Hvorfor er denne kvelden annerledes siden Jesu tid?

”Og når din sønn siden spør deg hva dette betyr, skal du svare: «Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt, ut av trellehuset. »” 2. Mos 13:14

Tallet fire spiller en betydelig rolle i Jødedommen. Vi har de fire vekster som hører til Løvhyttefesten, fire kongedømmer i Daniels bok, fire tekster fra Toraen i tefilllinen (to små bokser med skinnreimer som man fester på pannen og på armen før man ber. red. anm.) og fire matriarker. I den jødiske påsken finner vi også dette tallet opptil flere steder. Under sedermåltidet er det fire sønner, fire vinbeger, fire uttrykk for forløsning (2.Mosebok 6:6-7) og kanskje de mest kjente: de fire spørsmålene.

 
Etter hvert som sedermåltidet utviklet seg opp gjennom århundrene, ble ”de fire spørsmålene” gjenstand for flere endringer, alt ettersom situasjonen krevde. For eksempel var det et spørsmål som tok for seg betydningen av stekt kjøtt. Etter templets ødeleggelse ble dette spørsmålet fjernet og erstattet av et annet om hvorfor man halvveis ligger til bords under måltidet. I dag blir de fire spørsmålene stilt av den yngste i familien:
  • Hvorfor er denne kvelden annerledes enn alle andre kvelder?
  • Alle andre kvelder kan vi spise enten ”chometz” eller usyret brød (matza), men denne kvelden spiser vi bare usyret brød.
  • Alle andre kvelder kan vi spise alle slags grønnsaker, men denne kvelden spiser vi bare bitre urter
  • Alle andre kvelder dypper vi ikke persille i saltvann, men denne kvelden dypper vi to ganger
  • Alle andre kvelder spiser vi enten sittende eller liggende, men denne kvelden spiser vi bare liggende.
Faren i familien forklarer deretter påskefortellingen.
 
Men det finnes også andre spørsmål som rabbinerne kunne ha valgt. Så i rabbinsk tradisjon og ånd stiller jeg derfor noen flere spørsmål som kanskje både barn og voksne lurer på.

Hvorfor plasserer vi de tre usyrede brødene sammen i én serviett?

Det er flere tradisjoner omkring dette. Én tradisjon hevder at de representer de tre samfunnsklassene i det gamle Israel: prestene, levittene og israelittene. En annen tradisjon lærer at de symboliserer de tre patriarkene: Abraham, Isak og Jakob. En tredje forklaring er at de er et bilde på ”De Tre Kronene”: én krone som representerer det å lære, en annen presteskapet og den tredje kongeverdighet. En fjerde mulighet er at to av brødene står for de to ukentlige porsjonene med brød som er nevnt i 2.Mosebok 16:22, mens det tredje brødet representerer det vi i jødisk påsketradisjon kaller ”lidelsens brød”. Og om ikke dette var nok til å sette fantasien i sving, tar vi med nok en versjon: Rabbiner Abraham Isaac Sperling foreslo at de tre brødene står for de ”tre mål med hvetemel” som Sara tok for å tilberede måltidet til de tre mennene som gjestet Abraham. (1.Mosebok 18). Grunnen til denne tolkningen finner vi i en rabbinsk tradisjon som hevder at denne hendelsen fant sted nettopp på påskeaften. Hvordan kan vi finne så ut av hvilken som er den riktige av alle disse forklaringene? Finnes det om mulig enda flere forklaringer?

Hvorfor blir det midterste usyrede brødet (epikomen) brutt under sedermåltidet?

Er det Levittene, er det Isak, er det kronen som symboliserer læringsprosessen, eller er det en av gjestenes kaker eller lidelsens brød som blir brutt? Eller symboliserer dette delingen Rødehavet? Hvis i det hele tatt noen av disse forklaringene er riktige, hvorfor er da matzaen gjemt under en pute for så å bli tatt fram og spist ” til minne om påskelammet” slik det uttrykkes i sefardiske ritualer?

Hvor er vårt påskelam i dag?

Toraen foreskriver at ved hver påske skal et lam slaktes og spises til minne om det første påskelammet som ble slaktet (5.Mosebok 16:1-8). Noen vil si at det ikke kan være noen ofringer uten et tempel. Andre igjen vil forsvare ofringer i Jerusalem under påskehøytiden selv uten Templet. Siden påskeofringen inkluderte tilgivelse for syndene, er det viktig at vi gjør det riktige her. Noen vil si at påsken ikke hadde noe med syndens tilgivelse å gjøre. Men i kommentarene (Midrash) til 2.Mosebok leser vi: ”Jeg vil forbarme meg over deg, gjennom påskeblodet og omskjærelsesblodet, og jeg vil tilgi deg.” Igjen ser vi i kommentarene (Midrash) til 4.Mosebok 7:46 hvor det står om syndofferet, at det henvises til påskeofringen. Det er tydelig at datidens skriftlærde anså påskefeiringen som en soningshandling, og 3.Mosebok 17:11 bekrefter at det er blodet som gjør soning for sjelen. I dag derimot, har vi bare et lårben (zeroah) som skal minne oss om påskeofringen, og et hardkokt egg (chaggigah) til minne om ofringen under høytidene. Men Gud har ikke nevnt noe sted at vi skulle utelate ofringene. Så hva er innholdet i den jødiske påsken i dag?
 
