Økt motstand i Israel
Trakassering av messianske (jesustroende) jøder i Israel er ikke nytt. Strengt religiøse jødiske grupperinger, med Yad LeAchim i spissen, har spesialisert seg på å kartlegge de messianske jødene (eller misjonærene som de kalles) og deres aktiviteter. Sannsynligvis har de bedre oversikt enn alle andre organisasjoner i Israel. Deres internasjonale nettverk fører også til at messianske jøder hindres innreisetillatelse til Israel.
De mest dramatiske midler slike grupper har tatt i bruk, er brannstiftelser. Allerede på 70-tallet ble Bibelbutikken i Ashdod påtent. For et par år siden ble en brannbombe kastet inn i en baptistkirke i Jerusalem.
Natt til fredag 1. november brant det også i kirkelokalene til Christian and Missionary Alliance (CMA) i Jerusalem. Ifølge teknikere var brannen påsatt. 10 mennesker, blant dem en av volontørene på Caspari senter, oppholdt seg i bygningen. Alle kom seg ut i sikkerhet, men det kunne blitt svært alvorlig. Politiet antydet tidlig at det kunne være en misjonsfiendtlig jødisk person eller gruppe som stod bak, men dette er ikke bevist. Det er også usikkert om politiet vil følge opp saken gjennom videre etterforskning.
Politiske leder i arabiske land gikk fort ut og mente at dette var nok et eksempel på at Israel ønsker å bli kvitt arabere. En arabisk menighet har nemlig tilhold i lokalene. Slike påstander er grepet ut av luften. Det er større grunn til å tro at dette et er angrep på en kristen institusjon med misjonsprofil. CMA eier også bygget i Beersheba der ortodokse jeshiva-studenter for en tid tilbake gikk til angrep under en gudstjeneste, vandaliserte inventaret og utøvde vold. Dessverre viser det seg ofte at politiet i begrenset grad følger opp slike saker gjennom etterforskning og påtale. Også politiske myndigheter vegrer seg mot å kritisere denne type grupperinger. Selv om de ikke er noen majoritet, og også terger på seg den jevne israeler gjennom sitt ”religiøse borgervern”, har de ofte stor politisk innflytelse.
Lederen for Nachalat Yeshua-menigheten i Beersheba, Howard Bass, sa nylig til meg at slike aksjoner måtte forventes. Gjennom dette vil vi styrkes i troen, sa han. Nabomenigheten i Arad måtte nylig flytte ut av sine lokaler på grunn av jevnlig trakassering fra ultraordokse jøder. Hver sabbat stiller de seg opp foran menighetslokalet og roper ut sine besvergelser. Naboene orket ikke mer, og nå møtes menigheten utendørs.
Må vi forvente dette? Både ja og nei. Israel er et demokrati som forsvarer religionsfrihet. Situasjonen for de kristne i landet er da også positivt helt annerledes enn i mange av Israels arabiske og muslimske naboland. Som gjester i landet vil vi takke for de rettigheter vi innrømmes. Samtidig må klare overgrep og angrep etterforskes, påtales og straffeforfølges. I profetgaten i Jerusalem var vi bare en liten dør unna før menneskeliv gikk tapt. Derfor må slike angrep ikke tåles.
Samtidig vitner Det nye testamentet om at motstand og forfølgelse må forventes for den kristne menighet. Under Lausanne-konferansen i Cape Town nylig møtte vi mange kristne som var truet på livet, og som måtte holde sin identitet skjult. De hadde sterke vitnesbyrd å dele med oss, og noen av dem visste ikke helt hva som ville vente dem når de vendte tilbake til hjemlandet. Noen var forberedt på dødsdom eller likvidering. Deres livshistorier kan vi dessverre ikke gjenfortelle.
Vi skal ikke oppsøke eller fremprovosere motstand og forfølgelse, men det må forventes for den om ønsker å leve et liv i Jesu etterfølgelse. Der Jesu kirke vokser og hans rike blomstrer, vil også motstand mobiliseres. Mangel på motstand må derfor vurderes som et faresignal og kalle oss til et fornyet Kristusliv. Vi som lever beskyttet i Norge kalles derfor til med-lidelse med våre trossøsken.
Caspari senter flytter på nyåret inn i CMA sine lokaler i Jerusalem. Be om beskyttelse for dette huset og den virksomhet som drives der. La oss også huske på våre trossøsken i Midtøsten som på mange måter må bære Jesu kors i sitt daglige liv.
