Tro i Israel under lupen
Israel og Midtøsten er et velyndet forskningsområde, og utallige undersøkelser blir gjennomført. Midt i flommen av hele tiden ny oppdatert informasjon om hva tyskere mener om Gunther Grass sine uttalelser om Israel, hva israelere mener om å angripe Iran, hvor stor tillit israelere har til statsministeren og hvor israelere helst vil bo, er det en undersøkelse som kanskje vekker enda mer interesse hos de som er interessert i misjon blant jøder.
The Israeli Democracy Institute er et uavhengig institutt som arbeider for å styrke det demokratiske arbeidet i Israel. De publiserte for en tid tilbake en undersøkelse som sier noe om jøders tro. Hvem, hva, hvor og hvordan. Den sammenligner tall fra 1991, 1999 og 2009.
Hvordan tegner bildet seg i dag? Hvor viktig er religion for jøder, og har det endret seg på disse 18 årene?
I tidsrommet mellom de to første undersøkelsene, var det en massiv innvandring fra det tidligere Sovjetunionen. Dette har redusert antallet jøder som sier at jødedom og jødiske tradisjoner er viktig. Mellom 1999 og 2009 viser det seg at tallet har økt igjen. Dette tas som et tegn på at immigranter fra det tidligere Sovjetunionen har blitt assimilert inn i det israelske samfunn og i større grad har tatt til seg jødiske tradisjoner som en del av sitt liv. Noe av forklaringen kan også være den demografiske økningen av ortodokse og ultraortodokse jøder. Immigranter fra det tidligere Sovjetunionen har fortsatt en høyere andel sekulære og en noe høyere andel anti-religiøse.
De jødiske høytider er svært betydningsfulle for jøder flest. I 2009 oppgir hele 90 % at det er svært viktig å feire påskemåltidet, 68 % faster på Yom Kippur, og 76 % spiser bare kosher hjemme. Dette viser at religiøs praksis er sterkt fremtredende blant jøder i det israelske samfunn. Når det gjelder tro, er tallene noe annerledes. Også for de fleste sekulære jøder er høytidene viktige, og man feirer gjerne for eksempel påskemåltidet, men uten bønn og skriftlesning. Mens antallet som tror at Gud eksisterer er ganske høyt (80 %), synker tallet når det for eksempel kommer til spørsmålet om man venter på Messias (51 %).
34 % mener at en jøde som ikke overholder de jødiske forskrifter utgjør en fare for hele det jødiske folk. Dette er årsaken til at en del ortodokse jøder ikke bare passer på seg selv når det for eksempel gjelder å holde sabbaten på riktig vis. Noen steder setter de opp sperrer slik at biler ikke skal kjøre gjennom området deres, og de arbeider politisk for å stramme inn hva som er tillatt i det offentlige rom på sabbaten. Ifølge undersøkelsen ser det ikke ut til at det er større friksjon mellom de ulike gruppene i 2009 enn det var i 1999. Dette må tas med forbehold, siden det kun er ett spørsmål som tar for seg dette. Samtidig er inntrykket fra media at spenningene har økt en del, særlig i Jerusalem og omegn.
Hvordan stiller en typisk israeler seg til religion?Foto:Helene A. JohanssonEn typisk israeler er også positiv til at religion også har en plass i det offentlige rom, samtidig som det er viktig å bevare den individuelle frihet. På samme måte sier en gjennomsnittlig israeler at staten Israel både kan være en jødisk stat som holder seg til religiøse lover og samtidig kan være et demokrati. Hvordan dette skal gjennomføres, er det derimot større uenighet om. Noen vil tillegge halakha, de jødiske religiøse lover, større vekt enn demokratiet når disse verdiene kolliderer. Andre tenker den andre veien. Dette følger naturlig de ulike grupperingene. De ortodokse vil selvsagt legge mer vekt på halakha enn demokratiske verdier, og de ikke-ortodokse tenker at demokratiet bør ha en høyere status.
Rolf Gunnar HeitmannFoto:DNIRolf Gunnar Heitmann, generalsekretær i Den norske Israelsmisjon, jobber så og si med Israel på heltid, og har følgende kommentarer til undersøkelsen:
Undersøkelsen samsvarer på mange måter med det inntrykk vi har. Israel er både blitt et samfunn med større pluralisme, men også sterkere polarisering mellom de ulike gruppene. De ultraortokse grupperingene har fått økt oppslutning, og driver også et betydelig "indremisjonsarbeid" overfor andre jøder, særlig nye immigranter. Den veksten er særlig merkbar i Jerusalem, men også i andre byer der det har vært store demonstrasjoner mot sekularisering. Disse gruppenes motstand mot Israel som sekulært samfunn, og delvis også demokratiet, skaper motsetninger og delvis konfrontasjon i forhold til andre grupper. Selv Israels president, Shimon Peres, har uttalt bekymring for samholdet i det israelske samfunn dersom de ultraortodokse får større innflytelse eller gjennomslag for sine krav.
Samtidig vet vi også at tallet på Jesustroende jøder er i vekst. Også dette provoserer og utfordrer det jødiske storsamfunnet i forhold til menneskerettigheter og Israels samfunnsstruktur. Vi må vel kunne si at de religiøse skillelinjene er blitt tydeligere. Det betyr også at det er rom for å drøfte statens religiøse grunnlag og dermed også hvilke konsekvenser troen og religionen får for samfunnets videre utvikling. I den sammenheng har de Jesustroende jødene avgjort en stemme. For Den Norske Israelsmisjon er det viktig å støtte denne gruppen i deres borgerlige ansvar og engasjement, uten at vi dermed tar politisk side i de ulike spørsmål. Vi ser gjerne at flere messianske jøder engasjerer seg politisk, ikke minst i de mange etiske dilemmaer Israel som moderne samfunn møter.
Undersøkelsen viser også at mange jødiske immigranter fanges opp av den ortodokse jødedom, og dermed får et mer aktivt og bevisst forhold til den rabbinske tradisjon og lære. I og for seg er det positivt at mennesker blir mer religiøse, men samtidig leder dette mennesker bort fra det som er vårt kjernebudskap: At Jesus er den lovede Messias og frelser. Derfor har Israelsmisjonen de siste årene satset sterkt i Øst-Europa, der vi opplever at jøder ikke er så fastlåst i religiøse tankemønstre som det vi ofte opplever i Israel. Jeg tror også vi kan lære noe av de ortokse jødenes måte å ta seg av immigranter på. Mange menigheter i Israel består i hovedsak av immigranter, men jeg skulle gjerne sett at Jesustroende jøder også engasjerte seg i sterkere grad i det sivile samfunn nettopp for å møte denne gruppen. Den utfordringen er imidlertid minst like stor i Norge som i Israel.
Hvis du synes du at Den norske Israelsmisjon gjør et viktig arbeid i Israel og Øst-Europa, så kan du vise det ved å støtte arbeidet økonomisk. Gi din gave
Vil du lese rapporten, finner du den her
