Fra håpløshet til håp
Mye har skjedd i deltakernes liv siden de siste møtes. En av deltakerne kunne fortelle hvordan hun har tatt i bruk det hun lærte om forsoning i sommer. Etter hennes opphold i Norge følte hun Gud kalle henne til å ta opp kontakten med bestefaren sin igjen. Det ble starten på en forsoningsprosess. Det er inspirerende å høre om hvordan undervisningen fra BridgeBuilders er med å forandre menneskers liv, og gir verktøy for hendelser og situasjoner i livet, også utenom selve Israel-Palestinakonflikten.
En av aktivitetene var kameltur (Foto: Gjermund Øystese)
Aktuell undervisning
Fire dager tilbrakte messianske jøder, kristne palestinere og nordmenn sammen i en beduinerleir i Wadi Ram. Dagene var fylt med bønn, lovsang, Guds ord, undervisning og diskusjoner, i tillegg til mye lek, aktiviteter, gode samtaler og deilig mat. Undervisningen tok for seg temaer som makt, rettferdighet, motløshet og tilgivelse. Temane skapte utfordrende diskusjoner, men også oppklarende samtaler. At det i år er 70 år siden opprettelsen av den Israelske stat, preget også årets ørkensamling. Demonstrasjonene på Gaza og de dødsfall det har ført til, skapte følelsesladet diskusjon. På et tidspunkt ble diskusjonen så opphetet at det kunne virke som gruppen kom til å bli splittet. Men fordi det over tid har blitt etablert relasjoner og tillit, var det et trygt sted å ta de tøffe og utfordrende samtaler. Midt i de mest håpløse diskusjonene ble det særlig viktig å minne om vårt felles håp. Håpet i korsets forsoning.
Utendørs undervisning i mektige omgivelser (Foto: Gjermund Øystese)
Nøytralt sted og tilstedeværelse
Det å samles i ørken i Jordan har stor verdi. Først og fremst fordi det er et nøytralt sted. Alle står likt i møte med ørkenoppholdets utfordringer og ingen er på hjemmebane. Det er en maktbalanse, det vil si at alle parter er likeverdige og ingen står over den andre. Dette er et viktig element i forsoningsprosessen, særlig siden deltakerne ofte kan føle på en ubalanse i makt i Israel og Palestina.
Kveldssamling med bønn, lovsang og god samtaler (Foto: Gjermund Øystese)
Videre er det et øde sted. Wadi Ram er et spektakulært ørkenområde, bestående av rødlig sand og krokete fjellformasjoner. Med begrenset tilgang til internett og dårlig dekning ble deltakere tvunget til å koble fra omverden og heller koble seg på det som skjedde i ørken i møte med hverandre, samt nyte naturen. Det var rom for å prate fritt uten at man trengte å være redd for at det skulle bli lagt ut på snap eller på sosiale medier. Man kunne fokusere fult og helt på fellesskapet i ørken, og ikke gjemme seg bak en mobilskjerm.
I ørken hadde deltakerne et fristed.
Reisen videre
Tilbake i hverdagen kan vi se tilbake på vellykkede samlinger, både i Norge og i Jordan. Deltakerne har bygget relasjoner med noen fra «den andre siden». De har delt tro og liv, og har fått større kunnskap og kjennskap til hverandres historie og hverdag. Og kanskje viktigst av alt, de er blitt møtt med åpenhet og forståelse.
Forsoning og tilgivelse er en prosess. For mange av deltakerne er dette starten på prosessen. En av deltakerne måtte ærlig innrømme at hun klarte ikke helhjertelig si at hun elsker alle messianske jøder. Men at hun håpte hun ville komme dit en dag. For henne er tilgivelse en lang prosess, men hun er villig til å stå i det. Forsoning er ikke en «quick fix», og deltakerne har selv ansvaret for deres forsoningsreise videre.
En reise de har tatt på alvor. Siste dag på ørkensamlingen ble det opprettet bønnegrupper på tre og tre, etter ønske fra deltakerne. Hver gruppe består av en nordmann, en palestiner og en israeler. I gruppen vil de be for hverandre og holde hverandre oppdatert og ansvarlig. For en deltaker som enda ikke klarer å elske sine brødre og søstre er dette en viktig del av forsoningsprosessen – å holde kontakten og ikke isolere seg bort. Og sammen med andre troende bli minnet på at i det håpløse er det håp!
Gode relasjoner på kryss av nasjoner (Foto: Gjermund Øystese)
