Styret for Oslo krets. Haakon Hellesø-Knutsen står i midten, bakerste rekke  (Foto: Ihlens jubileumsbok (1844-1944)  s.209)
Styret for Oslo krets. Haakon Hellesø-Knutsen står i midten, bakerste rekke (Foto: Ihlens jubileumsbok (1844-1944) s.209)

Oslo og Akershus krets hundre år

Dannelsen av en Kristiania krets av Israelmisjonen henger veldig nøye sammen med prosessen da Israelsmisjonen ble samlet til ett rike; det vil si at det ble dannet kretser og Landsmøtet ble det øverste organet, med det aller første Landsmøtet i 1920. De første ansatsene til kretsdannelsen var i september 1918, men formelt ble ikke kretsen etablert før 27.-28. september 1919.

Alvorlig refselse

Det var fra starten stor glede over at den nye kretsen var en realitet. Men etter få års drift var lederen av kretsstyret likevel så bekymret for engasjementet, at han ba Landsstyret om at landssekretæren kunne bruke noe av sin tid innen kretsen, og aller helst lederen selv, nemlig professor Ihlen «…da israelsmisjonen ligger sørgelig nede ute i bispedømmet, og prestene kunne trenge en alvorlig refselse under 4 øyne, hva de fikk finne seg i av en professor»!

Vel, det gikk seg til, og etter at Haakon Hellesø-Knutsen ble ansatt som kretssekretær i 1937 ble det på relativt kort tid dannet 25 nye foreninger, og det var registrert stor velvilje i mange menigheter for Israelsmisjonens sak. I årsmeldingen for det krevende året 1940 heter det at sekretæren ikke har kunne imøtekomme alle ønskene om besøk. Så skal man huske at selv om kretsen er stor i folketall også i dag, så var den enda større de første tiårene, da hele Østfold også hørte med. I dag er det Oslo og deler av Akershus som hører med til Oslo og Akershus krets, mens en annen del av Akershus sammen med Østfold fylke utgjør Østfold krets.

Centralkomiteen hadde også gjort noen forsøk før de lyktes med Landsmøte i 1920. Det aller første var i 1915. Komiteen mottok impulser fra både enkeltpersoner og foreninger. Noen – særlig på Vestlandet - var misfornøyde med at det skjedde for lite. Man kalte inn til et møte, men bare seks delegater utenfor hovedstaden så seg i stand til å komme. Alle var enige i at dette var et for spinkelt grunnlag å gå videre på.

Et frø var sådd

Men det var sådd et frø! De som var der i 1915, ba om at noe mer måtte skje! Man håpet å få til en samling i 1917, men det gikk ikke. Men neste initiativ lyktes; med samling i hovedstaden  06.-08. september 1918. Da var det 17 delegater pluss hovedstads-folkene. Misjonsblad for Israel (MFI) skrev at man har sett seg ut noen byer og tettsteder, som kan danne sentra for nye kretser; så som Hamar, Kristiansand, Ålesund, Fredrikstad, Skien. Og bladet skriver med henblikk på Rogaland, der det allerede i 1916 ble dannet egen krets: ”En saadan ting er naturligvis et ypperlig forarbeide for et landsmøde. Vi nævner det, om nogen føler seg dreven til at gjøre ligedan på sit sted”.

På senhøsten 1918 kan man så lese referatet fra samlingen 06.-08. september. Her regner man opp alle byer der det var sendt invitasjon, og navnene på delegatene. Møtet hadde også besøk av mange gjester; en av de kjæreste var pionermisjonæren Ragnvald Gjessing. Bladet  refererer de nye grunnreglene helt kort, og sier at de så godt som uten endringsforslag ble vedtatt slik Centralkomiteen hadde gjort forslag om.

På dette møtet i september 1918 ba man enda en gang om at det måtte bli dannet kretser; der det ikke var slike – og på det tidspunktet var det fortsatt bare en eneste krets, nemlig Stavanger. Og her er det at spiren til Kristiania krets ligger, den som i nyere tid har hett «Oslo og Akershus» krets. De ledende menn og kvinner i hovedstaden kunne ikke appellere til byer og fylker rundt om i landet om å danne kretser, uten å foreta seg noe selv. Så Oslo og Akershus krets ble en god nummer to – etter Stavanger krets.

September 1919

Men det gikk enda ett år før en fikk tingene på plass. Datoene for den nye kretsen ble 27.-28. september 1919. Mange av de ledende menn og damer knyttet til Centralkomiteen utgjorde kjernen av dem som nå engasjerte seg i den nye kretsen. Nærheten mellom Israelsmisjonens hovedkontor og Oslo og Akershus krets er for øvrig noe vi gjenkjenner også fra nyere tid. Kretskontoret – så lenge det var et eget kontor – holdt i årevis hus i samme bygg som DNIs hovedkontor, og personene har gått igjen i begge sammenhenger.

Til stiftelsesmøtet i september 1919 møtte 28 deputerte. Domprost Th. Freihow var kretsstyreformann de første årene frem til han døde i 1926. Samtidig markerte man ved kretsstiftelsen at det dette året var 75 år siden DNI ble stiftet i Stavanger i 1844. I historiebøkene vises det tydelig at det i flere tiår hadde vært både foreninger og enkeltpersoner som hadde vært aktive i arbeidet for Israelsmisjonen. Men det var her som i landet ellers; man forholdt seg direkte til Centralkomiteen, fordi arbeidet ikke var organisert i kretser.  

Bare få uker etter at Oslo og Akershus krets var stiftet, kom en ny krets på plass! Bergen krets ble dannet 03. november 1919. Trøndelag krets er den fjerde av disse fire kretsene som var på plass innen Landsmøtet i 1920. Dette skjedde i Sommerveitens bedehus i Trondheim 16. mai 1920. 

Ny-etablering

Oslo og Akershus krets har ikke vært ordentlig operativ de senere årene, med kretsstyre og det hele. Kanskje jubileumsgaven til oss selv er å nyetablere denne folkerike kretsen i løpet av 2018 eller veldig gjerne i jubileumsåret 2019!?

Mange misjonsvenner var også med og markerte de hundre år ved å delta i årets julemesse som fant sted den 08. desember i Lovisenberg menighetshus, Lovisenberggaten 4 i Oslo. Kan vi satse på en enda større julemesse i advent 2019 – i en fornyet Oslo og Akershus krets?


Paul Odland
misjonssekretær, Stavanger krets

Organisasjoner
Siste nytt
Ny generalsekretær i Israelsmisjonen
Glede over nye avtaler