For første gang på 2700 år er Det gamle testamentet oversatt fra bibelhebraisk til moderne hebraisk – et språk dagens israelere faktisk kan forstå, uten forkunnskaper i bibelhebraisk. Andy Ball fra Bibelselskapet forklarer at forskjellen mellom bibelhebraisk og moderne hebraisk kan sammenlignes med avstanden mellom gammelnorsk og dagens norsk – teknisk sett samme språk, men i praksis vanskelig for folk flest å lese. Nettopp derfor markerer dette prosjektet et historisk gjennombrudd for bibellesningen i Israel.

Denne milepælen ble markert 20. november i Herzliya, litt nord for Tel Aviv, da Det israelske bibelselskapet lanserte den første fullstendige og akademisk kvalitetssikrede oversettelsen av Det gamle testamentet. Etter mange års arbeid, med et bredt team av språkeksperter, teologer og forskere, foreligger nå en helt ny oversettelse. Den gjør den masoretiske teksten – den tradisjonelle hebraiske grunnteksten til Det gamle testamentet – virkelig tilgjengelig for dagens israelere.

Målet har aldri vært å erstatte den bibelske grunnteksten. Tvert imot har oversetterne forsøkt å ligge så tett som mulig på den originale masoretiske teksten, samtidig som språket er gjort forståelig for moderne lesere. Derfor står moderne hebraisk og bibelhebraisk side om side i utgaven, slik at leseren både kan se originalen og forstå innholdet. Ambisjonen har vært enkel, men krevende: at mennesker i Israel faktisk skal kunne lese Bibelen – og forstå den.

 

 

Hvorfor en ny oversettelse var nødvendig

Under lanseringen ble behovet tydelig understreket. Den masoretiske teksten er hellig og grunnleggende, men språket ligger langt unna dagens hebraisk. Som leder for det israelske bibelselskapet, Victor Kalisher, sier: «Den forrige teksten på hebraisk er 2700 år gammel, så det var helt nødvendig med en ny oversettelse.»

Professor Joseph Klausner har beskrevet utfordringen slik: «Det gamle testamentet, som enhver annen gammel tekst, er vanskelig å lese flytende. Det forutsetter kompetanse, forklaringer og utdypninger. Man kan studere det, men ikke bare lese det.»

Andy Ball fra bibelselskapet sammenlignet bibelhebraisk med gammelnorsk for nordmenn – teknisk mulig å lese, men ikke naturlig forståelig. Derfor har mange israelere endt opp med å lese GT på andre språk, som engelsk, for å forstå teksten.

En av talerne koblet dette til Paulus’ ord: Hvordan skal mennesker forstå dersom de ikke hører? Guds ord må kunne høres – og leses – på et språk folk faktisk forstår. Dette er nettopp formålet med den nye oversettelsen: at Bibelen ikke bare skal være en tekst man ærer på avstand, men et ord man kan møte innenfra – på sitt eget språk.

 

Arbeidet og prinsippene bak

Oversettelsen er basert på den masoretiske teksten, med Leningrad-kodeksen som hovedmanuskript. Når teksten er spesielt utfordrende, brukes Septuaginta (LXX) i fotnoter som støtte. Teamet beskrev arbeidet som en «inside translation» – en oversettelse innenfor samme språk, fra en gammel form til en moderne form. Bibelen gjør selv noe lignende flere steder, når den siterer eldre tekster i en mer forståelig språkdrakt.

Et sentralt prinsipp har vært å bevare den bibelske stilen og verdigheten. Språket skulle være moderne, men ikke «slangprenget». Oversetterne har brukt avanserte språkverktøy, leksika og forskningsprogrammer for å komme så nær ord-for-ord som mulig, uten at meningen går tapt.

«Så ordrett som mulig» betyr heller ikke alltid identiske ord. Noen bibelhebraiske ord finnes i moderne hebraisk, men med en helt annen betydning. Der dette oppstår, har oversetterne valgt moderne uttrykk som faktisk formidler teksten. Også gamle måleenheter er oversatt til dagens størrelser for å gi reell forståelse.

 

Endelig skjer det

Under kvelden ble det delt historier om hvordan ønsket om en slik oversettelse har ligget der i mange år, og at man tidligere nesten hadde lykkes. Denne gangen ble drømmen virkelighet.

En taler siterte fra Forkynneren: «Det er en tid for alt.» Mange opplevde at nettopp denne kvelden var et slikt øyeblikk. Behovet i Israel er stort, og mange uttrykte at landet trenger Guds ord mer enn noen gang. Den messianske bevegelsen i Israel vokser betydelig, og det er avgjørende at også denne delen av folket får Skriften på et språk de kan lese naturlig, uten barrierer.

Hvordan oversettelsen kan bli mottatt

Fra salen kom spørsmålet om hvordan ulike jødiske miljøer, særlig ultraortodokse, vil reagere. Oversetterne forventer ikke at den moderne oversettelsen vil bli sett på som autoritativ på samme nivå som den bibelske grunnteksten. Likevel håper de den kan fungere som en bro inn i den hellige teksten – spesielt for dem som tidligere ikke har hatt mulighet til å forstå den.

Oversettelsen utgis uten Det nye testamentet, et bevisst valg for å gjøre utgaven relevant for et bredt publikum i Israel – langt utover den messianske bevegelsen.