Hanukkah eller jul?

– eller kanskje begge deler?

Dette året 2019/5780 faller jul og hanukka nesten samtidig. Første dag av den åtte dager lange hanukka-feiringen starter på lille julaften den 23. desember. Har disse to festene noe som helst til felles? Og hva feirer de messianske jødene? Jul eller hanukka, eller begge deler? Selv om de to festene har ulikt opphav, så har de det til felles at de begge er «lysfester». Begge feirer at lyset vant over mørket, det gode over det onde.

I Johannesevangeliet (Joh 10,22) står det: «Nå kom tiden for tempelinnvielsesfesten i Jerusalem. Det var vinter». Dette er en ganske kort, men presis informasjon. Jesus har kommet til Jerusalem og templet under Hanukkahøytiden. Hanukka betyr «innvielse». Høytiden faller i november/desember etter vår vestlige kalender, og da er det vinter i Israel.

Kort fortalt feires Hanukka til minne om rensingen av templet under Yehuda Makkabeeren i år 164 f.Kr. Den syriske kongen Antiokus 4. Epifanus hadde vanhelliget templet ved å ofre en gris på brennofferalteret. Da Makkabeerne klarte å gjenerobre templet, var det bare olje igjen til å tenne menoraen, den sjuarmede lysestaken, for en dag. Men ifølge historien skjer det et under, og den sjuarmede lysestaken lyser i hele åtte dager, helt til de får tak i ny olje. Hele historien om Hanukka og Makkabeerne kan leses i 2. Makkabeerbok (Apokryfene til Det gamle testamente).

I 2 Makk 10,8 står det: «Ved offentlig forordning og etter felles vedtak bestemte de at det jødiske folk hvert år skulle feire disse dagene». Disse dagene er de åtte dagene av Hanukka, og Johannesevangeliet forteller oss altså at Jesus kom til templet, til høytiden.

Fortellingen om Makkabeerne og hanukka kom ikke med i den jødiske kanon for bøkene i Det gamle testamentet. Så hanukka er ikke en bibelsk høytid, men det var en høytid Jesus feiret og det er en høytid jøder feirer den dag i dag. Det vil si at alle jøder, religiøse som ikke religiøse eller messianske, feirer hanukka. Her i Jerusalem vil om ikke så altfor lenge smultlukten legge seg over byen. Det skal spises «sufganiot», en slags smultbolle med syltetøy, i åtte dager til ende. En hanukkia, en åttearmet lysestake, vil bli tent i de fleste hjem, og store hannukkiaer, lysestaker, vil være å se på de fleste torg og åpne plasser.

Hanukkah eller jul?

Messiansk julefeiring?

Hva så med julen? Feirer de messianske jødene jul? Jeg snakket en gang med en professor ved et teologisk fakultet som ble veldig forundret da jeg sa at de fleste messianske jøder i Israel ikke feirer jul. Når det er sagt, skal det sies at svært mange ikke-religiøse israelere, «elsker julen». De går på julekonserter og de elsker stemningen med lys og gaver. Som en ikke Jesus-troende jøde sa til meg: «Dette er en så flott høytid. Jeg skulle ønske at vi hadde noe lignende».

Men de fleste messianske jødene vil likevel sette spørsmålstegn ved julefeiringen. Feiringen er ikke bibelsk. Vi vet ikke når på året Jesus ble født. Vi vet hvor han ble født, men ikke når han ble født. Julefeiringen blir sett på som en veldig kristen feiring, med hedensk bakgrunn, en solfest i keiserens rike. En slik feiring bør messianske jøder holde seg borte fra.

