Guds folks fornyelsesdag

Det er bedre å kalle pinsen for Guds folks fornyelsesdag, enn kirkens fødselsdag…

Jødiske pilegrimsfester
På Jesu tid var det 3 pilegrimsfester da jødene strømmet til Jerusalems tempel, og alle 3 festene er koblet til ulike innhøstinger. Det er jo ganske praktisk så folk kan få i hus det som skal høstes inn før de skulle på reise til Jerusalem.

De 3 festene var: påske og pinse om våren, og løvhyttefesten om høsten.

Det betyr at befolkningstallet i Jerusalem gikk opp, og ble kanskje doblet i forbindelse med disse 3 festene. Noen har anslått at Jerusalem hadde omtrent 70.000 innbyggere til vanlig, men under disse 3 festene doblet innbyggerantallet seg til kanskje 140.000.

Jøder som bodde i Judea hadde jo en grei vei til templet. Fra Galilea var det noen dagsmarsjer før en var fremme. Det står om Jesus at han som 12-åring med familien “pleide å komme til påske til Jerusalem”. Så fra Galilea har mange tydeligvis vært flinke å følge opp den bibelske befaling å komme til Jerusalem for disse festene.

Men flertallet av jøder bodde utenfor dagens Israel, og hadde ikke hebraisk som morsmål. Skulle en til Jerusalem fra Roma så var det en lang og farefull reise både å komme og å reise hjem. Fra Roma ville reisen ta uker og måneder. Dette er jo også en tid før kredittkortene så alt som skal til for å betale reise, mat, opphold, ofringer i Jerusalem o.l. må en bære på seg. Det blir jo fristende for røvere å røve slike folk. Derfor var det ikke slik at disse langveisfarende jødene bare kom til en av festene og så reiste hjem igjen. De kunne like gjerne komme og være en stund og bli over flere fester før en reiste hjem.  Så disse folkene som opplevde pinsedagen vi leser om i bibelen hadde nok vært i Jerusalem også under påsken - mange av dem.

De som har besøkt gamlebyen i Jerusalem i dag vil oppleve at det er mye turister fra mange land, og det er trangt i gatene og mye ståk. Sånn var det nok på Jesu tid også.

Renselsesbad
Med så mange jødiske besøkende til Jerusalem så trengtes det et skikkelig anlegg for renselsesbad som kunne ta unna hundrevis, for ikke å si tusenvis av tilreisende jøder som skulle til templet. Inn i tempelet kunne du ikke komme uten at du var ren. Og da snakker vi ikke om å ha fått skitt på seg, og ha vasket seg med såpe. Det dreier seg om kultisk urenhet. F.eks. hvis en hadde tatt i lik, eller tatt på en kvinne med menstruasjon, eller var en kvinne som hadde hatt menstruasjon eller barnefødsel, da måtte en følge renselsforskriftene som GT gir, og det inkluderte vanligvis å måtte dyppe seg i et lite basseng som var for dette formålet. Egne bad for men og egne bad for kvinner. En skulle jo ikke gå ned og dukke seg i bassengene med klærne på.  Disse badeanleggene som kunne ta unna enorme mengder besøkende for renselsesbad lå på sydsiden av templet.

Merkedager for Guds folk
Leser vi i GT ser vi at disse pilegrimsfestene både var knyttet til jordbruksåret med innhøstinger, men også hadde som funksjon å minnes noe viktig Gud hadde gjort for sitt folk:

  • Løvhyttefesten om høsten var en påminning om hvordan Gud tok seg av israelsfolket i de 40 års vandring i ørkenen fra Egypt til det lovede land.
  • Påsken er til minne om utgangen av Egypt, og slaktingen av påskelammet da de strøk lammets blod på dørstokkene og de ble spart for dødsengelen.
  • Pinsen var til minne om...? Ja, det står det faktisk ikke noe om i GT. Det er åpenbart at det må ligge et behov for å finne hva viktig en kan minnes om på denne festen. Og vi har spor å gå etter.

