Tabu-Forum og Tabu-Seminar

Sist uke var det både Tabu-Forum og Tabu-Seminar på Caspari-senteret.

Tabu-Forum

Tema: skilsmisse

Tabu-Forumet var om skillsmisse og det var den messianske pastoren Meno Kalisher og pater Roman Kaminski som innledet til samtale. I «det jødiske Israel» er det ca 11 000 skillsmisser hvert år. Globalt skjer en skillsmisse hvert 36 sekund, noe som gir 876 000 skillsmisser i året.  I Israel er skillsmisse et vanskelig tema fordi det i Israel kun er religiøst inngåtte ekteskap. Skillsmisse kan gis, men problemet er at det kun er mannen som kan be om skillsmisse. Kvinnene har ingen rettigheter. De er i tilfellet avhengige av mannens samtykke. Denne lovgivningen gir grobunn til mange svært vanskelige kvinneskjebner. Historier om kvinner som sitter fast i vanskelige og destruktuktive ekteskap, er mange.

Tabu-Forum og Tabu-SeminarTabu-Forum. F.v. Meno Kalisher, Roman Kaminski og Elisabeth E. Levy

Meno Kalisher mente at et ekteskap var som «lim». I 1 Mos 2,24 er det norske uttrykket «holde fast ved» oversettelsen av det hebraiske ordet «lim». Et eksteskap skal ikke brytes opp, men i visse tilfelle var det likevel ingen annen utvei. Meno godtok skillsmisse om en av partene var voldelig eller var gift med en ikke-troende. Og gjengifte, mente han, var kun tilrådelig om man giftet seg igjen med en troende, og burde ikke skje tidligere enn to år etter en skillsmisse.

Pater Roman Kaminski som representerte den katolske kirke vektla at ekteskapet var et sakrament og at det bare kunne løses opp i svært få tilfeller. Og en skilt person ville bli utestengt fra f.eks. nattverden i den katolske kirke. En i salen spurte pateren om han trodde at en skilt persom ville bli frelst og komme til himmelen. Pateren mente nok det. «Men da er jo Gud mer barmhjertig enn kirken», kom det noe tørt fra spørsmålsstilleren.

Skillsmisse forblir et vanskelig tema, et tabu-tema i mange messianske menigheter, «for skilsmisse skjer jo ikke hos oss». Men så gjør det det likevel, og hvordan forholder vi oss da til problemet? Er vi da strengere enn vår Herre selv i møte med disse menneskene?

Tabu-Seminar

Tema: selvmord/selvdrap

På fredagen så et nytt arrangement dagens lys. Machaseh og Caspari-senteret inviterte til «Tabu-Seminar» om selvmord eller selvdrap. Vi hadde allerede hatt et Tabu-forum om emnet, men vi ble spurt om å gå mer i dybden på dette svært vanskelige emnet. Så sist fredag kom Dr. Katherine Snyder, leder av «Anchor of Hope», et messiansk rådgivningssenter her i Jerusalem, og underviste om emnet.

Dr. Snyder begynte med å fortelle at «Anchor of Hope» rådgivningssenter har lokale i en tidligere pornobutikk. Og hun så med dette Guds humor og at Gud kan forvandling. Hun understreket at vi ikke må miste troen på at Gud er god selv når vi tar opp et så vanskelig emne som selvmord/selvdrap. Og vi må heller ikke forvente at teologien har alle svarene. Det viktigste, sa hun, var å vise empati. Vi skal utføre «a ministry of presence». Det viktigste er noen ganger bare å være der for dem som opplever en slik tragedie.

Tabu-Forum og Tabu-SeminarTabu-Seminar ved Dr. Katherine Snyder, leder av «Anchor of Hope».

Ifølge Bibelen kjenner vi til 7 tilfeller av selvdrap. De mest kjente er kong Saul (1 Sam 31) og Judas Iskariot (Matt 27). I det moderne Israel tar ca 500 mennesker livet sitt hvert år, de aller fleste er menn. Men i et fullsatt bibliotek på Caspari-senteret var det ikke mange menn å se? Hvor var så mennene? Var dette så tabu?

Også i IDF, det israelske militæret, er det høye selvmordstall, men som i de messianske menighetene, er det heller ikke i IDF noen som vil snakke høyt om problemet. Og i det ultraortodokse miljøet i Israel er tallene høye blant de 1000 som velger å forlate miljøet hver år. Disse «utbryterne» eller «de som vender om til spørsmålene» som det heter på hebraisk i motsetning til dem som «vender om til tro». Disse står som oftest på bar bakke uten familie og venner eller egnet utdannelse i møte med et sekulær Israel. De fleste familier bryter all kontakt med en som foralter miljøet og betrakter vedkommende som «død». Denne uken var det et nytt tilfelle på nyhetene. Ei ung jente som hadde forlatt det ultraortodokse miljøet for noen år siden, tok sitt liv bare 23 år gammel.

Katherine Snyder understreket av selvdrap ikke er en utilgivelig synd, og at mennesker som velger å avslutte sitt liv, er så mye mer enn selvdrapet. Guds nåde er større enn våre gale valg. Men det er viktig med åpenhet; «et falskt narrativ» kan gjøre mye skade. Og det finnes ingen «quick fix».

De etterlatte etter et selvmord føler ofte sinne og at de er blitt forrådt. I tillegg føler de etterlatte på skam. Selvmord er et stigma. Men sorgen for dem som blir tilbake, kjenner ingen tidsramme. Den må bare ta sin tid (et år er vanlig).

Elisabeth Eriksen Levy
Leder Caspari Center Jerusalem, Israel
04. mars 2020


Les mer om arbeidet på Machaseh (se prosjektside).

Les mer om arbeidet på Caspari Center (se prosjektside).