misjon i navnet vårt. Vi vet at ”Israel” for oss primært betyr det jødiske folk; ikke den jødiske stat. Samtidig kan det jødiske folk og den jødiske nasjon ikke adskilles. Både folkets historie og identitet, noen vil også si trygghet, er knyttet til landet. Israelsmisjonen er derfor en Israelsorganisasjon i flere henseender. Vi er ikke kalt til et forsvar for en israelsk statsmakt, men vi er kalt til å vise solidaritet med det jødiske folk. Det innebærer også et behov for å ta til motmæle mot anti-israelske uttalelser og handlinger, som til tider også kan være fordekte anti-jødiske holdninger.

Når kirkelige uttalelser om situasjonen i Midtøsten i balansens navn ikke kan si noe positivt om staten Israel eller dens betydning for det jødiske folk, uten et ”men”, er det i realtiten en diskriminering av den jødiske nasjon, og et valg om å benytte andre kriterier for å bedømme Israels politikk enn andre nasjoners.

Mange vil nok, midt i sin Israelskritikk, understreke at en er Israelsvenn. Det kan være god indremedisin, men fungerer ikke alltid like bra som overbevisende argument utad. For vennskap er ikke noe en velger, men noe som skapes gjennom gjensidig og vedvarende tillitsforhold. Det har Israelsmisjonen også lært som misjonsorganisasjon. I de fleste jøders bevissthet uttrykker ikke misjon vennskap, selv om vi helt fra starten i 1844 har kalt oss ”Israels Venner”.

4.2. Men Israelsmisjonen er en misjonsbevegelse, der proklamasjon av evangeliet inngår. Det er dessverre gjennom historien bygget mange lydtette murer og skott som gjør at evangeliet ikke blir hørt, selv om det er forkynt. Vårt svar er ikke nødvendigvis å rope høyere, men snarere å rive ned murene gjennom dialog, trosforsvar (apologetikk) og aktiv solidaritet. Ikke minst i møte med jøder er dette viktig. Derfor heter det også i vår strategiplan at vi vil styrke relasjonene til det jødiske miljø, særlig i Norge, og søke fellesskap om konkrete oppgaver (§ 6.4)

Dette er ikke til hinder for at vi samtidig ønsker å presentere evangeliet om Jesus Messias, ikke med tvang, men med respekt og ydmykhet. Det gjør vi sammen med jesustroende jøder og i den overbevisning at Jesus er Israels Messias. Hvis han ikke er Israels Messias, er han heller ikke verdens frelser.

4.3. Misjon i dag handler likevel om mer enn å stille seg opp på gatehjørnet med en bunke traktater. Begrepet ”holistisk misjon” er etter hvert innearbeidet i vårt vokabular, og innebærer et helhetlig kristent ansvar for menneskets kropp og sjel. Diakoni og evangelisering inngår begge som viktige sider ved misjonsarbeidet, og Bibelens etiske krav, både på det individuelle og samfunnsmessige området, må også komme til uttrykk gjennom misjonsorganisasjonenes arbeid.

Derfor heter det også i vår strategiplan at vi vil arbeide for en helhetlig misjonsforståelse som uttrykker vårt ansvar både for menighet og samfunn, menneskers fysiske og åndelige behov, diakoni og evangelisering.

4.4. Vi ønsker at Israelsmisjonen i tiden fremover også skal kjennetegnes som en forsoningsbevegelse. Vårt budskap og vår forkynnelse er selvsagt at Gud for Jesu skyld er en forsonet Gud. Dette får også konsekvenser for hvordan vi forholder oss til hverandre.

Paulus nevner i Efeserbrevet (2,11 ff) at Jesu forsoningsverk også innebærer at jøder og ikke-jøder er forenet i et felles gudsfolk. Vi ønsker at dette skal få synlige og praktiske konsekvenser. Samtidig som vi ønsker å støtte og styrke de jesustroende jødene og den messianske bevegelse i deres selvstendighet, jødiske identitet og trosutøvelse (§§ 5.3 og 6.2), vil vi arbeide for en sterkere relasjonsbygging mellom den messianske bevegelse og den verdensvide kirke (§ 6.3).

For vårt vedkommende handler selvsagt forsoning seg også om forholdene i Midtøsten. Den sterke immigrasjonen til Israel de siste årene innebærer nye kulturelle og sosio-politiske spenninger, noe som også preger menighetslivet. Samtidig lever Midtøsten videre med den (eller de) israelsk-arabiske konflikter, særlig fokusert gjennom den israelsk-palestinske konflikten. Dette påvirker også de kristne i området. Israelsmisjonen har valgt et fokus på forsoningsarbeid mellom messianske jøder og palestinske kristne. Dette har i særlig grad kommet til uttrykk gjennom samarbeidsprosjektet Bridgebuilders, men også i vårt øvrige samarbeid med lokale organisasjoner i området (Musalaha, Bibelselskapet og Studentlagsbevegelsen).

De svart/hvitt tegningene som presenteres i media av situasjonen i Midtøsten er ofte fortegnende og tabloide. En ”for-mot-tenkning” holder oss fast i våre skyttergraver der fiendebilder opprettholdes og delvis dyrkes.

Ivar Medaas sa om seg selv at han var så skjeløyd at han så i kryss over nesen, og dermed nærmest kunne se seg selv i nakken. Vi har vel ikke akkurat en slik synsradius, men vi understreker gjerne at DNI er kropp / organisme – ikke bare en organisasjon, og dermed også skapt med to øyne. Vi mener det er viktig og nødvendig i en tid da mange er enøyde (noen vil kanskje til og med si blåøyde) enten en kaller seg palestinavenn eller kristensionist. Vi mener det både er mulig og nødvendig å fastholde en sterk Israelskjærlighet samtidig som vi viser omsorg for våre palestinske søsken.

