Jødisk nyttår – en ganske annerledes nyttårsfeiring
Som 21 åring fikk jeg høre om jødisk nyttår for første gang. Jeg satt spent i Tel Aviv og ventet på nyttårsfeiring og fyrverkeri, men feiringen var ikke slik jeg så for meg. Det var kanskje den roligste kvelden jeg fikk oppleve da jeg bodde i Israel.
Så hva er det en egentlig markerer ved jødisk nyttår?
Hva er jødisk nyttår?
Jødisk nyttår er en feiring av skapelsen. Det hebraiske ordet er «Rosh Hashana» som bokstavelig talt betyr årets hode. Dette er en todagers lang høytid som begynner 1. tishrei (september–oktober). Dette er også én av de viktigste høytidene i jødedommen og det er en av de dagene da flest jøder deltar i synagogen. Festen innleder en 10 dagers lang botsperiode hvor en skal reflektere over det en har gjort, både godt og ondt, det foregående året.
Den jødiske filosofen og Tora-læreren Maimonides (1138-1204), også kalt Rambam, skrev om 5 stadier i tilgivelsesprosessen. En skal først tenke tilbake på hva en har gjort galt mot andre. Deretter skal en beskrive hva det er en har gjort galt. Det neste skrittet er å be vedkommende du har såret eller skadet om tilgivelse. Det fjerde trinnet er å be Gud om tilgivelse. Det siste trinnet i prosessen er at en forandrer adferd eller vender seg bort fra tidligere adferd.
For Maimonides var det femte punktet det viktigste. En kan først se at en har forandre adferd når en har mulighet til å gjøre den samme handlingen igjen, men velger å ikke gjøre det. Det er den avsluttende delen av tilgivelsesprosessen. Dersom en får det til, blir en belønnet med tittelen «ba’al t’shuva» eller «Herre over tilgivelsesprosessen» i følge Maimonides. For målet må være at en utvikler seg og blir et litt bedre menneske år for år. Dette holdes fremdeles høyt i dagens jødedom.
Selv om vi ikke møter ordet «Rosh Hashana» i Tanakh/Det gamle testamentet, kan vi likevel lese om Guds instrukser som Moses skal gi til Israelsfolket om denne markeringen. I 3. Mosebok 23, 24-25:
«Tal til israelittene og si: Den første dagen i den sjuende måneden skal dere holde hviledag. Da skal dere blåse i horn for å minne om den hellige samlingen. Den dagen må dere ikke gjøre noe arbeid, og dere skal bære fram gaveoffer for Herren».
Hva er greien med bukkehornet?
For mange kristne kan gjerne blåsing i bukkehornet (Shofar), virke fjernt. Noen knytter det kanskje til litt eksentriske karismatisk kristne som har anskaffet seg et bukkehorn på rundtur i Israel, og som bruker det i tide og utide. Men i sin opprinnelige jødiske kontekst er bukkehornet noe langt mer enn en kuriositet. Det er knyttet til Gud selv.
I teksten over ser vi hvordan Gud instruerer Israelsfolket til å blåse i bukkehornet for at en skal minnes om den hellige samlingen. Ifølge Maimonides, skulle en blåse i hornet for å vekke mennesker til å omvende seg (t’shuva).
Et annet element er at da Guds nærvær kom over Sinaifjellet for at Israelfolket skulle høre hans røst, så lød det et bukkehorn eller en Shofar (2.Mos 19,16). Derfor knyttes også bukkehornet til pakten mellom israelsfolket og Gud som ble gjort da de mottok Loven/Tora.
Hva spiser man under Rosh Hashana?
Med høytid følger også noen spesifikke mattradisjoner. Slik er det også med jødisk nyttår. Måltidet på kvelden da feiringen starter, begynner gjerne med eple og honning. Det skal symbolisere et søtt og godt år. Dessuten spiser man gjerne granateple. Et granateple er rundt, noe som symboliserer at året er rundt. I tillegg inneholder det mange små og søte frø, noe som symboliserer et fruktbart år. En baker også runde brød/halla for å symbolisere at året er rundt.
Hva kan vi lære av jødisk nyttår?
Rosh Hashana er en høytid for jøder. Likevel tror jeg at vi kristne kan lære mye fra denne høytiden. Det som er verdt å merke seg er at den to dager lange høytiden er starten på en periode hvor en skal minne seg selv det som en har gjort mot eller sagt om sine medmennesker – som ikke er greit. En skal da søke å ordne opp relasjonene til sine medmennesker. Rosh Hashana er starten på en 10 dagers lang periode for bot. Perioden avsluttes med Jom Kippur som kristne ofte kjenner som den store soningsdagen. I perioden før skal en gjøre opp mellom mennesker, før en skal vende seg til Gud på den store soningsdagen.
Så kanskje er det noe vi kan ta med når jødisk nyttår starter. Kanskje kunne vi kristne også bruke tiden til å tenke over hvem vi burde tilgi og hvem vi burde be om tilgivelse fra. Og forhåpentligvis kunne det bygge sterkere relasjoner til dem rundt oss og skape en tilgivelseskultur blant oss. For hva er vel sterkere enn det å bli tilgitt eller at noen ber om din tilgivelse for en urett de har påført deg?
Jødisk nyttår er en litt annerledes høytid, men kanskje kan vi også bruke tiden fremover til å tenke over hvem en burde si unnskyld til og hvem en burde si «du er tilgitt» til. Jeg har en liten liste selv, har du?
Av: Kristoffer Eknes
Ressurser:
https://www.jødedommen.no/rosh-hashana/
https://jewsforjesus.org/jewish-resources/jewish-holidays/rosh-hashanah
