Prosjekter

Den Norske Israelsmisjon (DNI) er en kristen misjons og kompetanseorganisasjon som har arbeid i Israel, Øst-Europa og Norge. Vårt arbeid kan samles i fire hovedgrener, som er diakonalt arbeid, solidaritetsarbeid, freds- og forsoningsarbeid og disippelgjørende arbeid.

Klikk på en av arbeidsgrenene under for å lese mer om arbeidet og se tilhørende prosjekter.

  • Solidaritet
  • Diakoni
  • Fred og forsoning
  • Disippelskap

Støtt vårt arbeid:

Solidaritet

Solidaritet med det jødiske folk

Den Norske Israelsmisjon har som formål å vekke til ansvar for jødene. Det innebærer aktiv handling for å forebygge antisemittiske holdninger og handlinger. Vi tror på undervisning, opplæring og sann informasjon om jødisk tro, identitet og historie. Vi tror på sanne og gode solidaritets- og diakonale handlinger. 

Den Norske Israelsmisjon skal være et festningsverk mot jødehat og antisemittiske holdninger. Det skal være trygt å være jøde – og leve som jøde – i Norge og Europa. Antisemittismen er irrasjonell, uforklarlig og ubegrunnet. Holocaustsenterets undersøkelse fra 2012 påviste at antisemittiske holdninger også var utbredt blant dem som aldri hadde møtt en jøde. Forstander for Det mosaiske trossamfunn i Oslo påpeker presist at antisemittisme er en sykdom som rammer alle andre enn jøder, men det er jøder som dør av den.  

Støtt arbeidet mot jødehat - Vipps til 19333, merk med Solidaritet

Engasjer deg – vis solidaritet overfor det jødiske folk

Et samfunns holdninger er summen av holdningene enkeltmenneskene i samfunnet har. Den Norske Israelsmisjon trenger flere støttespillere som ønsker å engasjere seg og støtte det jødiske folk i solidaritet. Vi vil ikke snu ryggen til jødene, men vil stå opp for dem og kjempe mot jødehat og antisemittiske holdninger og handlinger! Engasjer deg du også!

Vi driver holdningsskapende arbeid, brobygging mellom kirken og den jødiske verden, forebygging og bekjempelse av antisemittisme. Vi ønsker å vise solidaritet med Jesu eget folk, de som har gitt oss evangeliet. Det gjør vi også ved å anerkjenne de lidelser dette folket har gjennomgått opp gjennom historien og fremme holdninger som tar avstand fra all antisemittisme. 

Vi arbeider solidarisk og diakonalt gjennom:

Jøder utsettes for dobbel standard, diskriminering og demonisering. De trenger vår solidaritet.

Diakoni

Kristen omsorg og humanitært arbeid blant eldre, fattige, familier i krise, ofre for menneskehandel og andre som trenger vår hjelp.

VITNESBYRD: Fra desperasjon til håp
«Jeg ønsket så inderlig å kjenne Ham og føle Hans nærvær. Jeg ønsket å tro at deres Herre også kunne være min Herre og gå ved min side og hjelpe meg og barne mine. At han ville sørge for oss.”

Jødiske Vered vokste opp i en voldelig familie nord i Israel. Hun havnet etter hvert i et voldelig ekteskap, hvor hun holdt ut i et par år før hun skilte seg. I tillegg ble hun alvorlig syk. Hun begynte å jobbe men klarte ikke å beholde jobben på grunn av sykdommen. Hun leide en leilighet, men klarte ikke å betale husleien siden hun ikke hadde noen fast inntekt. Barna ble tatt fra henne og sendt på institusjon. 

«Jeg var redd for å sitte alene uten arbeid, var redd for alle krav i livet. Jeg sov på pappkartonger og aviser på gata. Jeg hadde mistet alt.»

Det var i denne situasjonen hun møtte Lena Levin fra Machaseh. Det ble vendepunktet for Vered.

«Jeg fikk hjelp til å ta tak i livet mitt og starte en helbredelsesprosess. Jeg så troen til Lena og elsket den styrken det ga henne. Jeg hadde sluttet å tro på det offentlige og det de kunne tilby, men den indre troskraften som jeg så hos henne og de andre medarbeiderne, den ville jeg ha tak i.» 

I dag utstråler Vered en ekte takknemlighet til Gud og til de menneskene som har bedt for henne og hjulpet henne praktisk. 

«Gjennom andre mennesker rundt meg har Gud stadig vist at han bryr seg. Jeg er sjeleglad for at det er mennesker som ber. De utfører et hellig arbeid. Det er min bønn at det må bli flere som dem, som elsker hverandre, som bryr seg», avslutter Vered. 
 

Fred og forsoning

Forsoning mellom jøder og arabere, israelere og palestinere.

VITNESBYRD: Rawan og Angelica
Angelica (jøde) og Rawan (palestiner) møttes på en BridgeBuilder-leir i Norge. Det endret deres måte å se «den andre siden» på. Her deler de sin opplevelse av hva forsoning betyr for dem.

