Kort fortalt: Philippe og Nancy Thévoz

• Begynte i januar 2025 med sjelesorg og kunstterapi gjennom Anchor of Hope ved Beit Eliyahu. Beit Eliyahu er en messiansk menighet i Haifa som Den Norske Israelsmisjonen støtter.
• Tilbyr samtaler og terapi til enkeltpersoner og familier – med fokus på både praktisk hjelp og åndelig støtte.
• Nancy bruker kunstterapi som et redskap for helbredelse og leder grupper for kvinner og Holocaust-overlevende.
• Har et sterkt kall og personlig tro, og deler sitt vitnesbyrd som en del av terapien.
• Paret drømmer om å utvide arbeidet, blant annet med kunstleirer for barn og flere terapitilbud.
• Har bodd i Israel siden 2009 og har tre voksne barn.

 

Philippe og Nancy Thévoz begynte sitt tjenestearbeid ved Beit Eliyahu gjennom Anchor of Hope i januar 2025 (anchorofhope.org.il). De er økonomisk støttet av organisasjonen og har blitt ønsket velkommen av NCMI (Israelsmisjonen avdeling Israel), som stiller rådgivningsrom til disposisjon for samtalene deres. Sammen tilbyr de sjelesorg og kunstterapi for enkeltpersoner og familier i krevende livssituasjoner.

 

Et hjerte for sjelesorg og helbredelse

Både Philippe og Nancy har fullført et ettårig sjelesorgkurs gjennom Anchor of Hope Counseling Center i Jerusalem. Philippe fortsetter nå videreutdanning via den amerikanske organisasjonen American Association of Christian Counselors for å videreutvikle sine ferdigheter. De tilbyr samtaler til ektepar, menn og kvinner, og de fleste som kommer til dem, har hørt om tilbudet gjennom jungeltelegrafen, pastorer eller fellesskapsgrupper.

Philippe er ergoterapeut og kombinerer sin faglige bakgrunn med ønsket om å hjelpe mennesker gjennom samtaler. Målet hans er at ingen skal “falle mellom stolene”. Selv om han ikke erstatter en psykolog, tilbyr han et trygt rom hvor folk kan bli lyttet til, få veiledning og – ved behov – henvises videre til riktig fagperson.

Nancy har et særlig fokus på åndelig støttesamtale og tar imot mennesker med blant annet spiseforstyrrelser, traumer og fysisk eller psykisk mishandling. Sammen gir de både praktiske verktøy og åndelig støtte gjennom tjenesten sin.

 

Kunstterapiens kraft

Nancy, som har en sterk kjærlighet til kunst, integrerer dette i samtalepraksisen. Hun har studert kunstpedagogikk og kunstterapi i Tel Aviv, og fullførte utdanningen for to år siden. Nå bruker hun kunsten som et helbredende verktøy i terapi.

– Kunst åpner dører som ord ikke kan, forklarer Nancy. Gjennom maling, håndverk og kreativ utfoldelse får klientene mulighet til å uttrykke følelser, og fargevalgene deres kan avsløre det indre følelseslivet. Hun bruker også pusteteknikker for å forebygge traumeutløsere og angst, og skaper en trygg og rolig atmosfære.

Nancy leder en kvinnegruppe i menigheten Beit Eliyahu kalt “Art Journey”, hvor deltakerne møtes i et studio for å lage kunst og finne hvile fra hverdagens støy. I løpet av det siste året har hun ledet fem grupper med til sammen 26 kvinner. Mange av dem går videre til individuell samtale, og opplever at kunstverkstedene hjelper dem å åpne opp og ta første steg mot helbredelse.

 

Når Holocaust-overlevende får uttrykke seg gjennom kunst

Ved siden av arbeidet i Anchor of Hope, er Nancy også kunstterapiveileder i organisasjonen Helping Hand to a Friend – en ideell organisasjon i Haifa. Her arbeider hun særlig med Holocaust-overlevende. Med varsomhet og omsorg skaper hun et trygt miljø hvor deltakerne kan få støtte og også høre evangeliet. Hun organiserer jevnlig kunstutstillinger for å vise fram deltakernes arbeider – og feire deres kreativitet og livskraft.

Nancy har alltid hatt en lidenskap for kunst og undervisning. Hun jobbet i 30 år som barnehagelærer og lærte tidlig å bruke kreativitet i klasserommet. Det som begynte som et enkelt verksted i Helping Hand, utviklet seg etter hvert til en fulltidsstilling.

 

Åndelig krigføring

Nancy legger ikke skjul på at sjelesorg og kunstterapi kan være krevende:

– Arbeidet er mentalt utfordrende – det er åndelig krigføring, sier hun. – Å gi slipp på fortiden er ikke enkelt. Fienden vil holde oss fanget i konstant depresjon, men jeg vet at det finnes håp.

Under kunstterapisamlingene deler hun sitt eget vitnesbyrd for å vise at andre ikke er alene i smerten eller i traumene sine. Gjennom en kombinasjon av sårbarhet, tro og kunst, får hun berøre og påvirke liv på en dyp måte.

 

Et liv i tjeneste og trofasthet

Historien til Philippe og Nancy er preget av tro og kall. Nancy ble født i Argentina av jødiske foreldre og ble med i Ungdom i Oppdrag (YWAM) som 20-åring. Hun møtte Philippe under en evangeliseringsfestival i Sveits, og de ble nære venner som brevvekslet og delte erfaringer fra misjonsarbeid.

Senere, mens Nancy tjenestegjorde i Kamerun, besøkte Philippe henne. Etter at hun avsluttet tiden i YWAM, flyttet hun til Sveits. Der fridde Philippe, de giftet seg, og hun lærte seg fransk – språket som fortsatt er hjemmets språk.

I 2009 immigrerte de til Israel. Nancy, som er jødisk, kunne gjøre aliyah (innvandring til Israel). Sammen har de tre voksne barn og et nært forhold til familien.

 

En visjon om vekst

Philippe og Nancy drømmer om å utvikle tjenesten videre. Nancy ønsker å starte kunstleirer for barn i Beit Eliyahu og tilby flere kunstterapikurs, samtidig som de arbeider med å skaffe støtte til materiell og ressurser.

Til tross for utfordringer med økonomi og innsamling, mister de ikke håpet.

– Vi ønsker at denne tjenesten skal vokse, sier de. De stoler på at Gud vil sørge for det som trengs. Visjonen deres er enkel, men kraftfull: Å gi mennesker et trygt sted der de blir lyttet til, får veiledning – og får oppleve den helbredende håpet i Jesus.

 

Av: Pnina Lizorkin