– Et av de vanskelige ordene å oversette
Jean-Paul Sartre: «Helvete – det er de andre».
L’Abbé Pierre (grunnlegger av Emmaus-felleskapet): «Helvete – er ikke de andre. Helvete er ensomheten til den som har nok med seg og sitt».
Solen skinner, gresset er grønt og fuglene kvitrer. Det er vår i luften og vi er på tur i Hinnom-dalen, et av Jerusalems tre dalføre.
Det var i denne dalen som snor seg sørvest for Jerusalems gamleby, at man i 1979 fant to små sølvruller (39 and 79 mm). Det skulle vise seg at rullene var svært gamle fra det 7.-6. århundre før Kristus. Da de ble rullet ut, inneholdt begge rullene den samme bibelske tekst, risset inn på gammelhebraisk.
Det var den prestelige eller den aronittiske velsignelsen fra 4 Mos 6,24-26. Velsignelsen som lyder på slutten av gudstjenesten hver eneste søndag og i synagogene hver shabbat, er altså den eldste bibeltekst som er funnet til dags dato. Til sammenligning er rullene fra Qumran, Dødehavsrullene, fra ca. det 2. århundret f.Kr. til 68 e.Kr.
Jeg synes at det er så flott at nettopp denne teksten om Herrens velsignelse, er funnet i Hinnom-dalen.
Hvorfor det vil du kanskje spørre.
Jo, for selv om Hinnom-dalen ser enda så vakker ut en vårdag i 2022, så er dalens bakgrunn heller dyster. Hinnom-dalen eller som den heter på hebraisk «Ge-Hinnom» har gitt opphav til et av de vanskeligste ordene i Bibelen, nemlig «helvete».
Så hva har vårt «helvete» med «Hinnom-dalen» å gjøre?
Ge-Hinnom – Gehenna – Helvete
Ordet «helvete» forekommer ti ganger i Bibelen (Bibel-2011), og vel å merke bare i Det nye testamente. Det eneste stedet der «helvete» forekommer utenom hos synoptikerne (Matt, Mark, Luk) er i Jakobs brev 3,6.
«Helvete» er den tradisjonelle oversettelsen av det greske ordet «gehenna». Men «gehenna» er ikke noe gresk ord, det er nemlig bare en transkripsjon av det hebraiske stedsnavnet «Ge-Hinnom» eller på norsk Hinnom-dalen.
Hinnom-dalen og Tofet
Så kanskje må vi se litt nærmere på denne dalen for å forstå hvordan et dalføre i Jerusalem kan ha gitt opphav til et av de vanskeligste ordene i Det nye testamente.
Fra gammeltestamentlige tider har nemlig denne dalen, og spesielt stedet Tofet, et svært dårlig rykte. For i denne dalen ble det utført barneofringer og avgudsdyrkelse; begge deler var forbudt ifølge GT:
«Også Tofet i Hinnom-dalen erklærte Josjia for urent. Ingen skulle la sin sønn eller datter gå gjennom ilden for Molok» (2 Kong 23,10),
og «De har bygd Tofet-haugene i Ben-Hinnom-dalen, hvor de brenner sønnene og døtrene sine i ilden. Det har jeg ikke pålagt dem, det har aldri vært i mine tanker» (Jer 3,31).
På grunn av denne ufyselige, hedenske skikken med barneofringer, blir noen ganger Hinnom-dalen også kalt «Drapsdalen» (Jer 7,32).
Så Hinnom-dalen var stedet der israelittene som hadde falt fra Herren, ofret barn til guden Molok, etter kanaaneisk skikk. De lot barna sine «gå gjennom ilden» (2 Kong 28,3; 33,6). Denne skikken ble forbudt da kong Josjia (639-609) satte i verk en reform av gudstjenesten i 622 f.Kr.
Dalen ble stående som et bilde på ondskap og avgudsdyrkelse.
Helvete og Det gamle testamente
Ordet «helvete» forekommer ikke i Det gamle testamente i Bibel-2011. I tidligere bibeloversettelser var ordet «helvete» i bruk som gjengivelse av det hebraiske «sheol».
I Bibel-2011 er nå det hebraiske ordet «sheol» oversatt med «dødsrike». Det forekommer nesten 200 ganger i GT. Men etter gammeltestamentlig tankegang betegner «sheol» kun et sted der de døde oppholder seg, kanskje i graven eller i en slags underjordisk skyggetilværelse. Det var et sted Gud ikke fantes.
Den første gang ordet er brukt, er i 1 Mos 37,35 i munnen på Jakob som sørger over sin sønn Josef: «I sorg skal jeg gå ned til min sønn i dødsriket».
Vi vet ikke helt hvordan man i gammeltestamentlig tid forestilte seg denne tilstanden. Men skyggetilværelsen i «sheol» er felles for alle døde, og ordet er ikke forbundet med hverken straff eller pine.
Helvete
I Det nye testamente er mye av denne geografiske betydningen av ordet gått tapt. Og i NT er ordet «helvete» brukt som en betegnelse på et straffested i endetiden.
Men det må likevel være lov å spørre om ordet «helvete» er den mest egnede gjengivelsen av meningsinnholdet i det greske «gehenna» eller det hebraiske «ge-hinnom».
Dette var et diskusjonsspørsmål under arbeidet med oversettelsen av Bibel-2011.
I Jakob Jervels oversettelse av evangeliene fra 2002 velger han å bruke transkripsjonen «gehenna» på norsk i stedet for den tradisjonelle norske oversettelsen «helvete». Bibel-2011 valgte derimot å beholde den tradisjonelle oversettelsen «helvete», men bakgrunnen for ordet er forklart i Bibelens ordforklaringer.
Et av idealene våre med oversettelsen av Bibelen var å arbeide fram en så «usminket» oversettelse som mulig. Vi skulle hverken «pynte på» oversettelsen eller overforklare en utydelig tekst for å beskytte originalen.
Uansett oversettervalg, kan en oversetter ikke løse alle de teologiske utfordringene som ligger i teksten. For hva er forholdet mellom nåde og straff? Og hvor langt rekker Guds barmhjertighet?
Det er godt å kunne legge alt i Guds barmhjertige hender.
En bibeloversetter er også, når alt kommer til alt, en bibel-leser.
Av: Elisabeth Eriksen Levy, Internasjonal leder på Caspari Center.
Elisabeth innehar en mastergrad i teologi fra universitetet i Oslo, samt en bachelorgrad i fransk og hebraisk. I tillegg har hun studert ved Hebrew University i Jerusalem, og jobbet for Bibelselskapet i Israel fra 1995 til 2002, og i Norge fra 2002 til 2013.
Artikkelen er hentet fra bladet Først nr. 4/2022
