– Jesus ber disiplene om å gå ut i all verden, og de skulle starte i Jerusalem. Hvorfor er ikke da misjon til det jødiske folk en selvsagt del av enhver menighets og kirkesamfunns misjonale oppdrag? Det skjønner jeg ikke!

 

Jarle Råmunddal, generalsekretær i Den Norske Israelsmisjon, er tydelig engasjert og ønsker å utfordre norsk kristenliv.

– Vi trenger at Israel blir en helt selvsagt del i menigheters teologiske opplæring og forkynnelse. Og også en naturlig del av menigheters misjonsoppdrag. Alle menigheter bør svare på spørsmålet om hva de gjør for å nå det jødiske folk med evangeliet, mener Råmunddal.

Han peker på at det jødiske folk er et unådd folkeslag, og at Jesus konkret kalte oss til å dele evangeliet med dem.

– Jesus ber sine disipler og den gryende kirke om å være Hans vitner i Jerusalem og Judea, før de går til Samaria og verdens ende. Jesus ber disiplene om å gå ut i all verden, men de skulle starte i Jerusalem som det står i Lukasevangeliet.

 

Generalsekretær i Israelsmisjonen

To år er gått siden Jarle Råmunddal gikk fra å være pastor i Randesund Misjonskirke, til å bli generalsekretær i Den Norske Israelsmisjon. Etter å ha vært opptatt av misjon hele livet, ble han de siste 10-12 årene mer nysgjerrig på Det gamle testamentet.

– Jeg ble opptatt av Israel og det som skjedde i landet. Da jeg leste i Romerbrevet om Paulus sin nød for sitt eget folk, rammet det meg på en måte. Hva gjør jeg med det? Hvordan lar jeg den nøden få uttrykk i mitt liv? Svaret på dette ble altså å søke på stillingen som generalsekretær i Israelsmisjonen.

– Jeg opplevde Guds ledelse i å søke på denne jobben. Disse to årene i DNI har vært veldig spennende, jeg har lært så mye nytt. Både det å jobbe med teologien fra en litt annen vinkel, og å møte mennesker som ser troen fra en annen synsvinkel har beriket min egen tro.

 

Utfordrende

Utfordringer har det heller ikke manglet på for generalsekretæren. Etter kun to måneder i ny jobb måtte Råmunddal håndtere sikkerhetssituasjonen for rundt 25 unge mennesker som var i Israel 7. oktober 2023.

– Å ha ansvaret for så mange unge mennesker som var i Israel under terrorangrepet, og ikke vite hvordan situasjonen ville utvikle seg, var svært krevende. I tillegg kjente jeg på fortvilelse over ensidigheten i norske media og ensidighet fra dagens regjering, og hvordan det rammer jøder både i Israel og her i Norge.

– Polariseringen i Norge har økt, ordskiftet er blitt hardere, og man må være så presis i det man sier så det ikke blir tatt til inntekt for noe man ikke mener. Det har vært krevende her hjemme.

– Jeg kan kjenne på fortvilelse over den massive motstanden mot alt som har med Israel å gjøre. For uansett hva du mener om Israel, trenger disse menneskene Jesus, påpeker Råmunddal. Han legger til at selv det kan være vanskelig å komme gjennom med i strømmen av meninger og holdninger.

 

Misjon til Jesu eget folk

Misjonsgløden og iveren etter å dele evangeliet med Jesu eget folk er viktig for Råmunddal. Han gleder seg over oppvåkning særlig blant unge mennesker i Norge når det gjelder misjon. Og samtidig undrer han seg over at mange ikke tenker på det jødiske folk som et unådd folkeslag.

– Mange er opptatt av misjon, men når jeg spør «Hva med det jødiske folk?» blir de fort flakkende i blikket og usikre. De vet ikke hva de skal svare. Det synes jeg er rart.

– Faktisk er det også mange israelsvenner som ønsker å velsigne Israel, de står med Israel, støtter Israel – men de har ikke et syn for at man skal dele evangeliet med dette folket. Noen mener at dette skal Gud ta seg av i endetiden på en eller annen måte. Men det ser ikke ut for at Paulus og de andre apostlene i Bibelen hadde skjønt at dette skulle Gud gjøre på egen hånd, for de prøvde jo faktisk alt de kunne å formidle evangeliet til nettopp det jødiske folk.

Råmunddal viser også til Paulus ord om at evangeliet er Guds kraft til frelse for jøde først og så for greker, og mener det er en gåte at dette perspektivet er blitt så borte i kirken i Norge.

 

Bare Jesus Messias som frelser

Hvordan kan man så drive misjon til det jødiske folk? Det er jo spesielt å skulle dele evangeliet med Jesu eget folk, i Israel der alt skjedde.

– Tidligere behandlet man jødenes gudstro som muslimers eller hinduisters tro. Jødene måtte vende seg bort fra den jødiske troen før de vendte seg til Kristus. De måtte gi avkall på sine tradisjoner og hvordan de hadde dyrket Gud, feiret sabbaten eller feiret sine høytider. Slik tenker man ikke lenger, dette var en del av erstatningsteologiens fallgruver når det gjelder misjon. Nå kommer vi til jødene med et budskap som bygger på deres egne skrifter og håp. Vi sier ikke at de må forlate sin jødiske identitet, men vi ønsker å vise at Jesus er den Messias som de håper og lengter etter. Han er faktisk kommet!

Råmunddal legger til at det er ulikt hvor mye messiastroende jøder holder fast ved av sine tradisjoner når de kommer til tro. Noen opplever det som frihet å slippe å holde alle høytidene, mens det for andre er viktig å holde fast på de jødiske lover og regler.

– De vet at det er Jesus Messias som frelser dem, ikke tradisjoner og regler, påpeker generalsekretæren.

Han legger til at det er en annen måte å drive misjon på, og at det er avgjørende å komme på en tjenende måte.

Mange vil gjerne velsigne Israel, og Råmunddal sier at det er særlig viktig å være ydmyk og ha et tjenersinn i møte med dette folket. Man kan be for de, besøke landet, kjøpe varer og tjenester, men det aller viktigste vi kan gjøre, mener han, er å gi dem det beste vi har fått – nemlig Jesus.

 

Rett relasjon

Råmunddal er opptatt av at vi som kristne må ha en rett relasjon til det jødiske folk. Han viser til Paulus som sier at vi står i gjeld til dette folket siden vi har fått del i de åndelige godene. Og videre at det er Israel som er de naturlige greinene på treet, mens vi er podet inn.

– Ikke se ned på de naturlige greinene. Ha en rett relasjon til det jødiske folk, ikke se ned på dem. Ikke tro at vi er bedre enn dem. Vi må ha den tanken og det hjertet som sier: «Min frelse kommer fra jødene». La oss starte der, med å få et rett hjerte for det jødiske folk. Det betyr også å få en kjærlighet til dette folket, som betyr at man ønsker dem det beste. Det handler om å velsigne dem. Ha dem med seg i hjertet og legge dem fram for Gud i bønn. Be om fred for Jerusalem og be om fred for dette folket. Snakk godt om dem, framsnakk de, snakke de opp. Og så må vi dele evangeliet med dem. Tar vi dette med oss i møte med det jødiske folk, tror jeg vi kan komme langt.

 

Større åpenhet

Israelsmisjonen har arbeid både i Israel og i Øst-Europa, og det rapporteres om en større åpenhet for evangeliet blant det jødiske folk.

– I Israel ser vi på den ene siden at det er en større åpenhet blant mange jøder. Det er en større nysgjerrighet for evangeliet, og det er ganske merkbart. De som har vært evangelister de siste 40 årene sier at mye har endret seg bare de siste 1-2 årene. Det er for eksempel mange flere av de besøkende i Immanuelkirken i Tel Aviv som tar med seg en bibel. Bibelselskapet deler ut mange flere bibler enn de har gjort før. Mange er nysgjerrige, og flere følger med på YouTube. Det er noe som skjer. Samtidig ser vi på den annen side også større skepsis, og det har vært forsøkt å få strengere restriksjoner på kristen misjonsvirksomhet i Israel.

 

Evangeliet tilbake til det jødiske folk

Israelsmisjonens formål er å vekke til ansvar for det jødiske folk, forkynne Jesus Messias for dem og vise dem kristen nestekjærlighet.

– Dette er et fantastisk formål, og jeg ønsker så gjerne å se dette formålet komme i funksjon ikke bare i vår organisasjon, men i menigheter i Norge, i kirkesamfunn i Norge og i norsk kristenhet. Slik at det som handler om både misjonsperspektivet og kjærlighetsperspektivet til det jødiske folk, ikke bare er for en organisasjon, men at det er for enhver menighet. Alle menigheter bør svare på det spørsmålet om hva vi gjør for å nå det jødiske folk med evangeliet. Og så kan det være ulike måter å engasjere seg på. Alle menigheter bør ta Jesu kall om å være Hans vitner i Jerusalem før vi går ut i hele verden på alvor. Hvis det er mange som går oss i næringa på dette oppdraget, tenker jeg at det er bra!

 

Tekst: Svanhild Jakobsen

Foto: Kristoffer Eknes