Det er sagt om vår aller første formann at han på sin venstre side bar øvrighetens sverd, og at han på den høyre side førte «Herrens sverd med Gideons kraft»! Søren Daniel Schiøtz (1796-1863) var en av de ledende menn i misjonsmiljøet i Stavanger i perioden fra 1820-tallet til 1860-tallet. At det ble akkurat Schiøtz som påtok seg formannsvervet for den nye organisasjonen, da ”Israels venner” ble stiftet 12. juni 1844, var det knapt noen som ble forundret over. Tillitsvervet hadde han til sin død i 1863.

Fra 1850 overtok han også  ”Norsk Missionsblad” og gav det nytt navn – ”Missionsblad for Israel”. Bladet er Norges eldste misjonsblad; og fikk sin start allerede i 1827. Mange har forsøkt å skildre stemningen når Israelsmisjonens venner holdt sine samlinger i Stavanger, med den skjeggprydete og nesten patriarkalske Schiøtz som leder, når de stemte i ”Lad om Zion høit oss sjunge! Herren Zion utvalgt har!”

Nordmøre

Men hvem var han; og hvor kom de to sverdene inn i bildet? Schiøtz var født på Tingvoll på Nordmøre i 1796, av foreldrene Peder Schiøtz og fru Sophie Christine, født Jochel. Faren Peder var prest. Søren Daniel fulgte ikke i sin fars fotspor og studerte teologi, men han valgte jussen. Han fikk sin juridiske eksamen i 1818. I studietiden delte han en periode hybel med stud.theol. Gabriel Kielland, som han etter hvert fikk en svært nær kontakt og samarbeid med over mange år. Schiøtz opplevde en åndelig vekkelse i studietiden i hovedstaden, knyttet til brødremenigheten under Niels Johannes Holms ledelse.

Schiøtz fikk først stilling i et av departementene, men så ble det Vestlandet fra 1824. Egersund hadde stilling ledig som sorenskriver, og Schiøtz fikk tilslaget. Det finnes usikre antydninger om at Schiøtz kan ha stiftet, eller vært med og stiftet, en jødemisjonsforening i Egersund allerede på midten av 1820-tallet; kort tid etter at han tiltrådte sin stilling. Men om så skjedde, har nok foreningen fått en kort leve- og virketid. Derfor regner heller ikke Israelsmisjonen 1825-1826 som sitt startår.

Schiøtz ble i 1826 gift med Charlotte Petrea Rosenkilde. Hun kom fra en av de fornemme Stavanger-familiene. Kort tid etter flyttet familien til Stavanger; hvor Schiøtz ble boende til sin død. Han ble enkemann i 1850, men giftet seg på nytt i 1859, med Laurentse Petrea Hansen, som var enke etter kjøpmann Hans Engel Hansen. I 1830 fikk Schiøtz stilling som fogd for Jæren og Dalane. Denne stillingen hadde han til han gikk av med pensjon i 1860, tredve år senere. Denne utdannelsen, og disse stillingene han hadde, er det som er bakgrunnen for uttrykket om at han bar ”øvrighetens sverd” på sin venstre side.

Laugmannsgaten 2

Da Charlotte Petrea og Søren Daniel flyttet fra Egersund til Stavanger, fikk de seg via hennes familie et rommelig hus i Laugmannsgaten 2, ganske nær Domkirken, der det var så god plass at det ble innredet møtesal i andre etasje. Denne salen ble en viktig samlingsplass; ikke minst for brødrevennene. Her var det også barnesamlinger – ”Kindergottesdienst” som de av og til ble kalt (barnegudstjeneste, direkte oversatt).

Senere fikk brødrevennene en egen møtesal. Schiøtz engasjerte seg på en rekke områder. Han oversatte en del oppbyggelig litteratur fra tysk; blant annet en omfangsrik bibelhistorie. Han ble tidlig grepet av bibelselskapstanken og var i flere år medlem av Det Danske Bibelselskap. Kontakten med Danmark var for øvrig et resultat av at hans mor, Sophie Christine, født Jochel, var halvt dansk og hadde sin oppvekst i Danmark. Dermed fikk også sønnen en rekke danske kontakter. Men litteraturarbeid ble også aktuelt i Stavanger, ved at han var blant stifterne av Stavanger Bibelforening i 1828, og av Det Stavangerske Religiøse Tractatselskab 1832. Han var videre medgrunnlegger av Josephine-stiftelsen 1834, og blant stifterne av Stavanger Maadeholdsselskab 1836 og Det Norske Avholdsselskab 1844.

Den naturlige lederen

Og samtidig er han kjent som ev de ledende menn også da Det Norske Misjonsselskap fikk sin start i 1842. Schiøtz hadde fingeren sin borti Stavanger Missionsforening, som ble stiftet i 1826, mens Schiøtz fortsatt var i Egersund. Denne foreningen var forløperen for at Misjonsselskapet ble etablert 16 år senere. Et brev som ble sendt ut i 1840 om å stifte en landsdekkende misjonsorganisasjon, og kanskje også en misjonsskole, var signert nettopp Schiøtz.

Noen måneder før Israelsmisjonen ble stiftet, ble også Søndagsskoleforbundet etablert (10. mars 1844). Det vil si, ikke allerede da som en landsdekkende organisasjon. Denne kom i 1889. Mange av søndagsskole-samlingene i den første tiden gikk for seg i Due-salen; møtelokalet i Stephan Dues private hjem. Due var en av de ledende menn også i Israelsmisjonen fra starten.

”Israels Venner” ble stiftet 12. juni 1844, med Schiøtz som den naturlige lederen. Både han og mange andre i dette misjonsmiljøet var bredt orientert om misjonsaktiviteter både i England og Tyskland. De hadde personlige kontakter, og de leste en rekke misjonsblader. Stavanger Missionsforening hadde i noen år før 1844 sendt midler også til jødemisjonen. Etter hvert ble kallet lagt personlig på Schiøtz og vennene hans. Også Norge måtte få sin jødemisjon. Og slik ble det!

Av: Paul Odland