Leder

Profeti og politikk

Både den som avviser sammenhengen mellom løftene og den jødiske nasjon, og den som er likegyldig til det palestinske folks lidelse havner på den profetiske sidelinje.

På hvilken måte har profetenes budskap relevans for dagens situasjon i Midtøsten? Mange kristne begrunner både fødselen av staten Israel i 1948 og aktuelle politiske begivenheter ut fra ut fra et profetisk tidsskjema. Samtidig ser vi også at palestinsk frigjøringsteologi i stadig større grad bruker profetene og Jesu radikale etiske undervisning i sin argumentasjon. Slik havner våre læremestre og profeter på den kirkelige kamparena, med sterke og motstridende politiske konklusjoner og konsekvenser som resultat.

Ingen fred uten rettferdighet er programerklæringen fra den palestinske frigjøringsteologi, som prøver å sette profetenes radikale forkynnelse inn i en aktuell virkelighet og det palestinske folks lidelse. Samtidig hevdes det, blant annet i Kairos-dokumentet, at Jesus på mange måter kommer med en ny og ennå mer radikal lære. Konklusjonen som trekkes er at Israels okkupasjon og maktposisjon er den grunnleggende årsak til det palestinske folkets lidelse og de palestinske reaksjonene. En konferanse av evangelikale palestinske og internasjonale ledere, ”Christ at the checkpoint”, kom til en tilsvarende konklusjon.

Dette har skapt betydelige reaksjoner blant mange Jesus-troende ledere i Israel, som mener at slike uttalelser ikke bare er anti-israelske, men også bryter med den bibelske lære.

Det er ingen grunn til å devaluere det radikale profetiske budskap. Deres røst må få lyde tydelig og sterkt både i forhold til politisk og religiøs diskriminering og undertrykkelse. En nasjon som ikke har noen formell sekulær konstitusjon, men som sier at den mosaiske tro skal være grunnleggende for nasjonsbyggingen, må tåle å bli konfrontert med sine etiske valg. Det er kirkens oppdrag å være et samfunnsmessig korrektiv når Bibelens bud og menneskeverdet krenkes. Slik blir også kirkens røst et rop inn i en politisk virkelighet. Men den kirkelige argumentasjon må nettopp være basert på den kristne skapelsestro og det bibelske menneskesyn og ikke på en menneskeskapt folkerett. Jeremia og Amos kjente i hvert fall ikke til Genevekonvensjonen eller FNs menneskerettighetserklæring. Jo da, et internasjonalt samfunn trenger felles retningslinjer og regler. Disse må også forplikte og etterleves, men for kirken finnes det en høyere og mer grunnleggende norm, der også rettferdighet settes inn i et utvidet perspektiv.

En motsats til politisert palestinsk frigjøringsteologi er en politisert sionistisk teologi som hevder at det viktigste er å sikre at det ikke legges hindringer i veien for oppfyllelsen av Guds løfter for den jødiske nasjon, forstått som en ekspansiv politikk der nytt land må forsvares og vinnes. Motstand og kritikk mot staten Israels politikk forstås som anti-kristelig, og etiske innvendinger møtes med at palestinsk motstand må nedkjempes. Palestinernes lidelse er kun resultat av deres egne valg, hevdes det.

Slik skjerpes frontene, og slik kolliderer teologiene. Om bare Jeremia og Amos hadde levd i dag, kunne vi spurt dem om en vurdering. For begge taler både om rettferdig liv og Guds løfter. Er det ikke mulig å sammenholde dette? Både den som avviser sammenhengen mellom løftene og den jødiske nasjon, og den som er likegyldig til det palestinske folks lidelse havner etter vår mening på den profetiske sidelinje. Dersom begge de profetiske perspektiver skal klinge med og tas på alvor, mener vi det viktigste er å fastholde et bibelsyn der kjernen og sammenfatningen i det profetiske budskap fornyes og fastholdes. Det handler nemlig dypest sett om kallet til omvendelse og til å leve livet i en stadig fornyet Gudsrelasjon, der vi tar enhver tanke ”til fange” i lydighet, ikke bare mot profetene, men mot Kristus.

Da kan vi fastholde både Guds lov og Guds evangelium, både kravet til rettferdighet og Guds løfter. En politisert teologi står alltid i fare for å avdempe det sentrale kristne budskap, som samtidig er det mest radikale: Det er ikke nok med et forbedret liv. Vi trenger nytt liv som bare kan gis oss ved Guds nåde i Jesus Messias og vår overgivelse til ham. Tror du ikke profetene ville sagt noe om det også i vår tid?