Antisemittismen vokser igjen

Etter 1945 etablerte det vestlige verdenssamfunn en anti-antisemittisk norm. Det var ikke lenger greit å komme med negative fremstillinger av jøder, og dersom en gjorde det ville en risikere strenge sanksjoner og straff. Verdenssamfunnet tok et oppgjør med sin antisemittiske arv, men nå tyder mye på at den vokser igjen. Den anti-antisemittiske normen er i endring.

Kristnes fremstillinger av jøder

I dokumentaren «Jødehatet som aldri forsvant», som Den Norske Israelsmisjonen publiserer i desember, forteller historieprofessor Christhard Hoffmann om hvordan antisemittismen kan spores tilbake til kirken.

– «Denne form for myter og negative forestillinger (om jøder), den eksisterte overalt hvor en leste i Bibelen[…] Og det fantes uavhengig om det fantes jøder der».

Det er skremmende at 2 av 3 norske jøder skjuler sin religiøse tilhørighet og at over 70% av den jødiske befolkningen opplever at antisemittismen øker, ifølge HL-senterets undersøkelse i 2017.

Samtidig ser en at trusselbildet har forandret seg dramatisk de siste årene, og stadig flere angrep blir rettet mot jøder og deres symboler. Også i Norge ønsket høyreekstreme grupper å marsjere utenfor synagogen i Oslo under jødenes viktigste høytid i år. Det er skremmende.

Men det er nesten like skremmende å se at mange av de klassiske antisemittiske forestillingene også kommer til uttrykk i kristen-Norge i dag.

Antisemittisme i bibelformidling for barn

– De første jødene kom til Norge gjennom kirkekunsten.

Det sier Førsteamanuensis i RLE ved OsloMet, Gunnar Haaland. Han har forsket på fremstillinger av jøder i barnebibler, og har jobbet mye med å sette fokus på hvordan en fremstiller jøder i kirker og kristen litteratur. Gjennom å vise til kirkekunsten i Ål stavkirke, demonstrerer han hvordan kirkekunsten går utenfor teksten og fremstiller jødene negativt.

– Vi kan se jøder som er fremstilt med middelalderens hatter og fordreide, nærmest dyriske ansiktstrekk[…] I evangeliene er det soldatene som pisker Jesus, men i denne fremstillingen er det jødene som gjør det.

Haaland har i ulike settinger sagt at kirkens antisemittisme ligger i dens blindsone. Den kan være vanskelig å se for oss, men for den jødiske befolkning er det lett å se at jøder fremstilles negativt. I «Jødehatet som aldri forsvant» forteller Haaland om hvordan mange av kirkekunstens forvrengninger av jøder, lever videre i illustrasjonen av bibelfortellingene.

– I noen tilfeller kan vi se at barnebibler følger i opptråkkede, problematiske fotspor.

Han viser til flere barnebibler innenfor tegneseriesjangeren som illustreres med dramatiske fremstillinger av jødene under påskefortellingen. Øversteprestene blir fremstilt som sinte og overlegne, og folkemengden fremstilles som illsinte. Haaland forteller også om andre fremstillinger der jødene blir portrettert med lang nese, og fariseere og skriftlærde blir fremstilt som jødisk-ortodokse.

Heldigvis mener Haaland at det er flere nyutgivelser som virker å bevisst unngå slike fremstillinger, selv om noen fortsetter å fremstille jødene på en negativ måte.

Hvordan skal vi unngå å gå i kirkens gamle antisemittiske veier?

Haaland kommer med en appell i «Jødehatet som aldri forsvant».

– En må ikke snakke om jøder og jødedom i fortid, som om de ikke finnes lenger[…] Vi må snakke med dem og ikke bare om dem.

Det er en appell som går ut til oss alle som enkeltmennesker. Men den går også ut til den verdensvide kirke og til kirkesamfunnene her i Norge. Hver uke, for ikke å si flere ganger i uken, møter en jøder og jødedom gjennom prester, pastorer, menighetspedagoger og frivillige. Men hvor mange av dem kjenner egentlig en jøde? Og hvor mange av dem snakker med jøder jevnlig?

Det er en utfordring som de ulike kirkesamfunnene bør ta innover seg.

De ti punktene fra Seelisberg

I 1947 samlet 63 deltakere seg til en konferanse i Seelisberg. Der utviklet en blant annet ti punkter som skulle være med å bevisstgjøre og hjelpe kristne til å unngå antisemittiske fremstillinger av jøder.

Punktene understreker at Jesus var selv jøde, og at de første jesustroende var jøder. Listen ber oss også å huske at kristendommens kjerne om å elske din Gud og din neste, er forkynt allerede i det gamle testamentet og er en del av jødedommens kjerneverdier. Listen minner oss også om Jesu ord, at han ikke var kommet for å oppheve loven og skriftene, men for å oppfylle dem. Med andre ord, at vi som kristne må oppdage kontinuiteten mellom de to testamentene.

Men kanskje det viktigste er at kristne ikke må fremme de ubibelske mytene om at jøder er Jesu fiender, at Gud har skjebnebestemt at de skal lide og at det var jødene som drepte Jesus. Det er myter som ikke hører hjemme i kristen forkynnelse.

Dessverre finnes slike myter fremdeles i de aller fleste kirkesamfunn i dag, men det er det vårt ansvar å ta et oppgjør med det. Overalt! Alltid! Nå!

Det skal være trygt å være jøde, også i kirkene våre.

Se dokumentarserien

Episode 1:

Episode 2:

Episode 3:


Extra:

Jødehatet sprer seg, men du kan gjøre noe med det!: