Theodor Christian Bernhoft (1833-1885) ble en av de mest sentrale lederne da tyngdepunktet for Israelsmissionen flyttet seg fra Stavanger til Christiania på 1860-tallet. Interessant er det at også for denne sentrale misjonslederen var Egersund en viktig by, som det var det for Søren Daniel Schiøtz, vår aller første formann, og for misjonær Antonia Aniksdal.

Bernhoft var født i hovedstaden, som sønn av Hermine Andrea og Hans L. Bernhoft. Faren var byråsjef.  Unge Theodor Christian ble cand. theol. i 1855. Den første stillingen hans var som lærer ved Christiania Borger- og realskole. Her ble han til 1863. I 1861 ble han gift med Petra Martine Augusta, født Deinboll, fra Drammen. Bernhoft grunnla, redigerte og ga ut Norsk Kirketidende fra 1856 av, sammen med B. J. Muus; til bladet gikk inn i 1863. I 1863 fikk nemlig Bernhoft stilling som kateket og skoleinspektør i Egersund. Her ble han i fire år, til han i 1867 tiltrådte som kateket i Porsgrunn.

Fra 1876 finner vi ham i hovedstaden igjen, nå som prest ved Akershus straffeanstalt/fengsel.

Bernhoft var grunnleggeren av og den første sekretæren for Komiteen for Jødemissionen, som ble etablert i hovedstaden. Dette vervet hadde han til han flyttet til Egersund. Starten for Komiteen for Jødemissionen finner vi i et opprop nettopp i hans eget blad, Norsk Kirketidende, den 23. juni 1861. «Ved opbyggelige Møder agter vi at søge Sandsen for Jødemissionen vagt og næret”, heter det blant annet.

Tyngdepunktet flyttes

Det var nok tanken at foreningen ”Israels Venner” som ble etablert i Stavanger i 1844, skulle være et misjonsinitiativ for hele landet. Det kom også pengegaver fra fjern og nær. Likevel var det et markert lokalt og regionalt preg over arbeidet. Etter som årene gikk, fikk også brødrevennene med Schiøtz i spissen mindre innflytelse. Noe mer kirkelig anlagte ledere tok også ansvar. Og da Schiøtz etter hvert ble eldre, og måtte gi seg både som styreformann og redaktør for misjonsbladet, ba de gamle misjonslederne i Stavanger om at noen andre måtte overta, fordi de ikke ville makte fortsettelsen når den store kjempen Schiøtz var borte. Derfor vendte de seg til sentrale kirkeledere i hovedstaden. Samtidig bar flere av disse sentrale lederne på det samme jødemisjons-kallet som i Stavanger. Foreningene i Stavanger og Christiania kunne leve godt side og side. Folkene i hovedstaden med Bernhoft i spissen, hadde den dypeste respekt for Schiøtz og de mange andre brødrevennenes og andre misjonsvenners arbeid gjennom lang tid. Men over noe tid ble tyngdepunktet flyttet.

Sammen med Bernhoft dukker det nokså snart opp flere andre sentrale skikkelser i norsk kirkelig sammenheng; som for eksempel universitetslektorene Gisle Johnson og Carl Paul Caspari. Denne trioen, og flere sammen med dem, tok foruten Israelsmissionen, og også ansvar i Bibelselskapet og de var sentrale da Christiania indre Mission ble dannet.

Bernhoft skrev mye om jødemisjonen helt fra starten av Norsk Kirkeblad. Ellers tok det litt tid før redaksjonen av Missionsblad for Israel ble overført til hovedstaden. Men da Norsk Kirketidende ble lagt ned fra 1863, var i grunnen løperen lagt ut for at Missionsbladet kunne få sete i Christiania. Og slik ble det. Peter Hærem ble den nye redaktøren fra årsskiftet 1863/64.

Aktiv i Egersund

Noen fryktet at det nye initiativet i hovedstaden kunne stoppe opp da Bernhoft fikk stilling i Egersund. For han var den egentlige drivkraften. Men Bernhoft trakk seg så visst ikke tilbake fra Israelsmissionen selv om han havnet i sør-Rogaland. Han hadde god kontakt med misjonsmiljøene både i Stavanger og Christiania, og pusjet på så godt han kunne i de fire Egersund-årene; dels for å holde oppe det arbeidet som allerede var i gang, og dels for at de ledende menn skulle ta nye initiativ. Og etter hvert kom arbeidet inn i gode former.

Bernhoft gjorde også et comeback i Israelsmissionen, da han vendte tilbake til hovedstaden og fikk prestestilling ved Akershus straffeanstalt. Foruten et tungt engasjement i Bibelselskapet, ble han i årene 1880-84 redaktør av Missionsbladet og på nytt leder av Komiteen for Jødemissionen.

Studiekamerat med Henrik Ibsen

Av det mer kuriøse slaget tar vi også med at Theodor Christian Bernhoft et par års tid var studiekamerat med selveste Henrik Ibsen. Det var i årene 1851-52, i Christiania. Bernhoft hadde tidlig utviklet sans og interesse for revy- og teater-tekster; en interesse han arvet fra sin far, byråsjefen. Ibsen ble i 1851-52 knyttet til Den Nationale Scene i Bergen, etter initiativ fra grunnleggeren Ole Bull. Ett av kravene var at Ibsen måtte levere et stykke som skulle fremføres på teaterets stiftelsesdag den 2. januar. På denne datoen i 1853 ble ”Sancthansnatten” fremført. Det ble ingen suksess. Ja, så pass dårlig gikk det at Ibsen langt på vei tok avstand fra hele stykket. Han ville heller ikke at det skulle være med da det senere ble aktuelt å utgi hans samlede verker. Ibsen skrev i et brev at utkastet til ”Sancthansnatten” kom fra Bernhoft, men at Ibsen bearbeidet teksten og satte sitt navn under. Men nå kan jeg ikke vedkjenne meg dette makkverket lenger, skrev han. Det finnes litteraturhistorikere som antyder at Ibsen nok hadde tatt mer av æren for stykket selv, hvis det hadde blitt en suksess.

Det får ligge her. Litt artig er det imidlertid at en av Israelmissionens sentrale ledere hadde slike kontakter.

Av: Paul Odland