Vi er glade for at vi på dette landsmøtet kan presentere et spennende produkt fra dette arbeidet, boka ”Brobyggere”. Boka understreker at fordommer kan bearbeides og fiendebilder brytes når mennesker møtes, deler sine historier, våger konfrontasjon og deler følelser, opplevelser og fakta. Kanskje kan vi som står litt på utsiden våge å reise de vanskelige spørsmålene, selv om svarene må vokse frem i deres egen midte.

Vi tror at forsoning mellom søsken, på tvers av mange skillelinjer, også vil være et sterkt vitnesbyrd inn i de miljøer og samfunn mennesker lever sitt daglige liv. Jesus ber selv om at hans disipler må være ett, slik Faderen og Sønnen er ett, for at verden skal tro (Joh. 17,21)

4.5. I alt det vi har nevnt, ønsker vi å bygge en organisasjon som kan tjene den visjon og de målsettinger vi setter fokus på. Organisasjonen med dens strukturer og ordninger er ikke hellig. Den er ikke målet, men middelet. Nettopp derfor vil vi arbeide med organisasjonsutvikling. La meg derfor avslutningsvis peke på noen utviklingstrekk og valg:

• a) Vi vil bygge en organisasjon som ivaretar nærhet mellom misjonsarbeidet og den enkelte giver. Denne nærhet har blant annet vært ivaretatt gjennom en desentralisert og demokratisk styringsstruktur og omfattende møtevirksomhet der representanter for misjonen har møtt givere, forbedere og støttespillere. Møteformer og møteplasser er i endring, samtidig som verden er blitt mindre. Vi kjenner snart flyktningen fra Somalia eller filmstjernen i Hollywood bedre enn vi kjenner naboen på andre side av gata.

• b) Vi vil ivareta muligheten for det personlige og fysiske møtet, men samtidig ta i bruk moderne teknologi med de muligheter den enkelte   medlem og støttespiller har til å hente informasjon direkte fra misjonsarbeidet inn i sin egen stue gjennom PC og TV-skjerm på det tidspunkt en selv ønsker.

• c) Vi vil utvikle en nettverksbasert organisasjon som gjør det mulig for enkeltpersoner, grupper, menigheter og organisasjoner å søke tilknytning til vår organisasjon og kanalisere sitt engasjement for det jødiske folk gjennom oss. Den Norske Israelsmisjon mener alle kristne bør ha et engasjement for å dele evangeliet med jøder. Det er derfor viktig for oss å bygge nettverk og strukturer som gjør at vårt budskap blir hørt, kjent og etterlevd også i nye menigheter og forsamlinger som dannes.

• d) Selv om Israelsmisjonen vil være en organisasjon for alle kristne, vil vi ha særlig oppmerksomhet på familier og ungdom. Vi ønsker å vektlegge en familievennlig profil både på regionale og nasjonale arrangement. Vi er takknemlig og glad for den positive utvikling vi ser i return2sender, og det omfattende nettverk vår ungdomsavdeling har bygget opp. Dette arbeidet vil vi som organisasjon støtte og styrke i tiden fremover, blant annet ved å tilrettelegge et bredere tjenestetilbud for ungdom både i Israel og Norge.

• e) Økonomi og penger er viktig i alt misjonsarbeid, men det er først og fremst de menneskelige ressurser som er vår viktigste kapital. Derfor vil vi satse sterkere på opplæring og oppfølging av medarbeidere, både i lønnet og ulønnet tjeneste. Vi ønsker å engasjere flere frivillige som DNI-ambassadører til aktiv tjeneste i misjonen og til et mangfold av oppgaver.

Alle mennesker som vi kommer i kontakt med, eller som kommer i kontakt med oss skal møte en utfordring til engasjement og involvering. Ingen skal være uberørt etter et møte med Israelsmisjonen, enten det er første eller femtende gang. De som er berørt, er også de som kan berøre andre. Derfor utfordres vi alle til økt engasjement og sterkere involvering. For Den Norske Israelsmisjon er ikke generalsekretæren eller landsstyret. Det er deg og oss i fellesskap. Sammen er vi utsendinger for Jesus Messias og ambassadører for den organisasjonen Jesus må sies å ha vært særlig aktiv i under sitt liv på jorden: israelsmisjonen.

Det handler om forankring og fornying.

6. Avslutning
Tenk om jeg kunne vært en ørn, med skarpt blikk og stort overblikk, med luftige svev, men samtidig evne til å nå målet raskt og presist. Omtrent slikt startet denne talen, men vi ble vel fort hentet ned på jorda, med god hjelp fra Obadja.

Vel, det finnes et ”ørnevers” til i Bibelen, nemlig i det kapittelet som innleder andre del av Jesajaboka. Kapittelet innledes med en utfordrende og direkte misjonsappell i møte med Jerusalem og det jødiske folk, som like gjerne må bli Israelsmisjonens motto som Den Internasjonale Kristne Ambassades:

”Trøst, ja trøst mitt folk, sier deres (Israels) Gud.

Tal vennlig til Jerusalem og rop ut til henne at hennes strid er endt og hennes skyld betalt.” (Jes.40,1-2)

Kapittelet avsluttes med følgende oppmuntring:

”De som venter på Herren får ny kraft;

De løfter vingene som ørnen,

De løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette.” (Jes. 40,31)

Kjære venner:
Løft blikket!

Vent på Herren!

Løp videre med evangeliet – tilbake til det jødiske folk!