Angelica: Gud brukte Bridgebuilders som et utgangspunkt for å myke opp hjertet mitt. Han rev ned de murene jeg hadde bygd opp og lot meg se ting i et annet perspektiv på BridgeBuilder-leiren. Det var tøffe dager med mye tårer og smerte, men i løpet av denne prosessen ble jeg i stand til å motta Hans sannhet, kjærlighet og aksept. 

Rawan: Jeg lærte å lytte til dem og bli ordentlig kjent med historien. Etter hvert begynte jeg å forstå deres ståsted, og det forandret min holdning. i tillegg fikk jeg avkreftet flere fordommer. Nå tror jeg at vi er mer modne til å håndtere konflikten, og vi føler også et ansvar for å gjøre noe med det. 

Angelica: Jeg skulle ønske folk ikke valgte side og hele tiden eller lette etter hvem som har rett og hvem som har feil eller lider mest. Vi må huske på at de sjelden viser hele bildet og forstå at det ikke er så enkelt som det kan se ut til fra utsiden. Jeg skulle heller ønske vi kunne fokusere på forsoning og enhet blant de troende. Mitt ønske er vi kan oss stå sammen i bønn for begge sider.

Rawan: Jeg tror at vi kan skape fred akkurat nå, men freden startet i våre hjerter. Det må være en ekte kjærlighet, tilgivelse og aksept. Hvis vi er sanne etterfølgere av Jesus, må vi skape fred oss imellom. Vi må vise verden at fred er mulig, og det starter med Fredsfyrsten vår - Jesus.

Disippelskap

Menighetsbyggende arbeid, evangelisering, undervisning, utrustning og teologiske studier.

VITNESBYRD: Fra tomhet til mening
Rabbineren forlangte over 50 000 shekel for å komme å be for en syk fetter – som likevel døde. Dette ble et vendepunkt for Sahar, som skjønte at det umulig kan være slik et forhold til Gud fungerer.

Sahar Sadlovsky Gold ble født i Bat Yam i Israel og vokste opp i et tradisjonelt jødisk hjem der. Han forteller at han ikke brydde seg særlig om Gud eller religioner. Som tiåring begynte han å spille fotball og satset målbevisst mot en proffkarriere.

Hendelsen med fetteren hadde satt ham i opposisjon til jødedommen. Da Sahar var nesten 20, begynte det noen katolske arabere på fotballaget hans. De ble hans gode venner i løpet av sesongen, og Sahar, som var interessert i historie, ville vite mer om bakgrunnen deres. Han visste ingenting om kristen tro, og som jøde ville han ikke spørre dem om det. 

Hva gjør man med slikt i det 21. århundre? Man tyr til Google! Her ventet Sahar å finne en antisemittisk bok og historier om Santa Claus i Roma. Men i Matteusevangeliet leste han Jesu ættetavle og fant hebraiske navn. Det føltes familiært og hjemlig. Boka var skrevet av og om jøder, i Israel og ikke i Vatikanet. «Jeg ble skikkelig overrasket!», forteller Sahar. Men møtet med Jesus gjorde den store forskjellen. Ingen kan forholde seg likegyldig til ham, og en kan ikke la være å like ham, mener Sahar. Han ønsket bare å høre mer. 

Likevel begynte han å tenke at dette ikke var noe for ham. Men selv om han sluttet å lese om Jesus, surret Jesus alltid rundt i tankene. Han skjønte at han bare måtte begynne å lese i nytestamentet igjen, og Gud skapte tro i hjertet hans. «Dette var sant. Jesus var mitt folks Messias», sier Sahar. 

Han kjente ingen gjenfødte kristne og visst ikke noe om å leve i lydighet mot Gud. Han jobbet med telefonsalg, hadde samboer og fylte tiden med fornøyelser, men følte seg hvileløs og knust. I to år var Jesus satt på vent i livet hans. 
Så søkte Sahar igjen på Google, nå etter en protestantisk kirke i Tel Aviv. Slik kom han i kontakt med Immanuelkirken. Her var det troende som elsket Gud og hverandre. Det var dette Sahar lengtet etter. Han begynte å komme trofast på gudstjenester og til bibelstudier. Hele livsstilen endret seg, og han brøt med samboeren og ble døpt.

Det er en velsignelse å være med i Jesu kirke. Sahar er glad for at Gud ledet ham til en kirke med luthersk trosgrunnlag der Ordet og Ånden er klart til stede. Her får han styrke til troen og hjelp til kristen livsførsel. Like viktig som å bli født på ny, er at «babyen» får riktig føde og vokser.  «Jeg vokser i kunnskap om Guds ord, og jeg vil gjerne bli mer lik Jesus», avslutter Sahar.

I dag er Sahar tilknyttet Immanuelkirken i Tel Aviv.

Tilbake til alle prosjekter