-

Jesu oppstandelse – er den troverdig?

- Å granske en mirakelpåstand med ‘Jesu oppstandelse’ som eksempel
Jesu oppstandelse – er den troverdig?

Artikkelen er skrevet av Thor Haavik, med utgangspunkt i hans nylig avleverte masteroppgave i teologi ved NLA Høyskolen.

I denne artikkelen legger forfatteren vekt på hvordan den kristne kan komme i dialog med den søkende og skeptiske, ved å undersøke det historiske grunnlaget for Jesu oppstandelse. For er virkelig påstanden om Jesu oppstandelse bygget på et troverdig historisk grunnlag?

Verden er full av beretninger om mennesker som hevder at de har opplevd mirakler: Craig Keener har reist jorden rundt for å undersøke slike påståtte under. Resultatet ble et tobindsverk på over 1 100 sider med dokumenterte mirakler![1]

Edmund Tang henviser til undersøkelser som viser at 90 % av dem som konverterer til kristen tro i Kina, oppgir (mirakuløs) helbredelse som årsak til sin omvendelse. Rapporten fra Pew Forum: Spirit and Power: a 10-Country Survey of Pentecostals (Ånd og Kraft: En 10-stats Oversikt over Pinsevennene), hvor man i utgangspunktet forsøkte å få oversikt over pinsevenner og karismatiske protestanter i ti land, fant at omtrent 200 000 000 av dem mente de hadde bevitnet en mirakuløs helbredelse (det kan bare spekuleres i hvor høyt dette tallet ville blitt dersom man inkluderte alle kristne trossamfunn og flere land enn kun disse ti).[2] I vårt eget land er det nok Snåsamannen (Joralf Gjerstad) som har fått mest oppmerksomhet når det gjelder under. Han skal ha hjulpet over 50 000 mennesker, der en høy prosentdel ble frisk og kvitt plagen sin. I VG uttalte han: «Det er Jesus Kristus som må ta ære for min storhet […] jeg blir bønnhørt. […] For hver og en som har vært innom meg har jeg bedt til Jesus om hjelp til helbredelse.»[3] Kanskje er disse opplevelsene sanne, kanskje er de usanne eller at de muligens har en helt naturlig forklaring. Mirakelpåstander er uansett spennende, og jeg har vært så privilegert at jeg har fått jobbe med det som muligens er historiens mest trodde mirakel: At Jesus oppstod fra de døde.[4]

Masteravhandlingens formulering var: «Er det historisk troverdig at Jesus stod opp igjen fra de døde?». Jeg må understreke hvor viktig dette spørsmålet er. Det vil nemlig (om det skulle vise seg å være solid historisk grunnlag for oppstandelsen) kunne bety mye for flere av de andre store spørsmålene i livet: Er det liv etter døden? Er det noe større der ute, som er glad i meg? Skjer mirakler? Hvem var egentlig verdenshistoriens mest innflytelsesrike person (Jesus)? Er den kristne troen sann? Enhver sannhetssøkende person burde ha interesse av å undersøke det historiske grunnlaget for den hevdede ‘oppstandelsen’, fordi det er her kristentroen står eller faller,[5] i tillegg til at det får betydning for de andre nevnte spørsmålene. Derfor burde både den som vil bekrefte og den som vil avkrefte påstanden sette seg inn i tematikken.

Hvordan undersøke en mirakelpåstand?

Hvordan kan man som kristen og ateist møtes i undersøkelsen av et hevdet mirakel, eller hva fungerer som en nøytral granskning i forhold til en mirakelpåstand som f.eks. at Jesus stod opp igjen fra de døde? Dersom man kunne være 100 % sikker på at det ikke finnes noe utenfor dette universet som kan gripe inn, så ville det være fullstendig bortkastet tid å undersøke en mirakelpåstand. Da visste man helt sikkert at slikt ikke kan skje. Siden man ikke kan ha en slik skråsikkerhet, vil det for ateisten være slik at han må avvise påstand for påstand.[6] Jo flere hendelser han kan undersøke og avvise, jo sterkere blir naturlig nok tanken om at mirakler ikke skjer. Så dersom han skulle klare å vise at grunnlaget for påstanden om en oppstandelse er svakt eller at den ikke har funnet sted, vil han med rette bli overbevist om at mirakler ikke skjer – han har kunnet avvise underet flest mennesker i historien har bygget livet sitt på.

Den kristne må på samme måte ha et undersøkende perspektiv, uten å på forhånd være skråsikker på at mirakler skjer. Her er det ateisten og den kristne møtes: Man må ha et granskende perspektiv på en mirakelpåstand, uten at man på forhånd er skråsikker på at slik skjer eller ikke skjer. Derfor burde man i et forskningsperspektiv ha en skeptisk og spørrende holdning når noen forteller om et opplevd mirakel, og på samme måte være skeptisk til en holdning som kategorisk avviser en mirakelpåstand når grunnlaget for den er sterkt.[7]

Hvordan kan det så være grunnlag for at en mirakelpåstand blir regnet som bekreftet? Dersom det:[8]

Ikke finnes noen fornuftige naturlige forklaringer som duger.

