Løft blikket!
Israel er mer enn et tiltrekkende landområde i Midtøsten, og mye eldre enn den moderne staten. Israel er det gamle hedersnavnet på det jødiske folk. Derfor valgte også Israelsmisjonens pionerer og grunnleggere så tidlig som 1844 å kalle seg ”Foreningen af Israels Venner”.
Den Norske Israelsmisjon ønsker fortsatt å være venner av Israel, både landet og folket. Det er et ønske vi deler med majoriteten av evangeliske kristne i Norge. Et slikt vennskap gir seg ulike utslag, men noen sider ved et vennskap kan ikke unndras.
For oss betyr det at vi vil videreføre pionerenes ”lyst til at gjøre vel imod Herrens Brødre efter Kjødet”. Den praktiske solidariteten, humanitære støtten og diakonale kjærlighetshandlingen vil alltid være Israelsmisjonens følgesvenn og kjennetegn i møte med det jødiske folk. Kampen mot antijødiske holdninger, hjelp til vanskeligstilte immigranter i Israel, rådgivning og omsorg til familier som sliter med rusproblem er noen av de områder vi er engasjerte på. Vi er særlig glad for at vi kan stå sammen med både jøder og andre kristne i mye av dette arbeidet.
For enkelte kristne synes vennskap med Israel å innebære fiendskap mot Israels naboer. Eller motsatt: Kjærlighet til palestinere resulterer i fiendtlige holdninger til og demonisering av Israel. Begge holdninger er både ubibelske og destruktive. Staten Israel må være et trygt hjem med like rettigheter for alle sine borgere, enten de er jøder eller arabere. Samtidig vil en trygg fremtid for Israel være betinget av at det skapes gode og fredelige relasjoner til naboene, og at også de opplever trygghet og rettferdighet.
Israelsmisjonen prioriterer derfor forsoningsarbeid der jøder og arabere, israelere og palestinere kan møtes til samtale, vennskap og brobygging. Vi ser at det virker, og at det både styrker egen identitet og bygger forsoning og respekt. Dette er også en måte å gjøre vel mot Israel. Desto mer bekymret er vi over at en av våre biskoper nå synes å foreslå gamle kampmiddel som vil forsterke polariseringen og bygge murene høyere mellom folkegruppene i Midtøsten. Boikott av Israel vil ingen tjene på, aller minst palestinerne. Det er bare de historieløse som ikke forstår at boikott-trusler forsterker den jødiske erfaring av kirken som anti-jødisk. Gjentatte slag og trusler kan nok overvinne et menneske, men bare tillit vunnet gjennom kjærlighet og omsorg vinner mennesker.
Israelsmisjonens vennskap med det jødiske folk går likevel dypere. Det handler om vårt forhold til Jesu fysiske brødre, det folket som har gitt oss evangeliet. Det gir oss ekstra motivasjon i vår solidaritet, men også frimodighet til å gi tilbake den velsignelse vi selv har fått del i. Boikott av Jaffa-appelsiner kan være ille nok, men å hindre det jødiske folk i å få del i evangeliet om Jesus Messias kan få langt mer alvorlige konsekvenser.
Om et par måneder samles Israels venner i Norge til et stort landsmøte i Stavanger, stedet der norsk Israelsvennskap startet i 1844. Der vil vi løfte blikket. Vi vil se mot himmelen og be Herren bevare sitt folk og oppfylle sine løfter. Vi vil se utover verden og oppdage at Israel ikke er glemt.
I dag vokser tallet på Jesus-troende jøder. I menighetene i Israel kommer stadig nye jøder til tro. Våre samarbeidspartnere i Russland og Ukraina melder at de i 2009 fikk be til frelse med 123 jøder, og at 727 jøder har bedt om nærmere samtale om troen på Jesus. Dette får ingen oppmerksomhet i norske medier, og skal kanskje heller ikke ha det. Men for oss vil det være et haltende og halvhjertet Israelsvennskap om vi glemmer de jøder som vi har en felles tro med. Eller om vi glemmer å gi tilbake det vi har fått. Det er mye å oppdage for den som løfter blikket, enten det er oppover eller utover.
Derfor håper vi også at landsmøtet i Stavanger i juli kan bli en storsamling for alle venner av Israel og misjonen der vi sammen løfter blikket og fornyes i vår kjærlighet til Herren og hans jordiske søsken.
