På kamel ut i ørkenen

På samme kamel

En israeler og en palestiner plasseres på samme kamelrygg, og reiser ut i ørkenen. Hvordan skal dette gå?

Av Ingvill Egeli Olsen

Ørkenen er ikke bare tørr, enorm og stille susende. Den er også velsignet nøytral. Her er alle i samme situasjon, og må jobbe sammen under stekende sol på en sta kamel.

- Det er så positive vibrasjoner i lufta her, noe som oppleves ekstra godt akkurat nå når situasjonen er som den er i Israel. Her på denne leiren føler jeg at jeg lever i en boble. Det er derfor vi har så positive vibrasjoner, noe jeg skulle ønske også andre kunne oppleve, sier arabiske Aini (18).

Hun er en av ti arabiske ungdommer som er på leir sammen med ti israelske og ti norske. De deltar i forsoningsprosjektet Bridgebuilders arrangert av Den Norske Israelsmisjon og Den Evangelisk Lutherske Frikirke og Musalaha (en freds- og forsoningsbevegelse som arbeider i Israel og i De palestinske områdene).

De tretti representantene har opplevd ørkenen sammen, besøkt Jordan og padlet i Valdres.

- Selv om vi har det moro her på denne leiren, er det en konflikt på innsiden av oss, forteller Munther Isaac (27).

Som palestiner har han opplevd mye smerte. Det er ikke bare-bare å møte jøder som tidligere har vært i militæret. På leir med Bridgebuilders er han sammen med israelere som kan ha sittet i checkpoint ved grensen, der han må vente hver dag i flere timer.

- Checkpointene gjør livet svært vanskelig for oss palestinere. Det samme gjelder all drepingen. Så vi spør oss selv, hva gjør vi på denne leiren?

Anledning til å dele

Munther Isaac ba Gud om svar på alle disse spørsmålene. Han har funnet ut at på grunn av all krigingen, er det viktig nettopp å samles. Ikke for å løse midtøstenkonflikten, men for å skape forsoning.

- Jeg føler jeg får være med å utrette noe her, fremholder Isaac.

- Det handler ikke om at jeg svikter mitt eget folk, jeg forteller andre palestinere at jeg møter israelere for å kommunisere med dem. Vi forteller israelerne våre historier, og de lytter. For mange av dem er det en øyeåpner. De har ingen anelse om hva vi gjennomgår.

22 år gamle Eli Birnbaum er jødisk, og bor i Tel Aviv. Han har en bror som er i militæret, og synes det er vanskelig når de andre på Bridgebuilders spør etter ham.

- Palestinerne her på leiren er ikke aktive parter i konflikten, i stedet er de ofre for den. Jeg føler meg usikker når de spør etter broren min, og forventer ikke at de skal forstå at han er med i krigen, sier Eli Birnhaum.

Han står på en steinstrand i Valdres. Langt fra New York, der han ble født og bodde til han for 16 år siden immigrerte til Israel. Han elsker å reise, og satte pris på en anledning til å forlate Israel for en periode. Derfor meldte han seg på forsoningsleiren Bridgebuilders.

En av de få tingene Eli har felles med de palestinske deltakerne på turen, er troen på Jesus. Han mener denne troen er avgjørende for at kommunikasjonen fungerer som den gjør på leiren.

- Leiraktiviteter er én ting, en annen ting er at Gud har skapt oss i sitt bilde. Vi er et speilbilde av ham, og dersom vi elsker Gud burde vi elske hverandre. Fokuset er å elske Gud, men når du elsker ham må du også elske speilbildet hans, de som er skapt i hans bilde. Det er kjernen i evangeliet, forteller Eli.

Fredsagenter

Det er norske Johannes Kleppe som har tatt initiativ til forsoningsprosjektet Bridgebuilders. Han har selv vokst opp i Israel som sønn av misjonærene Håvard og Else Brit Kleppe, utsendt av Israelsmisjonen. I dag er han leder for return2sender, Israelsmisjonens ungdomsarbeid.

- Motivasjonen for dette prosjektet er ønsket om å være med å etablere en fredskultur. Dette vil vi gjøre ved å fokusere på respekt, anerkjennelse, kunnskap og forsoning, sier Kleppe.

- Situasjonen i Midtøsten har over lang tid vært svært anspent. Hverdagen er fylt av blodig vold både for israelere og palestinere. Frykten har blitt sterkt grunnfestet blant begge folk.

Den Norske Israelsmisjon og Den Evangelisk Lutherske Frikirke har gjennom mange år vært involvert i arbeid i Israel og De palestinske områdene, og er opptatt av å bidra til å skape fred og motivere arabere og jøder til å bli fredsagenter, understreker Kleppe.

Første del av leiren var i Norge sommeren 2006. Deltakerne møttes igjen i Jordan under den andre delen, påsken i 2007.

- Elsk dine fiender

Men hvordan kan man i praksis elske sine fiender? Og sin neste som seg selv? PhD. Salim Munayer er med og arrangerer andre del av Bridgebuilders i ørkenen i Jordan. Han leder forsoningsorganisasjonen Musalaha, og har erfart noen trender som hindrer samarbeid.

- En fare er at vi av-menneskeliggjør hverandre. Palestinerne ser på alle israelere som fienden, og israelerne ser samtidig alle arabere som fienden. Vi greier ikke å se mangfoldet i den andre siden. I stedet generaliserer vi, og sier ”de hater oss, de vil drepe oss”, eller ”de er onde”. Vi ser dem ikke som selvstendige individer, slik Gud har skapt dem.

Munayer understreker at begge parter ser på seg selv som offer. Det er en viktig del av begge partenes identitet. Men denne selvoppfattelsen er problematisk.

- Hvis vi er ofre, kan vi ikke samtidig være gjerningsmenn. Offermentaliteten gjør oss blinde for andres smerte og behov. Og når du er et offer, tar du ikke ansvar for å gjøre situasjonen bedre.

Det er derfor jøder og arabere inviteres ut i ørkenen. Der er man som en stor familie, og det blir lettere å forstå hverandre. Men det tar tid. Munayer har observert flere stadier i forsoningsprosessen blant troende.

I begynnelsen, i første fase er folk fra begge sider nysgjerrige, interesserte og har det moro. De kjenner på idealisme og glød.

Men etter en stund, i neste fase, kommer ulikhetene til overflaten. Man føler ting forskjellig, har ulik bakgrunn og hver sine perspektiv.

Resultatet blir vanligvis en tredje fase, der israelerne trekker seg litt tilbake, fordi de synes det er håpløst, eller for overveldende og smertefullt. Dermed anklager de palestinerne. Den andre siden reagerer ved å si at det var uunngåelig at israelerne ville trekke seg, at de aldri vil forstå og aldri vil akseptere hverandre. Begge sider anklager den andre for å være blind for Bibelens sannheter.

De som likevel holder ut, når neste steg av modenhet, der de innser at de er nødt til å leve side ved side. På dette punktet forstår partene at begge sider har rettmessige anklager mot den andre. De ser også sitt eget folks tilkortkommenhet, og innser at deres egen side har vært med og ført til konflikt, brutte relasjoner og vold. Nå skjønner de at det må finne en måte å gjenopprette forholdet mellom de to folkene. De blir nå villige til å ta de nødvendige steg for å få til forsoning.

Lærer motparten å kjenne

I svale fjellheimen ved Valdres, langt borte fra hverdagen i de palestinske områdene, innrømmer palestinske Munther Isaac at det ikke er lett å jobbe for forsoning.

- Jeg har mye sinne å bearbeide, innrømmer Munther. Likevel ser han ikke helt svart på situasjonen.

- Når alt kommer til alt, er begge parter troende. Når vi synger sammen og ber sammen, har vi noe felles som er mye viktigere enn det fysiske landet. Dette er et annerledes rike, det er Guds rike som vi alle er en del av. For meg gir det et glimt av håp.

Også jødiske Julia Portnova (22) som er fra Haifa, sier hun forstår mer av den andre parten når hun er på leir sammen med dem.

- Vi har ikke har så mye felles, både kulturer og språk er forskjellig. Likevel setter jeg pris på muligheten til å snakke med folk fra en annerledes bakgrunn, med annerledes nasjonalitet og fra annerledes menighetsbakgrunn.

Arabiske Aini understreker at hvis det ikke hadde vært for Bibelen og for Jesus, hadde det ikke vært det samme å møtes jøder og palestinere på tvers av forskjellene.

- Jeg har vært på andre fredsprogram, men det er ikke på samme måte. Der kommer muslimer og jøder sammen, men her har vi mye mer felles. Gjennom Bridgebuilders danner vi sterke vennskap. Vi klemmer hverandre og blir glad i hverandre, og får varme følelser for hverandre.