Appell ved Svanhild Jakobsen:

Vi kan ikke være stille!!

Hva er det med landet vårt? Ja, hva er det med Norge??

Landet som jeg er så glad i, og folket vårt som jeg ønsker å tenke er tolerante, inkluderende og fordomsfrie, åpne mot alle mennesker. Et folk som stiller opp med nødhjelp og et folk som taler de svakes sak. Norge gjør mye godt, og det vil vi fortsette med. Gud har velsignet landet vårt på så mange måter – la oss være en velsignelse for andre!

Men hva er det med landet vårt?

Helt frem til 1851 fikk ikke jøder tilgang til riket. Med andre ord, jøder hadde ikke lov til å oppholde seg i Norge! Først i 1851 ble jødeparagrafen som forbød jøder tilgang til riket opphevet. Hvorfor? Det ble hevdet at jødene anså seg som Guds yndlingsfolk. Og det var vrangforestillinger om at jødene gjorde seg rike og brukte pengemakten til å nå målet sitt om verdensherredømme. Samtidig ble de omtalt på en utrolig nedlatende måte – som kunnskapsløse og late, kulturelt tilbakestående og en horde av fattige som kan oversvømme landet. Jeg tror vi alle kan være enige om at INGEN skal omtales på en slik måte, enten det er jøder, arabere eller andre nasjonaliteter,

Men dette er en del av Norges historie – ikke akkurat en historie å være stolt av! Vi ser alle hvor antisemittisk dette er, og tar avstand fra slike holdninger.

Det er heller ikke mye av å være stolt av hvordan jødene som bodde i Norge ble behandlet under krigen. Jeg har vært i Auschwitz konsentrasjonsleir flere ganger, og det er bare vondt. Ved inngangen til det som nå er blitt et museum, står en tavle med oversikt over hvor jødene som ble drept i Auschwitz kom fra. Nederst på den listen står Norge med 690 jøder. Danmark, Sverige land som vi naturlig kan sammenligne oss med, står ikke nevnt! Det er VONDT å se Norge på den listen! Jeg er takknemlig for landet vårt og alt det gode Norge står for, men dette skammer jeg meg over. Og jeg ønsker bare å rope ut TILGI OSS!

Hva er det med landet vårt? Hvordan kunne dette skje? Våre egne norske politifolk hentet jøder helt uten forvarsel, og sendte de i døden. Hvorfor var det bare noen svært få som sa noe, som advarte, som gav det lille hintet som kunne ha spart hundrevis av liv? Men nei, bare stillhet.

Og jeg kan ikke la være å tenke på hva vi gjør i dag, er vi like tause og feige som vi var før krigen? En politimann sier det så treffende; «Det du gjør i dag, er det du ville gjort i 1938!» Vi, Norge, gjorde så altfor lite i 1938, og vi kan ikke tillate at dette gjentar seg!

Hva er det med landet vårt? Israel rammes av et grusomt terrorangrep, og Norge reagerer med – stillhet! Vår egen kjære konge får ikke en gang lov til å sende kondolanse til et land som er i sjokk og sorg! Nei, han måtte være stille! Hvorfor? Når, som Hans Majestet selv sa det, det betydde mye for oss at så mange andre følte med oss etter 22. juli terroren. Hvorfor måtte Norge nå nok en gang være stille?

Hva er det med landet vårt? Nok en gang skiller vi oss ut i Europa, og disse siste månedene ser vi et hat mot det jødiske folk som vi ikke kan være bekjent av! Et hat som blir et gufs fra fortiden, og som vi ikke kan godta!

Nei, nå må vi våkne. Vårt norske samfunn må våkne! Vi kan ikke godta jødehat og hakekors og støtte en terror organisasjon som så tydelig uttaler sitt mål om å utrydde alle jøder både fra Israel og resten av verden.

Hva er det med Norge? Hvorfor er det ikke trygt å være jøde i Norge, i Europa og i verden? Hva skal til for at samfunnet vårt tar seg tid til å lytte og fremme perspektivene til dette folket? Hvorfor hører vi så få jødiske eller israelske stemmer i vårt samfunn? Kan det være fordi det oppleves utrygt? Det Norge jeg kjenner. Det Norge vil på sitt aller aller beste, lytte til disse stemmene og stå opp for dem. Det er et Norge som vil forsøke å forstå og stå sammen med det jødiske folk mot alle former for antisemittisme. Det Norge ville ha lært av fortiden og sagt «aldri igjen».

Dere, vi kan ikke være stille! Vi kan ikke la historien gjenta seg! Derfor er vi her i dag, vi kan ikke være stille! Jeg kan ikke være stille! Kan du?

Til slutt har jeg lyst til å si – kjære jødiske venner både i og utenfor Norge – vit at dere har venner i Norge! Vi er deres venner! Vi vil stå sammen med dere i kampen mot anti semittisme og i kampen mot all løgn som florerer! Vi verken vil, kan eller skal være stille! Vi vil heve vår stemme mot hatet dere møter nå, og vi sier; DET SKAL VÆRE TRYGT Å VÆRE JØDE – OVERALT – ALLTID – NÅ!!!

Svanhild Jakobsen
Norgesleder i Den Norske Israelsmisjon