Den Norske Israelsmisjon (DNI) er Norges nest eldste misjonsorganisasjon, stiftet som Forening af Israels venner, 12. juni 1844 i Stavanger.

Foreningen som ble dannet i 1844 hadde følgende formål:

1. Lyst til at gjøre vel imod Herrens Brødre efter Kjødet, at bidrage til at den gamle Pagtes Folk, fra hvem Saliggjørelsens Ord er kommet til os, ogsaa maa lære at kjende saliggjørelsens Fyrste, har i Stavanger og Omegn fremkaldt en Forening af Israels Venner.

2. Denne Forening har et dobbelt Formaal, dels iblandt de Christne at vække Kjærlighed til Israel, dels iblandt Israel at virke til Christendommens Fræmme.

De kalte seg altså Israels Venner, og de ville vekke kjærlighet til Israel blant de kristne. Men samtidig ville de virke for kristendommens fremme blant Israel – altså var dette også en jødemisjonsforening, selv om denne betegnelsen omhyggelig var unngått. Og dermed ville denne foreningen, helt fra begynnelsen, bli konfrontert med alle de vanskelige motspørsmål fra dem man elsket – fra Israel.

Da man 17 år senere i 1861, etablerte en ny forening for samme sak i Christiania, var sensitiviteten ovenfor ordet jødemisjon ikke lenger den samme. Mennene i Christiania kalte seg kort og godt ”Kommitteen for jødemissionen”. Ærlig og rett på sak, kunne man si. Men det er interessant å legge merke til at betegnelsen jødemisjonen aldri slo skikkelig igjennom blant norske kristne. Få år etter grunnleggelsen av komiteen i Christiania ser man at også den begynner å tale om Israels venner, både når den taler om seg selv og om dem som støttet jødemisjonen i vårt land. På den annen side var det vanskelig å unngå ordet misjon. Alle talte jo om ”hedningemisjonen”. Hva skulle man så kalle misjonsvirksomheten blant jødene?

Det ble ikke ”jødemisjonen”. Det ble et kompromiss, det ble et navn som tok vare på arven fra ”Israels venner”. Det ble: Israelsmisjonen. Dette navnet har altså ingen ting med landet å gjøre, og slett ikke med staten Israel. Israel er her Bibelens fremste æresnavn for det jødiske folk, og selve bruken av ”Israel” som navn på folket er i seg selv et signal om at man har dette folket kjær, at man høyakter det. Og dette ytrer seg i misjon! Det ytrer seg i en virksomhet som nesten alle jøder oppfattet – og oppfatter – som et åndelig attentat på det jødiske folks identitet!

Avsnittet er hentet fra boken ”Israels Venner, Norsk arbeid for Israelsmisjonen 1844-1930” av Oskar Skarsaune.

1844

”Foreningen af Israels Venner”, forløperen til Den Norske Israelsmisjon, stiftes i Stavanger. Foreningen støtter arbeid blant jøder i Øst-Europa gjennom tyske organisasjoner

1861

Centralkomiteen for jødemisjon etableres i Christiania (Oslo). Dette er første skritt i retning av en landsdekkende organisasjon

1891

Den første norske misjonæren, Ragnvald Gjessing, starter opp arbeid i Galatz, Romania. To år senere drar han til Budapest for å starte opp arbeid der. Romania og Ungarn blir Den Norske Israelsmisjons viktigste arbeidsfelt i de neste 50 årene

1920

Den første landsdekkende generalforsamling (landsmøte) holdes i Trondheim

1922

Misjonær Arne Johnsen starter opp arbeid i Jerusalem. Han får liten støtte fra hjemmeledelsen, og arbeidet blir lagt ned etter et par år. Men Johnsens tankegang skal senere bli den som vinner frem og kjennetegner Den Norske Israelsmisjon.

1930-tallet

Den Norske Israelsmisjon har et aktivt arbeid på misjonsfeltet i Øst-Europa. I denne tiden kommer også noen av de generelle fordommene mot jøder frem hos enkelte ledere i organisasjonen, slik Einar Kjørven har presentert i sin masteravhandling i 2004.

1941

Isaac Feinstein, ansatt av Den Norske Israelsmisjon og Jesustroende jøde, blir drept i Iași pogromen hvor over 13.000 mennesker ble myrdet. Søster Olga ble fortsatt værende i Iași og skjulte mange jøder i kjelleren på den norske misjonsstasjonen.

1948

Utenlandsk misjon og institusjoner blir forbudt i det kommunistiske Romania. Norske misjonærer må forlate landet. Et par år senere må de også forlate Ungarn

1949

Misjonsprest Magne Solheim drar, mot alle eksperters råd, til den nye staten Israel for å starte opp arbeid. Rumenske jødiske immigranter blir hovedstammen i oppbyggingen av lokale menigheter i Haifa og Tel Aviv. Den Norske Israelsmisjons representant i landet får status både som leder av Bibelselskapets arbeid og representant for Det Lutherske Verdensforbud. Den første Bibel med både NT + GT blir trykket på hebraisk og utgitt i Israel.

1959

Bibelen med GT og NT blir trykket og utgitt for første gang i Israel. Første eksemplar ble overrakt Israels president ved en egen mottakelse. I 1976 ble Det nye testamentet utgitt på moderne hebraisk i Israel

1963

Radiosendinger på ungarsk, og senere på rumensk, starter opp i samarbeid med Norea Radio. Sendigene produsere i Norge og distribueres via Trans World Radio i Montecarlo. Responsen fra lytterne er overveldende

1970

Kristent senter i Haifa innvies med gjester både fra den norske og israelske regjering. Senteret huser i dag den messianske menigheten Beit Eliahu. Det er en av de største messianske menighetene i Israel.

1976

Aldershjemmet Ebenezer innvies. Hjemmet ble bygget for jesustroende holocaust-overlevende jøder, og er i dag et viktig hjem både for jesustroende jøder og arabiske kristne fra menigheter i Israel

1982

Caspari senter for bibelske og jødiske studier etableres i Jerusalem. Dette er den første bibelskole i Israel som tilbyr studiemateriell på hebraisk for lokale menighetsledere

1997

Gisle Johnson Instituttet etableres i Ungarn som et samarbeid med den lokale lutherske kirke. Instituttet tilbyr kurs og veiledning til prester og menigheter om troens jødiske røtter, den messianske bevegelse og antisemittismens historie og nærvær i området

1998

Joint Mission to Israel etableres som et samarbeid mellom nordiske misjonsorganisasjoner med tilknytning til Immanuelkirken i Tel Aviv

I dag er Den Norske Israelsmisjon engasjert i en rekke prosjekter både i Israel og andre land.