Skjer i en sammenheng der man kunne forvente å finne et mirakel, dersom slikt skjer (undersøkelsen må selvsagt skje der slikt blir hevdet).

Mirakelforklaringen fungerer på en god måte.

Det ville gagne både skeptiker, søkende og kristen å på denne måten undersøke det historiske materialet rundt Jesu påståtte oppstandelse. Om det da ikke skulle være hold i påstanden om et opp­standelsesmirakel (altså at det ikke er nok materiale som peker i retning av et mirakel, eller at en naturlig forklaring fungerer godt), vil det styrke teorien om at mirakler ikke skjer siden det mest påståtte mirakel da har blitt avvist. Dersom materialet solid skulle peke på et oppstandelses­mirakel (ved at det er ekstremt usannsynlig at hendelsene kunne skjedd ved en naturlig forklaring eller naturlov, og det skjer i en sterk religiøs kontekst, hvor man kunne forvente at en gud handlet), da er det etablert godt belegg for at en overnaturlig inngripen har skjedd, fordi materialet (de historiske faktaene og den religiøse konteksten) gjør mirakelet langt mer sannsynlig enn en naturlig forklaring. Noe kan i utgangspunktet være svært usannsynlig og fjernt, for så å bli ekstremt sannsynlig basert på bakgrunnsmaterialet:

Olav får høre fra faren at Sofie fra hans gamle skoleklasse vant over 10 millioner kr i Lotto på lørdag. Olav vet at sjansen for at hun skulle vinne er 1:5 400 000 (utgangspunktet er 0,00002 %), og stiller seg derfor skeptisk til farens påstand: «Det er jo ganske usannsynlig!» Da bringer faren fram bakgrunnsmaterialet for hvordan han har fått vite det: Han viser først til et stort intervju med Sofie skrevet i en lokalavis om gevinsten, før han går inn på NRK sine nettsider, hvor nettopp hennes navn står som førstepremievinner. Olav vet nå at sannsynligheten for at dette bakgrunns­materialet skulle være feil (at intervjuet er falskt, og at NRK har annonsert feil navn som vinner) er enda mindre enn at hun skulle vinne i Lotto. Altså konkluderer han med at på grunnlag av bakgrunnsinformasjonen faren har gitt ham, så er det stor sannsynlighet for at Sofie har vunnet førstepremien i Lotto, selv om det i utgangspunktet var ganske usannsynlig.

På en slik måte kan materialet solid støtte opp om og bekrefte en mirakelforklaring.

Derfor henger spørsmålet «Er mirakler mulig?» nøye sammen med spørsmålet «Stod Jesus opp igjen fra de døde?» Det er nettopp her vi kan vente å finne et mirakel, dersom mirakler skjer.

Det historiske belegget for Jesu oppstandelse:

I etterkant av Jesu korsfestelse er det seks fakta det store flertall av historikere er enige om - uavhengig av livssyn. Grunnlaget og argumentasjonen for hvorfor de er regnet som historisk sikre, er fremlagt i avhandlingen.[9] Disse seks er: (1) Jesus var død; (2) graven, hvor hans lik lå, var deretter tom; (3) mange mennesker opplevde å møte ham igjen (både en-til-en og i gruppesettinger); inkludert (4) forfølgeren Paulus og (5) Jakob, hans egen skeptiske bror; og (6) livene til etterfølgerne ble sterkt forvandlet av troen på at Jesus hadde oppstått igjen, noe som i utgangspunktet var en ubegripelig tanke for dem.

Hvordan kan disse hendelsene forklares? Her utforskes 3 ulike metoder: (1) å gi faktaene har en naturlig forklaring; (2) å vise at det av ulike grunner ikke er noen forklaring; eller (3)å vise Jesus virkelig stod opp igjen fra døde.

Ved gjennomgangen av forklaringene viser det seg at mirakelforklaringen fungerer på en glimrende måte, mens de naturlige forklaringene ikke i noen som helst form strekker til. Heller ikke fungerer det å argumentere for at det ikke finnes noen forklaring på faktaene. Altså er grunnlaget solid for å kunne bekrefte at et mirakel har hendt: (1) Det finnes ingen naturlig forklaringer som fungerer; (2) det skjer i en svært religiøs kontekst (nettopp der man kunne forvente å finne et mirakel, om slikt skjer); og (3) mirakelforklaringen fungerer på en svært overbevisende måte. Dermed kan det sammenfattes det på denne måten:

Å konkludere med at Jesus stod opp igjen fra de døde, er å la seg lede av bevismaterialet. Det fremstår som det mest rasjonelle når man har bearbeidet stoffet og fått klart for seg hvor sterkt det peker i den retningen. Sagt på en annen måte: Enhver som fortsatt vil hevde at Jesus ikke mirakuløst ble reist opp igjen, har en tung jobb å gjøre for å vise at det ikke var tilfellet. Man kan så klart påstå det, men da går man i motsatt retning av hva det histo­riske grunnlaget danner et tydelig bilde av.[10]

Den kristne kan derfor glede seg stort over bekreftelsen i oppdagelsen, den søkende skulle kunne sette sin tillit til funnet og den skeptiske burde være forundret over hvor sterkt grunnlaget for oppstandelsen er.

