Foto: Ian Schneider/Unsplash.com
Foto: Ian Schneider/Unsplash.com

– Å møte Jesus forandret livet

Vitnesbyrd fra arbeidet

Av: Sarah Lazarus

Leo (62) ble født i Israel i 1958, og vokste opp som enebarn. Han bodde i et jødisk hjem med foreldre som praktiserte alle de jødiske tradisjonene, brukte kippa og spiste kosher mat. Likevel følte han aldri at han hadde en sterk personlig tilknytning til jødedommen, før han tok et selvstendig valg om å tro på Jesus.

Hver fredag kveld og lørdag ettermiddag feiret Leo og hans foreldre sabbaten i synagogen. De studerte Toraen, sang og spiste sammen med familie og venner. Det Leo likte best med jødedommen var relasjonene og fellesskapet. Troen på Gud var likevel mest knyttet til foreldrenes tro.

Leo elsket musikk siden han hadde vokst opp i et hjem hvor faren var operasanger. Han hadde bodd i Europa da han var ung, og var derfor godt kjent med kristendommen og hadde ingen spesielle fordommer mot den. Likevel mente faren at jødedommen og kristendommen ikke hadde noe med hverandre å gjøre. Dette påvirket Leo til å tenke det samme før han fikk vite mer om Jesus selv.

Leo hørte ofte på musikken til Bach og leste mange bøker om livet hans. Der lærte han at Bach vokste opp i en luthersk familie i Tyskland. Han ble derfor spesielt interessert i Luther og den kristne troen. Musikken til den tyske komponisten rørte alltid noe ved Leo. Han kjente på håp og hvile gjennom musikken, spesielt når navnet Jesus ble nevnt.

Leo pleide å reise mye på fritiden sin for å gå på konserter i Europa. På en av reisene hans til Amsterdam, besøkte han en kirke. Han satte seg ned blant fremmede og tenkte ikke så mye over hva som kom til å skje. Pastoren snakket nederlandsk, men Leo forsto likevel at de skulle til å feire nattverd.

Leo hadde selvsagt aldri gått til nattverd før, men nå var det var noe i ham som ble overbevist at dette var noe han måtte undersøke nærmere. Pastoren leste innstiftelsesordene: «Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: Drikk av det alle.» (Matt 26,27) Leo bestemte seg for å gå fram. Han tok imot brødet og vinen som ble delt ut. Idet han drakk vinen og spiste biten av brødet begynte tårene å renne. Umiddelbart opplevde han en overveldende følelse av dyp kjærlighet og tilgivelse. I det øyeblikket ble han overbevist, dypt i hjertet, om at Jesus var Messias.

Han satte seg ned etter at nattverden var ferdig, og skjønte egentlig ikke helt hva som hadde skjedd. Da møtet var ferdig, snakket han med pastoren – som ga ham en god klem før han gikk. I synagogen hadde han aldri opplevd noe lignende.

Noen dager etter denne hendelsen, gikk han innom en antikvitetsbutikk. Plutselig så han et skinnende smykkekors. Han hadde alltid likt antikviteter, men for Leo var dette mer enn bare en hvilken som helst antikvitet. Det var korset i seg selv – som symboliserte Jesus og hans kjærlighet – som gjorde at han måtte inn og kjøpe det.

Han reiste hjem igjen til Israel og visste ikke helt hva han skulle gjøre med det som hadde skjedd. Det ble til at han ikke delte dette med noen; han ville først lære mer om hvem Jesus virkelig var. Han fortsatte å leve livet sitt som før, men han følte et nytt håp i hverdagen.

Da foreldrene til Leo døde i 2006, flyttet han fra barndomshjemmet sitt litt utenfor Tel Aviv, til Florentin – cirka 10 minutters gåavstand fra Immanuelkirken. En dag han gikk tur i området, oppdaget han et kirkebygg med korset på toppen av kirkespiret. Leo hadde aldri lagt merke til det før. Det viste seg at kirken var åpen, og Leo tok mot til seg og kikket inn. Der ble han straks invitert inn av pastoren som fortalte ham om Immanuelkirken og viste ham rundt. Det passet ham utmerket at kirken var luthersk; han var jo blitt godt kjent med luthersk kristentro gjennom farens operakarriere og alle Bach-konsertene han selv hadde vært på. Han elsket glassmaleriene, orgelet og stemningen der.

Leo følte han var kommet hjem. Men han hadde fremdeles mange spørsmål omkring troen. Så da pastoren inviterte ham til å studere Bibelen sammen, takket han gladelig ja. Han begynte å gå regelmessig på private bibelstudier i Immanuelkirken. Etter hvert begynte han også på Bibelstudiet i menighetshuset hver uke. Her kunne han for første gang lese Det nye testamentet sammen med andre og lære om Jesus og disiplene. Gjennom gruppen følte han at han fikk støtte til å vokse i troen og kunnskapen om Gud.

Matteusevangeliet var favorittboken i Det nye testamentet. Det som spesielt inspirerte ham med boken, var å lese om Jesu liv og se hvor full av nestekjærlighet han var. Jesus kom for å gi oss et nytt liv! Johannesevangeliet gjorde også inntrykk. Særlig det kjente ordet som sto i kapittel 3 og vers 16: ”For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.”

Han skjønte etter hvert at det neste steget var å gjøre troen sin offentlig gjennom dåp. Som 61-åring ble Leo døpt i Immanuelkirken. Nå er han medlem og går fast i menigheten. Han gleder seg over felleskapet han har i kirken, men den største gleden, sier han, er at han har møtt Jesus.
– Nå har jeg et evig og levende fellesskap med Gud. Jeg føler en helt ny trygghet, glede og fred i hverdagen, avslutter Leo.

Fra Først 2/2020


Vil du være med å støtte vårt arbeid? Gi en enkeltgave eller bli en medvandrer (fast givertjeneste).