– Det viktigste blir å invitere mennesker inn

Etter 6,5 år som leder i Israelsmisjonen søker Vegard Soltveit nye utfordringer.

Det har vært innholdsrike år og Soltveit har vært tett på arbeidet omkring i Norge, samtidig som han har ledet mange spennende og utfordrende prosesser. Jeg ber Vegard ta et tilbakeblikk på hans tid i organisasjonen.

Hvordan kom du egentlig inn i Den Norske Israelsmisjon?

Jeg kom jo litt brått og plutselig inn i 2016. Da kom jeg fra Indremisjonsforbundet, hvor jeg jobbet i ImF Sør. Jeg hadde gjort meg ferdig med teologiutdannelsen noen år tidligere, og våren 2016 leverte jeg masteroppgaven i Historie ved Universitetet i Agder.

Så fikk jeg en telefon fra tidligere return2sender leder, Håvard Maurstad, som lurte på om jeg kunne tenke meg å søke på hans jobb! Han skulle avlutte, og Kristoffer Eknes, som den gang satt i landsrådet for r2s, hadde tipset om meg.

Jeg måtte tenke litt på det, og sendte etter hvert inn en søknad. Så bar det innover til Oslo på intervju, hvor jeg møtte daværende generalsekretær, Rolf Gunnar Heitmann, og assisterende generalsekretær, Jorunn Andestad Langmoen. Vel tilbake i Kristiansand fikk jeg så spørsmål om jeg kunne tenke meg å heller søke på stilling som assisterende generalsekretær, noe jeg var villig til. Og slik kom jeg inn i organisasjon!

Hva var det som gjorde at du fikk lyst å jobbe her?

Jeg erfarte at DNI fremstod som en helhetlig og balansert organisasjon. Samtidig hadde de en visjon og et arbeid jeg kunne stille meg bak. Så ble jeg også motivert av endringsprosjektene som skulle igangsettes, utfra Veivalgsprosessen som organisasjonen hadde jobbet med da jeg kom inn. Jeg ønsket å være med å gjøre DNI mer kjent i Kristen-Norge, slik at mulighetsrommet vårt i Israel også kunne øke.

Hva har vært det fineste med å jobbe her?

Åj, hvor skal jeg starte! Jeg burde nok gått for taktikken «ingen nevnt ingen glemt», men jeg tar sjansen på å nevne noe.

Mamilla-damene, de er blitt familie for meg! For noen hverdagshelter dere er! Så vil jeg nevne kollegaer, samarbeidspartnere og kontaktpersoner. Det er mye gode folk rundt omkring i organisasjonen som er svært lett å bli glad i, og som jeg er takknemlig for at jeg er blitt kjent med. Så menneskene er noe av det fineste med jobben!

Så er det også utrolig fint å få komme hjem til folk. Når man reiser litt rundt blir man noen ganger invitert hjem, enten det er på et måltid, kopp kaffe eller man skal overnatte der. Det er også noe av det fineste, og oppleve folks gjestfrihet og hjertevarme for meg og misjonen. Så tusen takk til alle som har hatt meg på besøk!

Så har det vært en ære å bli kjent med messianske jøder og den messianske bevegelse. Jeg har fått ny innsikt, økt min forståelseshorisont og fått en dypere forståelse av egen tro. Det har vært fint og svært berikende.

Hva har vært det mest utfordrende?

Det er alltid utfordrende å prioritere rett, når det er så mange ting man kunne gjort. I en liten organisasjon, med en stor visjon, er dette en utfordring. Man må ofte velge noe bort, slik at man kan prioritere noe annet.

Så har vi også vært gjennom en del større omlegginger og endringsprosesser disse årene, som også har krevd en del. Det var flere systemer og rutiner som var utdatert og måtte endres. I tillegg var det en del strukturer som måtte lages på ny. Så har det også vært utfordrende å være mye på reisefot, både innenlands og utenlands, og på den måten miste mye av hverdagen hjemme.

Hva tenker du om DNIs fremtid?

Jeg både tror og håper at de omleggingene som er gjort de siste årene skal styrke hele organisasjonen. Det er jo derfor vi har gjort dem. Noen av endringene er synlige, mens mange foregår bak kulissene i de systemene og strukturene vi har skiftet ut. På mange måter har vi tatt DNI mange år frem i tid, da det var et stort etterslep her.

Jeg tror at det viktigste fremover blir å invitere mennesker inn til en aktiv bønnetjeneste for misjonen, at man fortsetter satsningen på First: Israel og ungdommen, og styrker misjonsarbeidet i Israel og blant våre partnere på en strategisk måte. Jeg tror DNI fortsatt må tørre å gjøre endringer som tjener formålet, for vi har en helt unik mulighet til å drive misjon. Jeg er optimistisk for DNIs fremtid.

Hva skal du gjøre videre fremover?

Jeg skal prøve å være litt mer hjemme og ha litt roligere dager enn jeg har hatt de siste årene. Det vil si, færre døgn på reisefot med kofferten i hånda. Etter jul skal jeg begynne i Tine SA Rådgivning, hvor jeg skal arbeide i en mellomlederstilling som distriktssjef for Østlandet Sør.

Jeg er vokst opp på en melkegård, og hele min familie har vært melkebønder i flere generasjoner bakover i tid. Dermed vender jeg på en måte tilbake til mine familierøtter nå. Det ser jeg fram til, og jeg skal ha kontorsted i Brumunddal hvor jeg nå bor sammen med kona mi. Så har jeg sagt at jeg vil være med frivillig i Israelsmisjonen, og det ser jeg fram til!

 

 


Artikkelen er hentet fra bladet Først nr. 5/2022