Foto: Christina @wocintechchat.com / Unsplash.com
Foto: Christina @wocintechchat.com / Unsplash.com

Fornektet ikke Guds eksistens – ville bare ikke ha ham i livet sitt!

Vitnesbyrd fra arbeidet

En ung dame deler sitt vitnesbyrd:
«Min holocaust-overlevende bestefar var 18-19 år da han flyktet og kom seg via Shanghai til New York. Jeg har alltid visst om historien hans uten å at den har engasjert meg spesielt. Han var ganske religiøs, men sabbatsmåltidene sammen med min far virket lite ekte. Jeg fant liksom ikke Gud der, for det var så regelstyrt, og vi endte opp med drikking og sladder.

På skolen og universitetet kalte de meg «jøden» og holdt alltid fram denne identiteten som jeg egentlig ikke ønsket eller forsto og ikke var opptatt av.

Jeg studerte kommunikasjon og media og skrev avhandlingen min om den israelskpalestinske konflikten. Der valgte jeg den anti-israelske vinklingen og var på den tiden også sammen med en egypter. Vennene hans var tydelige på sitt israelshat og elsket meg som eksempel på en jøde som hatet Israel!

Jeg fornektet ikke Guds eksistens, jeg ville bare ikke ha ham i livet mitt. Jeg ville feste og kose meg.

Bruddet med kjæresten tok jeg tungt. Jeg følte at jeg hadde feilet og såret både meg selv og andre, men visste ikke hvordan jeg kunne bedre situasjonen. Tilgivelse kunne bare komme fra høyere makter, fra Gud. Jeg ble bekymret og tenkte over livet og hva jeg skulle gjøre med det. Jeg følte mangelen på tilgivelse, og jeg kjente meg ikke hel. Jeg ønsket noe mer.

Jeg ville gå i kirken, for bestemor hadde alltid fortalt meg om Jesus. Så jeg googlet nærmeste kirke, kledde meg i svart som til begravelse og gikk dit. Der fikk jeg sjokk, for alle var svært uhøytidelig kledd, og det var ingen stoler der, men puter overalt. Alle var så glade og det var en atmosfære av fred og lykke, - akkurat det jeg ønsket meg. Så jeg fortsatte å gå dit hver uke og slukte alt. Der var fantastisk lovsang som gikk rett inn hos meg. Jeg satt der og gråt. Jeg visste at Gud talte til meg og at det ikke var snakk om å være enten jøde eller kristen, men at de to var gjort til ett i Jesus. Noen spurte om jeg ville bli bedt for, og jeg sa ja. Jeg ønsket å bli kjent med Jesus.

Da en dame ba for meg, kjente jeg denne enorme gleden, og en tung byrde ble løftet fra skuldrene mine. Jeg følte meg som en ny person, så lykkelig! Gud snudde min engstelse til styrke.

Nå, med min nye tro, omfavnet jeg min jødiske identitet. Jeg var tatt inn i Guds familie. Min jødiske arv og troen på Jesus gikk hånd i hånd. Nå fant jeg også løsningen på Midtøsten-konflikten. Jeg har sett med egne øyne at jøder og arabere kan bli fullkomment forent i Jesus.»

Fra One for Israel


Vil du være med å støtte vårt arbeid? Gi en enkeltgave eller bli en medvandrer (fast givertjeneste).