Vitnesbyrd

«Du tilhører meg. Du må komme tilbake til meg»

Av Pnina Lizorkin – november 2026

 

Gabi vokste opp i menigheten Beit Eliyahu i Haifa, men forlot troen da hun begynte sin militærtjeneste som ung. I dag er hun takknemlig for at Gud rørte ved hjertet hennes og førte henne tilbake til troen.

Historien begynner imidlertid mange år tidligere, med Magne Solheim og kona Cilgia, som var misjonærer for Israelsmisjonen i Romania fram til 1949. I menigheten der Solheim var pastor, gikk Gabis foreldre. Ekteparet Solheim fikk dermed stor betydning både for dem og for mange andre rumenske jøder og troende i București.

 

Immigrerte til Israel

På slutten av 1940-tallet ble det forbudt å drive misjonsvirksomhet i det kommunistiske Romania, og Magne og Cilgia måtte forlate landet. Mot alle eksperters råd dro de til den nyopprettede staten Israel. Der engasjerte de seg sterkt i arbeidet med å hjelpe rumenske jøder og troende med å komme til Israel.

Blant dem var Gabis foreldre og mange andre familier fra menigheten i București. De norske medarbeiderne betalte det rumenske kommunistpartiet for å legge til rette for at nesten hele menigheten kunne emigrere til Israel.

Gabis far var jøde, mens moren var rumensk. Da familien ankom Israel med båt, fikk de først bo i et flyktningtelt i Kiryat Ata. Faren arbeidet som sjømann på oljetankere i Persia (dagens Iran). Etter hvert fikk familien tilbud om en subsidiert bolig gjennom israelske myndigheter, og i 1955 flyttet de til Haifa.

 

Vokste opp i Beit Eliyahu

Magne Solheim grunnla menigheten Beit Eliyahu i Haifa.

Solheim grunnla menigheten Beit Eliyahu, og Gabis foreldre tok med seg sine tre barn til sabbatsgudstjenestene hver uke. Solheim pleide å hente dem, ta dem med til gudstjenesten, spise lunsj sammen med dem og deretter kjøre dem hjem igjen.

Menigheten besto utelukkende av rumenske innvandrere. Gudstjenestene foregikk på rumensk, med oversettelse til engelsk. Det var mange barn, og norske frivillige underviste på sabbatsskolen.

Som de fleste små barn lærte Gabi og broren hennes raskt hebraisk.

Gabi vokste opp i menigheten og ble konfirmert og døpt da hun var 12 år gammel. Det var imidlertid først mye senere i livet at hun virkelig overga hjertet sitt til Herren.

 

Forlot troen i militæret

Som mange andre unge i menigheten var Gabi ikke åndelig forberedt på militærtjenesten.

«Solheim visste ikke hvordan han skulle forberede dem på denne fasen av livet», forteller Gabi.

Da ungdommene skulle avtjene militærtjenesten, sluttet mange å komme på gudstjenestene i helgene de hadde fri. Da tjenesten var over, forlot de fleste menigheten helt og gikk sine egne veier.

På den tiden var det få unge i menigheten, og ledelsen syntes det var utfordrende å veilede de unge soldatene. De hadde liten erfaring med, og forståelse for, hvordan livet i det israelske militæret var.

I dag er situasjonen en helt annen. Samuel Aweida, som er pastor i Beit Eliyahu, forklarer at den åndelige forberedelsen til militærtjenesten begynner allerede i ungdomsarbeidet. Etter hvert som ungdommene blir eldre og nærmer seg vernepliktig alder, oppmuntres de til å delta i ulike programmer rundt om i landet som hjelper dem med å forberede seg på livet som soldater.

I tillegg har Beit Eliyahu etablert en egen soldatgruppe som møtes én gang i måneden for å spise sammen og ha fellesskap. Samuel understreker også hvor viktig det er å holde kontakten med de unge soldatene og be for dem. Andre grupper sørger for omsorgspakker med nødvendige artikler og litt søtsaker som oppmuntring under tjenesten.

Gjennom disse tiltakene vet soldatene at menigheten er glad i dem, setter pris på dem og fortsetter å be for dem.

Under militærtjenesten arbeidet Gabi som telefonoperatør i hæren, der hun satte opp telefonsamtaler mellom Nord- og Sør-Israel. Etter endt militærtjeneste sluttet hun i menigheten, i likhet med de fleste andre unge.

 

Hørte en stemme

Da Gabi var 21 år, giftet hun seg med Pinchas, en jødisk innvandrer fra Ungarn. Det så ut til at hun hadde lagt troen bak seg. Foreldrene hennes ga imidlertid aldri opp håpet om at hun skulle vende tilbake.

Gabi og Pinchas levde et helt vanlig familieliv, uten at Gud var en del av hverdagen deres, og de oppdro sine tre sønner. Gabi forteller at hun aldri sluttet å tro, men at hun ikke lenger følte at hun hørte hjemme i menigheten. Familien visste likevel at hun var en troende.

Etter at mannen hennes døde i 1995, begynte noe å røre seg i hjertet hennes. Hun forteller:

«Mens jeg lå i sengen, hørte jeg noen snakke til meg. Jeg sørget fortsatt over mannen min, men jeg hørte en stemme som sa: ‘Du tilhører meg. Du må komme tilbake til meg.’»

 

Ble invitert på bibelstudier

Neste morgen ringte Gabi til en nær venninne av moren sin fra menigheten. Venninnen inviterte henne med på et bibelstudium. Etter at Gabi hadde deltatt på flere samlinger, ble det foreslått at hun skulle komme tilbake til menighetens sabbatsgudstjenester.

Gabi begynte å tenke på dette og kjente at hun ble begeistret ved tanken. Etter så mange år borte – hvordan ville det føles å vende tilbake til sitt åndelige hjem?

Hun bestemte seg for å komme, og det føltes som å komme hjem.

Samuel Aweida var nå pastor i menigheten. De tidligere utsendingene til Israelsmisjonen, Håvard og Else Brit Kleppe, spilte også en viktig rolle i å oppmuntre Gabi og støtte henne i tilbakekomsten og besøkte henne regelmessig.

Gabi ble etter hvert svært engasjert i menighetslivet. Hun var alltid villig til å hjelpe mennesker som trengte det, enten det var å lage måltider eller mat til menighetens påskemåltid. Der det var behov for hjelp, stilte Gabi opp.

Gjennom årene har Gabi også brukt mye tid på håndarbeid, hekling og strikking. Hun brukte disse ferdighetene til å velsigne andre, og hjalp også eldre mennesker som kom for å bo på Ebenezer-hjemmet.

 

Ber for barna

Gjennom årene har mye forandret seg i menigheten. Men den største forandringen skjedde i Gabis eget hjerte, da Gud rørte ved henne og kalte henne tilbake til seg. Hun er takknemlig for at hun lyttet til kallet hans.

I dag fortsetter Gabi å be om at også barna hennes skal komme til tro. Hun tror at Gud kan røre ved hjertene deres, slik han også rørte ved hennes.

Det å vokse opp i en menighet er ingen garanti for at man fortsetter å vandre med Herren. Til syvende og sist er det Gud som rører ved hjertet og fører sine barn tilbake til sin flokk.

 

Flere vitnesbyrd

Vitnesbyrd

«Du tilhører meg. Du må komme tilbake til meg»

Av Pnina Lizorkin – november 2026

 

Gabi vokste opp i menigheten Beit Eliyahu i Haifa, men forlot troen da hun begynte sin militærtjeneste som ung. I dag er hun takknemlig for at Gud rørte ved hjertet hennes og førte henne tilbake til troen.

Historien begynner imidlertid mange år tidligere, med Magne Solheim og kona Cilgia, som var misjonærer for Israelsmisjonen i Romania fram til 1949. I menigheten der Solheim var pastor, gikk Gabis foreldre. Ekteparet Solheim fikk dermed stor betydning både for dem og for mange andre rumenske jøder og troende i București.

 

Immigrerte til Israel

På slutten av 1940-tallet ble det forbudt å drive misjonsvirksomhet i det kommunistiske Romania, og Magne og Cilgia måtte forlate landet. Mot alle eksperters råd dro de til den nyopprettede staten Israel. Der engasjerte de seg sterkt i arbeidet med å hjelpe rumenske jøder og troende med å komme til Israel.

Blant dem var Gabis foreldre og mange andre familier fra menigheten i București. De norske medarbeiderne betalte det rumenske kommunistpartiet for å legge til rette for at nesten hele menigheten kunne emigrere til Israel.

Gabis far var jøde, mens moren var rumensk. Da familien ankom Israel med båt, fikk de først bo i et flyktningtelt i Kiryat Ata. Faren arbeidet som sjømann på oljetankere i Persia (dagens Iran). Etter hvert fikk familien tilbud om en subsidiert bolig gjennom israelske myndigheter, og i 1955 flyttet de til Haifa.

 

Vokste opp i Beit Eliyahu

Magne Solheim grunnla menigheten Beit Eliyahu i Haifa.

Solheim grunnla menigheten Beit Eliyahu, og Gabis foreldre tok med seg sine tre barn til sabbatsgudstjenestene hver uke. Solheim pleide å hente dem, ta dem med til gudstjenesten, spise lunsj sammen med dem og deretter kjøre dem hjem igjen.

Menigheten besto utelukkende av rumenske innvandrere. Gudstjenestene foregikk på rumensk, med oversettelse til engelsk. Det var mange barn, og norske frivillige underviste på sabbatsskolen.

Som de fleste små barn lærte Gabi og broren hennes raskt hebraisk.

Gabi vokste opp i menigheten og ble konfirmert og døpt da hun var 12 år gammel. Det var imidlertid først mye senere i livet at hun virkelig overga hjertet sitt til Herren.

 

Forlot troen i militæret

Som mange andre unge i menigheten var Gabi ikke åndelig forberedt på militærtjenesten.

«Solheim visste ikke hvordan han skulle forberede dem på denne fasen av livet», forteller Gabi.

Da ungdommene skulle avtjene militærtjenesten, sluttet mange å komme på gudstjenestene i helgene de hadde fri. Da tjenesten var over, forlot de fleste menigheten helt og gikk sine egne veier.

På den tiden var det få unge i menigheten, og ledelsen syntes det var utfordrende å veilede de unge soldatene. De hadde liten erfaring med, og forståelse for, hvordan livet i det israelske militæret var.

I dag er situasjonen en helt annen. Samuel Aweida, som er pastor i Beit Eliyahu, forklarer at den åndelige forberedelsen til militærtjenesten begynner allerede i ungdomsarbeidet. Etter hvert som ungdommene blir eldre og nærmer seg vernepliktig alder, oppmuntres de til å delta i ulike programmer rundt om i landet som hjelper dem med å forberede seg på livet som soldater.

I tillegg har Beit Eliyahu etablert en egen soldatgruppe som møtes én gang i måneden for å spise sammen og ha fellesskap. Samuel understreker også hvor viktig det er å holde kontakten med de unge soldatene og be for dem. Andre grupper sørger for omsorgspakker med nødvendige artikler og litt søtsaker som oppmuntring under tjenesten.

Gjennom disse tiltakene vet soldatene at menigheten er glad i dem, setter pris på dem og fortsetter å be for dem.

Under militærtjenesten arbeidet Gabi som telefonoperatør i hæren, der hun satte opp telefonsamtaler mellom Nord- og Sør-Israel. Etter endt militærtjeneste sluttet hun i menigheten, i likhet med de fleste andre unge.

 

Hørte en stemme

Da Gabi var 21 år, giftet hun seg med Pinchas, en jødisk innvandrer fra Ungarn. Det så ut til at hun hadde lagt troen bak seg. Foreldrene hennes ga imidlertid aldri opp håpet om at hun skulle vende tilbake.

Gabi og Pinchas levde et helt vanlig familieliv, uten at Gud var en del av hverdagen deres, og de oppdro sine tre sønner. Gabi forteller at hun aldri sluttet å tro, men at hun ikke lenger følte at hun hørte hjemme i menigheten. Familien visste likevel at hun var en troende.

Etter at mannen hennes døde i 1995, begynte noe å røre seg i hjertet hennes. Hun forteller:

«Mens jeg lå i sengen, hørte jeg noen snakke til meg. Jeg sørget fortsatt over mannen min, men jeg hørte en stemme som sa: ‘Du tilhører meg. Du må komme tilbake til meg.’»

 

Ble invitert på bibelstudier

Neste morgen ringte Gabi til en nær venninne av moren sin fra menigheten. Venninnen inviterte henne med på et bibelstudium. Etter at Gabi hadde deltatt på flere samlinger, ble det foreslått at hun skulle komme tilbake til menighetens sabbatsgudstjenester.

Gabi begynte å tenke på dette og kjente at hun ble begeistret ved tanken. Etter så mange år borte – hvordan ville det føles å vende tilbake til sitt åndelige hjem?

Hun bestemte seg for å komme, og det føltes som å komme hjem.

Samuel Aweida var nå pastor i menigheten. De tidligere utsendingene til Israelsmisjonen, Håvard og Else Brit Kleppe, spilte også en viktig rolle i å oppmuntre Gabi og støtte henne i tilbakekomsten og besøkte henne regelmessig.

Gabi ble etter hvert svært engasjert i menighetslivet. Hun var alltid villig til å hjelpe mennesker som trengte det, enten det var å lage måltider eller mat til menighetens påskemåltid. Der det var behov for hjelp, stilte Gabi opp.

Gjennom årene har Gabi også brukt mye tid på håndarbeid, hekling og strikking. Hun brukte disse ferdighetene til å velsigne andre, og hjalp også eldre mennesker som kom for å bo på Ebenezer-hjemmet.

 

Ber for barna

Gjennom årene har mye forandret seg i menigheten. Men den største forandringen skjedde i Gabis eget hjerte, da Gud rørte ved henne og kalte henne tilbake til seg. Hun er takknemlig for at hun lyttet til kallet hans.

I dag fortsetter Gabi å be om at også barna hennes skal komme til tro. Hun tror at Gud kan røre ved hjertene deres, slik han også rørte ved hennes.

Det å vokse opp i en menighet er ingen garanti for at man fortsetter å vandre med Herren. Til syvende og sist er det Gud som rører ved hjertet og fører sine barn tilbake til sin flokk.

 

Flere vitnesbyrd