”Eg veit vi er ditt utvalde folk, men av og til kunne eg ynskje du valde eit anna” Tevje
For tredje gang i historien setter Det Norske Teatret opp forestillingen ”Spelemann på taket” som nærmest har fått en ikonisk status på huset. Stykket utspiller seg i den lille landsbyen Anatekva i datidens Tsar-Russland på starten av 1900-tallet. Vi følger den fattige melkemannen Tevjes kamp for tilværelsen – i familien og i samfunnet ellers som er i endring.
Som familiens overhode er det Tevjes største ønske å få giftet bort sine fem døtre til hederlige og lærde menn. Dette går ikke alltid etter planen, som når hans eldste datter forelsker seg i den fattige skredderen Motel. Vi blir dratt inn i Tevjes indre kamp mot Traditzie ’og på den andre siden’ samfunnets endringer.
Tidlig i stykket får vi være med på vertshuset hvor Tevje danser med det russiske politiet, da de feirer datterens forlovelse. Noen måneder sendere ser vi det samme politiet drive jødene ut av sine hjem i Anatekva. Pogromene i resten av verden ligger som et svart teppe gjennom hele stykket. Lerretet bak på scenen forsterker den tragiske historien som vi i ettertid kjenner. Det Norske Teatret klarer på en enkel måte å vise hvor vanskelig og fattig denne landsbyen er med sine enkle rekvisitter og rene scenebilder.
Hovedrolleinnhaveren Pål Christian Eggen gjør en fabelaktig jobb i rollen som Tevje. I løpet av en monolog kan temperamentsfulle Tevje gå fra å rope, til å viske for så å gråte. Alt formidles fra hjertet. Eggen har store sko å fylle som arvtakeren til Lasse Kolstad, men med Eggens fyldige sangstemme og innbydende engasjement kan man ikke bli annet enn imponert. Tevjes drøm ”Om eg var ein rik mann” som for mange er kjenningstonen fra stykket blir et av de største høydepunktene.
Atle Halstensen har gjort en fantastisk jobb med musikken. Tanken hans var å trekke musikken tilbake til orginaltonene for så å finne det ultimale lydbilde til denne oppsetningen. For Halstensen ville dette si Klezmer-lignende musikk, noe som forsterker det jødiske preget i stykket. Det er og tydelig å se at teateret har jobbet grundig med jødisk kultur i prosessen frem til det ferdige resultatet.
Gjennom Tevjes mange treffende kommentarer forteller Sholem Aleichem en grusom historie på en humoristisk måte. Selv om latteren sitter løst gjennom hele stykket sitter man igjen med en klump i halsen og tåre i øyenkroken.
Stykket anbefales på det varmeste! 3.-4.mai har Israelsmisjonen sammen med Filadelfia samarbeid om en kulturhelg i Oslo hvor du kan se dette stykket til en redusert pris. Meld deg på og bli med på vårens store begivenhet. Klikk her
”Når hesten hans er sjuk, må han dra kjerre selv. Han lever i et samfunn der alt går fra hånd til munn. Det er humoren som holder han oppe, slik jødisk humor har holdt det gående i 2000 år, som en ren overlevelsesmekanisme.”
Pål Christian Eggen, Tevje
Av Miriam Benedicte Heitmann
