Isaac Feinstein kan kalles Israelsmisjonens martyr. Da han døde, satt fru Lydia igjen alene med ansvaret for seks barn. Han var en trofast arbeider i Romania omtrent en tiårs periode fra 1932 til han ble drept i 1941.

Fru Lydia Feinstein (født Spoerri) arbeidet en tid som lærer ved en engelsk misjonsskole i Bucuresti. Hun ble gift med Isaac Feinstein, men ble enke i 1941. Isaac Feinstein kan kalles Israelsmisjonens martyr. Ved Israelsmisjonens 125-års jubileum i 1969 var Lydia æresgjest.

Ansikt som en engel

Det gikk mange måneder etter at Isaac forsvant fra Jassy (nå: Iasi) i Romania før Lydia og barna fikk høre noe som helst om hva som hadde skjedd. Men det viste seg at det var noen ganske få – seks stykker – som hadde overlevd inne i kuvognen, på vei til tilintetgjørelsesleirene. Vognen kunne ta 40 mennesker, uten altfor store vanskeligheter. Men nazistene stuet inn 140. Så ble alle luker og åpninger tettet igjen, og varm damp fra lokomotivet ble sluppet inn nedenfra. De seks overlevende kunne fortelle hva som hadde skjedd, og bevitne at Lydias kjære mann, Isaac, var blant de døde. Men han døde ikke som andre. Han ba og sang salmer helt til det ikke var pust igjen i ham. Ansiktet hans var som en engels, fortalte de seks. De overlevde trolig fordi de mistet bevisstheten nokså fort, og fordi de ble liggende slik at ikke altfor mange døde kropper ble liggende oppå dem, og at de dermed ikke ble klemt i hjel. Da toget gjorde et stopp et stykke nord for Jassy, ved Podu-Yloaiei over grensen til Moldova, ramlet mange lik ut; i tillegg til de seks som fortsatt altså levde. Og etter å ha gispet etter pusten litt, kviknet de til. Etter en stund ble de satt til å begrave alle de døde fra den samme vognen i en massegrav. Men Isaac Feinstein fikk sin egen grav, fortalte de seks.

Disse seks ble vitner i en rettssak om dette i 1942. På dette grunnlaget fikk fru Feinstein en dødsattest for mannen; og med denne i hånden ble det mulig for henne og barna å søke om innreisetillatelse til Sveits, der hun slo seg ned og ble boende resten av livet.

Erklært død av faren

Isaac Feinstein (født 1904) var sveitsisk jøde, men hadde deler av oppveksten sin i Bucuresti. Han hadde en tid vært handelsreisende. Isaac Feinstein opplevde å bli erklært død også en gang før den virkelige dødsattesten ble utstedet under andre verdenskrig. Han møtte evangeliet gjennom Plymouth-brødrene og tok imot dåpen. Men da leste faren hans dødsbønnen over ham og satt ute på jorden i syv dager som tegn på sorgen over den døde. I 1928 kom Feinstein i kontakt med de norske utsendingene for Israelsmisjonen og ble ansatt som misjonsassistent og evangelist. Men aller først fikk han seg et års utdannelse i den polske hovedstaden Warszawa og senere et studieopphold ved Institutum Judaicum i Leipzig.

Sanger, evangelist og redaktør

Feinstein møtte motstand også fra mange andre enn sine aller nærmeste. Men hjertet banket for at hans eget folk skulle få møte det samme glade budskapet som han selv. Fra 1932 da han fikk fast ansettelse, hadde han base i Galatz (nå: Galati), sammen med Olga Olaussen og Antonia Aniksdal; og etter hvert også i et nært samarbeid med Cilgia og Magne Solheim. Det ble undertegnet kontrakter som klargjorde de læremessige forskjellene, og Feinstein skrev under på lojalitetserklæringer overfor Den Norske Israelsmisjon og organisasjonens bekjennelses- og læregrunnlag. De konfesjonelle forskjellene skapte nok friksjoner innimellom, men på ingen måte slik at vanskelighetene ikke lot seg løse.

Feinstein var ofte ute på reiser, der han forkynte, og viste lysbilder og holdt foredrag. Han var også en talentfull sanger. Over flere år ga han ut to blad; Prietenul (Vennen) og Prietenul Copiilor (Barne-vennen). Han delte også ut bibler og testamenter. Han virket også i perioder i byen Reni, der det ble opprettet en «misjonsfilial» fra 1931. Men fra 1938 ble Jassy hans nye base og utgangspunkt.

Feinstein forstod åpenbart at han ikke var trygg, verken i Galatz eller Jassy. Og det manglet heller ikke på velmente og gode råd om at han burde ta familien med seg og forlate Romania og komme seg i sikkerhet. Men det var ikke Feinsteins tenkemåte. Han ville og kunne ikke forlate menigheten av jøder og hedninger som trodde på Jesus.

Katastrofen i Jassy

I juni 1941 brøt krigen ut mellom Romania som ble styrt av et nazivennlig regime, og Sovjetunionen. Da anbefalte selveste Richard Wurmbrand at han i det minste burde dra til Bucuresti. Der ville han være noe mer trygg enn i Jassy. Men Feinstein kunne ikke. Han måtte være der sammen med menigheten.

I slutten av juni 1941 ble Jassy beskutt av sovjetisk artilleri. Og den 28. juni kom en pogrom der både tyskere og rumenere gikk løs på jødene i Jassy. Det endte med katastrofe. I løpet av et par dager ble mellom 11 og 12 tusen jøder drept. Mange ble drept der og da, og mange ble fraktet vekk i kuvogner, og døde enten i kuvognene eller da de kom frem til tilintetgjørelsesleirene.

Da Feinstein ble tatt om morgenen den 29. juni, fant de også et lite norsk flagg, som de feilaktig tok for å være et bolsjevikisk eller kommunistisk uttrykk. Dessuten fant de også det blåhvite flagget som senere ble staten Israels flagg. Med disse to flaggene i hånden ble Feinstein utkommandert og kjeppjaget fra skjulestedet og inn i de ventende kuvognene – med både kors og Davidsstjerne i hånden, bokstavelig talt.

Av: Paul Odland