-

Møte med Lena

Lena Levin er grunnlegger og daglig leder av Machaseh, en organisasjon som driver et høyt verdsatt arbeid blant Jerusalems vanskeligstilte familier. Og her er det nok å ta av, så Lena blir ikke arbeidsledig med det første.

Lena Levin er en energisk og ressurssterk dame med masse pågangsmot og en misunnelsesverdig entusiasme som smitter. Og det kommer godt med i det arbeidet hun står i. Lena er grunnlegger og daglig leder av Machaseh, en organisasjon som driver et høyt verdsatt arbeid blant Jerusalems vanskeligstilte familier. Og her er det nok å ta av, så Lena blir ikke arbeidsledig med det første.

Vi ville gjerne få et dypere innblikk i arbeidet som Lena leder, så vi stilte henne noen spørsmål om bl.a. bakgrunn, utfordringer og framtidsvisjon.
 

Lena, hvordan ble visjonen om Machaseh skapt?

Da jeg begynte å studere diakoni gjorde jeg samtidig noe praktisk arbeid som en del av utdannelsen min. Jeg startet en gruppe for kvinner, og gjennom dette ble jeg interessert i problemene alenemødre opplever. Av ti skilte kvinner i gruppa, hadde syv blitt skilt på grunn av vold i ekteskapet, og alle disse var troende. Jeg selv hadde ikke vært troende lenge, og ble veldig overasket over å oppdage dette. Da jeg tok med meg erfaringene mine tilbake til medstudenter og lærere for å diskutere det med dem, opplevde jeg at de var veldig tilbakeholdne. Det åpnet øynene mine for at det fantes en sterk motstand i den messianske bevegelsen mot i det hele tatt å snakke om vold og skilsmisser. Jeg ble oppgitt på grunn av dette, og følte at det samtidig resulterte i manglende barmhjertighet og kjærlighet overfor de kvinnene jeg hadde møtt. En av medstudentene mine sa til meg at dette kunne være Guds måte å kalle meg til en tjeneste for ham nettopp i møte med denne problematikken. Han sa at jeg ikke skulle være redd for å stå alene, og at han også ville hjelpe meg dersom jeg behøvde det. Dette var en mann som var en nøkkelperson i den messianske bevegelsen; han var en leder og hadde grunnlagt flere menigheter. Jeg begynte å forske på problematikken, og med hans hjelp fikk jeg distribuert resultatene til ledere i de messianske menighetene. Etter dette bestemte lederne at de ønsket å støtte et seminar om temaet. Seminaret ble arrangert høsten 2005. Pastorer og eldste var til stede, og lyttet til blant annet vitnesbyrd fra flere kvinner. Dette var et gjennombrudd, og også den første gangen Machaseh offentlig ble annonsert. Navnet Machaseh er hentet fra salme 91,2 hvor Gud beskrives som vår tilflukt. Det hebraiske ordet som brukes er machaseh.

 
Har noen av menneskene/familiene som Machaseh har hjulpet, berørt deg på en spesiell måte?

Et av prosjektene vi har som er nærmest hjertet mitt, er forsoningsprosjektet vårt. Jeg er selv alenemor, og har vært det siden jeg ble skilt for 11 år siden. Jeg har tatt vare på de fire barna mine alene gjennom disse årene. Jeg klarte det, men jeg er også veldig glad hver gang jeg ser at vi kan hjelpe en familie fra å oppløses, både for parets og for barnas skyld. Alle disse familiene har rørt ved meg på en spesiell måte. Vi har arrangert velsignelses- og forsonings fester for familier etter at de har vært gjennom en gjenforeningsprosess. Det er alltid spesielt å se kjærligheten og gjenoppbygningen når en familie er sammen igjen i en gledesfest.
 
En annen historie som har berørt meg dypt er den kvinnen som ble utgangspunktet for sponsorprogrammet vårt. Hun kom til meg for veiledning og delte at hun var en troende, en del av en menighet, og at hun samtidig solgte kroppen sin til menn for 50 eller 60 shekel for å ha råd til å kjøpe mat til barna sine. Hun var slått, misbrukt, voldtatt, skilt, og bodde i et krisesenter. Og alt dette hadde skjedd mens hun var en troende. Både som veileder og som troende følte jeg meg helt overveldet av hennes historie. Jeg bad og fastet, og gikk til slutt til pastoren i menigheten hennes. Jeg fortalte ham anonymt om denne historien og spurte hva han ville gjort om noe slikt skjedde i hans menighet. Ville han ha kastet kvinnen ut av fellesskapet eller hjulpet henne? Han svarte at han ville ha hjulpet henne. Jeg fortalte da at han faktisk hadde en slik sak i sin menighet. På grunn av dette kunne vi gi kvinnen en månedlig støtte som hjalp henne ut av det nettverket av utnyttende menn hun befant seg i. Dette var begynnelsen på sponsorprogrammet vårt, og i dag støtter vi 11 familier månedlig. Vi ser at det gjør under i livene deres, slik det også snudde opp ned på denne kvinnens liv. Det er virkelig en velsignelse å se.
 
Hvordan vil du beskrive teamet ditt?

Jeg ser på teamet mitt som både venner og familie. Vi har aldri utlyst en stilling når vi har sett etter medarbeidere, men Gud har sendt mennesker til oss på forskjellige måter. Vi har ulik profesjon, nasjonalitet og perspektiv, men alle deler den samme visjonen, kjærligheten og ønsket om å hjelpe mennesker. Det gjør oss til ett. Møtene våre er som en trygghetssone hvor vi kan dele og diskutere vanskelige saker og be sammen. Teamet vokser med Guds hjelp, og de som må forlate oss for å dra tilbake til sine hjemland blir som ambassadører for Machaseh der de er.
 
Hva vil du si er hovedutfordringen i arbeidet akkurat nå?

En utfordring er å holde oppe et personlig engasjement og medfølelse i alle saker, og samtidig ikke bli styrt av følelser i arbeidet vi gjør. En annen utfordring er å ikke glemme at det er Gud som gjør arbeidet, ikke jeg. Vi arbeider ikke i egen kraft. En tredje utfordring er å ha visdom til å vite når vi skal si nei. Vi reklamerer ikke for arbeidet vårt, og likevel er vi overveldet av folk som kommer for å søke hjelp. Det er ikke mulig for oss å hjelpe alle. Det er utfordrende å vite når og hvordan vi skal si nei uten å såre mennesker underveis.
 
Til slutt, hva er framtidsvisjonen din for organisasjonen og hva kan vi gjøre for å hjelpe?

Min visjon for Machaseh er at det skal være starten på en bevegelse for en enkel forståelse av evangeliet. Vi ønsker å leve ut Jesu kjærlighet slik han viste oss i sitt møte med mennesker. Å dele hans liv med dem en møter er noe alle kan gjøre. Det går dypere enn teologiske skillelinjer, det er enkelt og klart. Det er å følge i hans fotspor.
 
Folk må gjerne be for arbeidet vårt. Bønn er den viktigste støtten vi har, og vi har nå bønnegrupper i forskjellige land som England, Korea, Sveits og Norge. Du kan be for teamet, men også ”adoptere” familier, alenemødre eller de som bor i leiligheten vi har for hjemløse menn, i bønn. Det er også mulig å komme som volontør, for å delta i det praktiske arbeidet vårt som for eksempel utdeling av mat og klær. Utenlandske volontører kan for eksempel nå palestinske familier på Vestbredden, som det er vanskelig for oss israelere å nå.
 
Det er  mulig å støtte arbeidet økonomisk ved å gi en gave til Israelsmisjonen.