Pinsen på Jesu tid
Hva var den jødiske pinsen på Jesu tid? Vi får være litt forsiktige med å være veldig bastante, men vi vet helt sikkert at det hos jødenes rabbier etter Jesu tid var en kobling mellom pinsefesten og minnet om at Gud ga sin pakt på Sinai. Og vi vet at det hos den jødiske gruppen av essenere på den tid var en pinsefest til minne om at Gud ga sin pakt til Israelsfolket fra Sinaifjellet. Det virker derfor sannsynlig at pinsen på Jesu tid ble feiret av jødene også til minne om at Gud gjorde sin pakt med sitt folk der i ørkenen.

Stemmer dette så blir det spennende!

4 Mosebok 11:24-25 viser noe om Den Hellige Ånd da Gud gjorde sin pakt med sitt folk i ørkenen:

“Så gikk Moses ut og fortalte folket hva Herren hadde sagt. Han samlet sytti av de eldste i folket og lot dem stille seg omkring teltet. Da steg Herren ned i en sky og talte til ham. Han tok av den Ånd som var over Moses, og gav til de sytti eldste. Da Ånden var kommet over dem, talte de profetiske ord.”
(Bibelselskapets oversettelse)

For jødene på Jesu tid var tallet 70 også tallet på alle de språk en trodde fantes i verden. Fra senere rabbier hører vi om hvordan det er som ildtunger på hodet av rabbien, og så går det over på hodet til disiplene hans når han underviser fra bibelens 5 Mosebøker. Kanskje var det slike forestillinger om pinseunderet som skjedde da Gud gjorde sin pakt med sitt folk på Sinai fjell?

Og rabbiene understreket også at Gud åpenbarte sin pakt, ikke i det lovede land “Israel”, men utenfor i området som tilhører folkeslagene. Dermed er det noe universelt med Gud og hans paktsinngåelse.

Så på pinsedagen når 120 er samlet i et hus i Jerusalem så kommer Den Hellige Ånd som et Sinai-fjell-storm og gjør så disiplene snakker morsmålene til alle jøder som var på besøk i Jerusalem. Det må ha vært en sterk opplevelse.

I GT visste Guds folk hvem som hadde Den Hellige Ånd. Det var profeter og det var blant de gode kongene det var folk som hadde fått Guds Ånd. Og så varslet profetene om en ny tid, endetiden, da Gud skulle gi Den Hellige Ånd til alle som tilhørte han. Profeten Joel sa:

“En gang skal det skje at jeg utøser min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal tale profetord; de gamle blant dere skal ha drømmer, og de unge skal se syner. Selv over treller og trellkvinner vil jeg utøse min Ånd i de dager.” (Joel 3:3-4 Bibelselskapets oversettelse)

Det må derfor ha vært et sjokk for disse jødene fra hele verden som var i Jerusalem for å feire pinse å oppleve at en gruppe “vanlige” jøder fikk Den Hellige Ånd, men ikke de selv. Det var et dramatisk tegn på at de som ikke hadde Den Hellige Ånd var utenfor Guds egentlige folk og utenfor frelsen.

Omvendelse og dåp
Peters tale på pinsedag, når han viser at Jesus er Messias frelser og at tilhørerne bærer medansvar for Jesu død, stikker tilhørerne i hjertet. De spør hva de skal gjøre og Peter svarer at de skal omvende seg og la seg døpe i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal de få Den Hellige Ånds gave.

Så skjer det at de som tar imot Peters forkynnelse omvender seg og lar seg døpe, 3000 jøder fra ulike deler av verden og med ulike morsmål. Og renselsesbadene på sydsiden av templet står klare for alle jødiske besøkende som skulle til templet. Der er det mulig å legge tilrette for dåp, neddykking av så mange på en dag.

Guds folks fornyelsesdag
Det er derfor, ut fra det vi har sett her, bedre å kalle pinsen for Guds folks fornyelsesdag, enn kirkens fødselsdag. Når vi sier “kirkens fødselsdag” så får vi inntrykk av at en ny gruppe har startet. Men det er fortsettelsen av det sanne Israel, Guds folk, som blir fornyet på pinsedag. Guds folk i Jerusalem er den dagen bare 120 stk, men de 3000 som blir døpt, opplever en omvendelse tilbake til Han de var omskåret til å tilhøre, og de opplever Den Hellige Ånd som var lovet alt Guds folk i endetiden.

 
Siste nytt
Storsamling i Grødem
Hvorfor feirer jødene purim?
Årsmøte for Hedmark og Oppland krets