Foto: Joel Muniz / Unsplash.com
Foto: Joel Muniz / Unsplash.com

Nytt liv for mobbeoffer

Vitnesbyrd fra arbeidet

I mange år ble Daniella mobbet på skolen. Hun var ensom og savnet kjærlighet. «Medelevene mine lo og kalte meg tjukk og stygg. De flokket seg rundt meg og spyttet på meg etter tur når skoledagen var over. Så skolen var en pine for meg. Foreldrene mine og lærerne visste det, kanskje også vennene, men ingen gjorde noe. De overså det,» forteller hun.

«Jeg fikk selvmordstanker og lurte på hvordan det var å dø. Hvis jeg hopper ut herfra, kommer jeg da bare til å brekke beinet, eller vil det være slutten?» Da Daniella gikk i 7. klasse, hadde hun en merkelig drøm der hun så en slags fisk og bak den en skikkelse i et lys. Om og om igjen kom den samme drømmen. Hun skjønte ikke hva dette var og googlet «fisk». Da dukket Nemo opp, og det var alt.

På denne tiden fant moren seg en ny kjæreste og ville flytte til ham. Hvor skulle Daniella bo? «Hvem er jeg mest glad i, mamma eller pappa?». Det ble bestemt at hun skulle bo hos sin mor, noe som førte til smerte og konflikt hos faren. Den dagen de skulle flytte ut, ba han Daniella komme med ham ut i hagen. De satte seg på gresset ved et oliventre. Han sa: «For min del har du ikke lenger noen far.»

«Jeg hadde høyt beundret min far. Han hadde studert psykologi, han underviste på universitetet, og han var flink i matematikk. Da jeg var liten, var han den som visste alt og hadde svar på alle spørsmål. Men der og da falt all min beundring for faren min i grus, og jeg følte meg enda mer ensom.» Men på Daniellas nye skole ble alt forandret. Hun ble populær og fikk mange venner, også blant guttene.

«Nathanael var en stille og innadvendt klassekamerat. På skoleturen i 8. klasse var noen av oss jentene inne på et gutterom. Jeg satt på senga da jeg kjente noe hardt under puta og tok det fram. Det var en bok, og der så jeg fisken fra drømmene mine! Pulsen min steg til 200, og jeg ble helt hyper», forteller hun. Boken tilhørte Nathanael.

Det var noe eget ved den gutten. «Hvorfor er du så annerledes?» spurte jeg ham. «Jeg er en messiansk jøde», svarte han. Noe slikt hadde jeg aldri hørt om, men Nathanael forklarte: «Vi tror på Jesus Messias og at han døde på korset for våre synder.»

Jeg ble nysgjerrig og begynte å lese i Det nye testamente. Her møtte jeg Jesus, som elsket alle slags mennesker. Han så ikke etter de perfekte. Øynene mine ble åpnet, og jeg forsto alt. Gud elsket meg så høyt at han sendte sin Sønn, slik at jeg kan få tilgivelse.

Det var dette jeg alltid hadde savnet i livet mitt: Å bli elsket, uansett ytre forhold», avslutter Daniella.

Fra One for Israel


Vil du være med å støtte vårt arbeid? Gi en enkeltgave eller bli en medvandrer (fast givertjeneste).