Svarene på disse spørsmålene kan vi finne ved å undersøke hvordan og hvorfor sederskikkene dramatisk forandret seg i det første århundret.

Sedermåltidet som Jesus og disiplene feiret.

”Det siste måltid” var et påskemåltid og fulgte tilsynelatende i store trekk de samme ritualene som vi finner beskrevet i Mishna.
 
I gjengivelsen i det Nye Testamentet finner vi referanser til det første begeret, også kjent som velsignelsens beger. Vi finner referanser til brødsbrytelsen, til det tredje begeret, forløsningens beger, til hvordan de satt rundt bordet, til de bitre urtene og til lovsangen.
 
Jesus vier spesiell oppmerksomhet til det usyrede brødet og den tredje kalken:
 
”Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» Likeså tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere.»”Luk 22:19-20 

Påskelammet

De første kristne så Jesus som oppfyllelsen av den årlige ofringen av påskelammet. Derfor skrev Paulus, som hadde gått i lære hos Rabbi Gamaliel: ”For vårt påskelam er slaktet, Kristus.” (1.Kor.5:7). I Johannes evangeliet understrekes det at Jesus døde på samme tid som påskelammet ble slaktet i Templet. (Joh.19:14), og at ingen ben i kroppen hans ble brutt, akkurat som hos påskelammet. (De andre som ble korsfestet fikk bena brutt av romerne – Joh. 19:32-36). Symbolikken i dette blir tydelig når vi ser at akkurat som israelittene ble reddet fra slaveriet i Egypt ved slaktingen av et lyteløst lam, kunne menneskeheten nå bli satt fri fra slaveri under synden ved Messias, Guds Lam.

Tempelofringene opphører

De første kristne var sett på som en del av det jødiske samfunnet fram til slutten av det første århundret, da de ble utvist av synagogen. Før templet ble ødelagt, tilbad de messianske jødene sammen med de som ikke trodde på Messias. Faktisk var det hele menigheter som fulgte Jesus samtidig som de fortsatte å overholde de jødiske festene. I en slik setting var det muligheter for utveksling av ideer. Jesus uttrykte om det usyrede brødet: ”Dette er mitt legeme”. Siden de messianske jødene så Jesus som påskelammet, var det selvsagt at de anså brødet som et symbol på Jesus. Senere, etter ødeleggelsen av templet og at ofringene opphørte, kan det godt hende at det jødiske samfunnet tok opp i seg tanken om at det usyrede brødet symboliserte påskelammet, selv om de avviste den messianske symbolikken.

Epikomen-seremonien 

Som nevnt tidligere, er betydningen av den midterste matzaen og ritualene i forbindelse med den, et mysterium. Opprinnelsen til ordet epikomen kan kaste et visst lys over mysteriet. Vanligvis sporer man ordet tilbake til det greske ”epikomion (dessert eller festligheter). Men Dr. David Daube, professor i offentlig rett ved universitetet i Oxford, mener ordet er utledet av det greske ”afikomenos” (han som er kommet). Mysteriet blir mindre når man observerer de klare parallellene mellom det som blir gjort med matzaen og det som skjedde med Jesus. Epikomen blir brutt, lagt i et stykke lintøy og gjemt, for senere å bli tatt fram igjen. På samme måte ble Jesus, etter sin død, svøpt i linklær, begravet og reist opp fra graven tre dager senere. Det er mulig at den tradisjonen som er praktisert av askenasiske jøder, hvor barna stjeler epikomen, er, fra rabbinsk hold, en benektelse av Jesu oppstandelse og en hentydning til at Jesu kropp ble stjålet.
 
Disse forholdene peker tydelig i retning av at epikomen- seremonien, i tillegg til de 3 matzaene, for en stor del ble overtatt av det jødiske samfunnet, fra de messianske jødene. Sistnevnte gruppe forfektet at disse tre matzaene representerte Guds treenige natur, og at epikomen, som blir brutt, gjemt og funnet igjen, representerer Jesus Messias på en dramatisk måte.
 
Hvorfor er denne kvelden annerledes siden Jesu tid?Foto: jewsforjesus.org
Rich Robinson er seniorforsker ved Jews for Jesus sitt kontor i San Fransisco. Han kommer fra en jødisk reformert familie i New York, hvor han også studerte ved Syracuse University. Han kom til tro på Jesus som sin Messias i 1973. Han studerte videre på Trinity Evangelical Divinity School og tok senere en doktorgrad i Bibelske Studier og Hermeneutikk på Westminster Theological Seminary.