Min menighet her i Jerusalem som er en messiansk synagoge, vil ikke nevne julefeiringen med et ord, og de mener at Jesus-troende jøder ikke skal feire jul. Og i spørsmålet om julefeiringen er den nok representativ. Og Caspari-senterets arbeid med den nye utgaven av boken «Facts & Myths» bekrefter det samme, julen markeres ikke i ca 90 % av de messianske menighetene. Den jødiske kalender markerer så klart heller ikke julen, og de fleste mener at man kun skal feire bibelske høytider, høytider med bakgrunn i Det gamle testamentet. Så det blir opp til den enkelte menighet og de enkelte troende hva de velger å gjøre. Mange med russisk bakgrunn, messianske som ikke-messianske, er vant til å feire både jul og nyttår der de kom fra. Om ikke den messianske menigheten som sådan markerer høytiden, så gjør de det ofte hjemme privat.

En tidligere Jesus-troende jøde ved Caspari-senteret sa det en gang slik, og jeg tror hennes utsagn kan stå for mange av de Jesus-troendes forhold til jul og hanukka: «På denne tiden av året, i desember, feirer de kristne Jesus Messias’ fødsel. Jeg og min familie har alltid deltatt i denne feiringen selv om vi som jødiske Jesus-troende holder oss til en noe mer forsiktig utgave av alle de kulturelle aktivitetene som pynting, shopping og selskapeligheter. Vi har også alltid feiret hanukka, Lysfesten, selv om det er en av de mindre høytidene i den jødiske kalenderen. Vi tenner alltid lysene på den åttearmede lysestaken. hanukka er en flott høytid også om den står alene for seg selv. I løpet av juletiden takker jeg for hva fortellingen om hanukka betyr når det gjelder å forankre min jødiske Frelsers inkarnasjon, verdens lys, i historien. Ikke engang døden kunne sluke Jesu lys. Måtte vår tilbedelse i denne høytiden (julen) ha noe av Makkabeernes mot – når vi lar Jesu lys og herlighet skinne i en verden som uten Ham lever i
mørket».

Julen og solfesten

Messianske jøder vil som sagt ofte hevde at julen har en hedensk bakgrunn og derfor skal den ikke feires. Feiringen i desember har sin bakgrunn i solverv. Solverv er betegnelsen på de to tidspunktene på året når solen har størst deklinasjon, den 20/21 juni og den 21/22 desember. Vi kaller det ofte at «sola snur». Solvervet i desember er årets korteste dag da den nordlige halvkule er lengst borte fra sola.

I år 46 f.Kr. etablerte keiser Julius Cæsar den julianske kalenderen og fastsatte vintersolverv i Europa til den 25 desember. I 1582 besluttet pave Gregor den XIII å reformere kalenderen. Han refererte imidlertid ikke til Cæsar, men til konsilet i Nikea i år 325.

Stjernen i julefortellingen

Noe av argumentasjonen fra messiansk jødisk hold er at Det nye testamentet bare forteller hvor Jesus ble født, men ikke når han ble født, i alle fall ikke når på året. NT forteller derimot om barnemordet under kong Herodes den store som døde i år 4 f.Kr.

Så de messianske jødene har rett i at vi ikke vet. Men har de rett i at vi ikke likevel kan feire en spesiell dag for Jesu fødsel? Eller er det slik at vi kristne har gjort julen veldig «kristen» og veldig lite jødisk? Det burde jo være en stor «Messias-fest».

Har vi så noen som helst indikasjon på når Jesus kunne ha vært født? Mange mener at påsketiden kunne være en god gjetning. Men om vi tror at stjernen som viste seg på nattehimmelen er noe mer et symbol, når kunne et slik fenomen i så fall funnet sted? De som forstår seg på astronomi, vitenskapen om himmellegemene, sier at den 12 november i år 7 f.Kr., på den dagen var Jupiter og Saturn samstilt på en slik måte at de kunne sees som en stor stjerne.

Lys i mørket

Både jul og hanukka er «lysfester» i en mørk vintermåned. Hanukka til minne om tempelinnvielsen i Jerusalem, og julen til minne om Ham som er større en templet og som er alle menneskers lys – ikke bare i åtte dager, men et lys både for dette livet og det kommende.

Av Elisabeth E. Levy - Publisert i Først nr. 5 2019