 


Litteraturliste:

  • Craig, W.L. (1989). Assessing the New Testament Evidence for the Historicity of the Resurrection of Jesus. Lewiston: Edwin Mellen.
  • Davis, S. (1984). Is it Possible to Know that Jesus was Raised from the Dead? I: Faith and Philosophy Vol.1, No.2. s.144-59.
  • Davis, S. (2000). The Question of Miracles, Ascension & Anti-Semitism. I: Copan, P., & Tacelli, R (red.). Jesus’ Resurrection : Fact or Figment? : A Debate between William Lane Craig & Gerd Lüdemann. s.71-85. Downers Grove: InterVarsity Press.
  • Dunn, J. (2003). Jesus Remembered (Vol. 1, Christianity in the Making). Grand Rapids: Eerdmans.
  • Gulbrandsen, E. (2017, 23.september). Snåsamannen: «Døden er ikke slutten». VG. s.14-16.
  • Haavik, T. (2019). Er det historisk troverdig at Jesus stod opp igjen fra de døde?
  • Habermas, G. (2003). The Risen Jesus & Future Hope. Lanham: Rowman & Littlefield Pub.
  • Keener, C. (2011a). Miracles : The Credibility of The New Testament Accounts : Vol. 1. Grand Rapids, Mich: Baker Academic.
  • Keener, C. (2011b). Miracles : The Credibility of The New Testament Accounts : Vol. 2. Grand Rapids, Mich: Baker Academic.
  • Keener, C. (2016). Miracles (Part 1). Hentet 01.11.19, fra: https://www.youtube.com/watch?v=q9ksgLrPCkg
  • Keener, C. (2016). Miracles (Part 2). Hentet 01.11.19, fra: https://www.youtube.com/watch?v=YUGKJz8Iuw0
  • Licona, M. (2010). The Resurrection of Jesus: a new Historiographical Approach. Downers Grove: InterVarsity Press.
  • Pannenberg, W. (1994). Systematic Theology : Vol.2. Edinburgh: Clark.
  • Swinburne, R. (1989). Miracles. New York: Macmillian.
  • Vaags, R.H (2012). Jesu oppstandelse og naturlovene. I: Norsk filosofisk tidsskrift. Vol. 47, nr. 4. Universitetsforlaget. s.259-69.
  • Wood, D. (2015). Debate: Did Jesus Rise from the Dead? Hentet 01.11.19, fra: https://www.youtube.com/watch?v=owURacUBpX0
 

[1] Keener, C. (2011). Miracles : The Credibility of The New Testament Accounts : Vol. 1 & Vol. 2. Grand Rapids, Mich: Baker Academic. Se også hans fremleggelse av dette (2016).

[2] Se: Wood (2015) sin beskrivelse av dette fra det 20-22.min.

[3] Gulbrandsen (2017:15).

[4] Haavik (2019).

[5] 1.Kor 15:14. Dunn: «As a historical statement we can say quite firmly: no Christianity without the resurrection of Jesus.» (2003:826).

[6] Det er umulig å universelt vise at mirakler er umulig, da det nettopp ville innebære at man visste med sikkerhet at universet er et lukket system, hvor ingen form for overnaturlig inngripen (av en gud eller lignende) kan finne sted. Naturvitenskapen kan ikke komme fram til en slik fullstendig sikkerhet. Craig skriver: «[A]s long as the existence of God is even possible, an event’s being caused by God cannot be ruled out.» (1989:420). Se også: Habermas (2003:4), Licona (2010:45).

[7] Pannenberg kritiserer også den på for­hånd skråsikre tanken om at mirakler ikke skjer og hevder det er dårlig kritisk forskning å ha slike antakelser (1994:362). Filosofen Ralph Henk Vaags har gjort et godt arbeid med å argumentere mot Hume (som har en slik kategorisk avvisning) på tre måter i artikkelen Jesu oppstandelse og naturlovene (2012:259-69). Se også sammenfatningen til Davis (2000:76, 1984:148, 150).

[8] Licona (2010:163, 151). Swinburne foreslår at den beste måten å gjenkjenne et mirakel innebærer disse tre: (1) Det har aldri hendt før eller siden. (2) Hendelsen kan definitivt ikke bli forklart av en naturlov. (3) Ingen ‘fore­seeable revision of our statement of a law of nature’ kan forklare hendelsen på en naturlig måte. (1989:75-84).

[9] Haavik (2019:21-58).

[10] Haavik (2019:90).