Leder

Verdifullt sidesyn

I Israelsmisjonen er vi velsignet med mange årvåkne kritikere. Noen mener vi ser for mye til høyre. Andre mener vi ser for mye til venstre…

Sjåføren fikk ikke fornyet førerkortet. Sidesynet var svekket. Han så tydelig veien, og hadde klart blikk fremover. Han hadde lang erfaring som bilist, og kjente kjøretøyet godt. Men dette var altså ikke tilstrekkelig. Er sidesynet så viktig da? Er det ikke blikket fremover som teller?

Spørsmålene er relevante både for troens hverdagsliv og Israelsmisjonens virkelighet. Påsken handler om troens og evangeliets kjerne. Både i jødisk og kristen påskefeiring settes det fokus på hvordan Gud griper inn i vår nød og smerte med sin forløsning og utfrielse. Blodet av det feilfrie lammet er kjennetegnet på forløsningens kraft og utfrielsens håp. Derfor må vi aldri miste fokus på ham som er vårt rette påskelam, og som har gitt oss nytt liv i en ny virkelighet; nådens rike.

Like fullt finnes det mange spørsmål og utfordringer, farer og velsignelser, langs troens landevei. Vi kan overse dem eller haste raskt forbi. Eller ta på skylapper for ikke å bli forstyrret i en selvsentrert tro. Både mennesker og meninger roper til oss fra sidelinjen. De leter etter troens svar fra oss som nettopp har et sentralt og tydelig fokus. Bare den som har et vidt synsspekter er i stand til å oppfatte hele virkeligheten.

Sideblikket svekker ikke fokuset, men kan snarere gjøre det tydeligere. Nettopp ved å forholde oss til virkeligheten både i eget og andres liv, blir takknemligheten for og avhengigheten av Jesu forsoning større og viktigere. Samtidig vil vårt blikk, festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, gi frimodighet og handelkraft i møte med dem og det vi ser. Slik sett kan vi si at sideblikk og hovedfokus står i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre. Hvis hovedfokuset forsvinner, havner vi fort i kristen aktivisme eller separatisme. Hvis sidesynet svekkes, er faren nærliggende for åndelig isolasjon eller svermeri.

I Israelsmisjonen er vi velsignet med mange årvåkne kritikere. Noen mener vi ser for mye til høyre. At vi i vår kjærlighet og omsorg for det jødiske folk glemmer andres lidelse og nød, og at vi i vår bekreftelse av at Guds løfter fortsatt gjelder det jødiske folk, overkjører andres krav til rettferdighet og fred.

Andre mener vi ser for mye til venstre. At vi i vår samtale med Israel-kritiske kirkeledere og palestinske kristne både støtter opp om nedarvede teologiske vrangforestillinger, og faller det jødiske folk og den jødiske nasjon i ryggen.

En tredje gruppe vil nettopp si at vårt fokus er for smalt eller feil innstilt. Det er ikke misjon i møte med det jødiske folk som nå er det viktigste, men støtte til og solidaritet med ett folk i deres kamp for å leve og overleve.

Ja, vårt fokus er muligens smalt. Men det betyr ikke at det er galt. For oss er det viktigste å gi evangeliet om Jesus Messias tilbake til det jødiske folk. Det burde være en prioritet for alle kristne, slik det var for den første kristne menighet.

Men nettopp med et slikt fokus er vi også i stand til å se til siden, og engasjere oss i det jødiske folks liv og hverdag. Vi har lang fartstid. Vi kjenner veien og målet. Vi har fremkomstmiddel til disposisjon. Men vi vet også at det underveis finnes velsignelser og forbannelser, farer og muligheter, erfaringer og stimulanser for den som vil se til siden. Sideblikket styrker oss i vårt fokus, og gir oss samtidig mulighet og frimodighet til å møte alle dem vi oppdager i vårt synsfelt – også dem vi er uenige med, eller som på enkelte områder savner vårt engasjement.

Den Norske Israelsmisjon har fått i oppdrag å gi evangeliet tilbake til det jødiske folk. Vi er takknemlig for at vi fortsatt får utstedt førerkort. Du inviteres til å bli med oss på en spennende reise, der vi både ser hvordan målet kommer nærmere, og samtidig får verdifulle tanker, opplevelser og erfaringer gjennom sidesynet. Underveis vil vi gi deg innblikk i hele virkeligheten. Både Guds og menneskers virkelighet.