Søndagens tekster: 2 Sam 12,1-10 / Hebr 5,7-9 / Matt 26,36-45

De tre tekstene har alle sitt utgangspunkt i det å bli satt på prøve.

I teksten fra 2. Samuels bok leser vi om profeten Natan som sendes til kong David for å refse ham. Profeten minner David om alt det Gud har gjort for ham, og alt Gud har gitt ham. Ja, om det ikke var nok ville Gud lagt til  «… både det ene og det andre…». Og likevel, da David ble satt på prøve og ble fristet av en annen manns kone, da tok han for seg og sørget for å få mannen hennes drept, slik at han kunne få henne. Dommen Natan forkynner David, er at sverdet aldri skal vike fra hans hus.

Teksten fra Hebreerbrevet er hentet fra et avsnitt som har overskriften «Prøvet i alt». Vi hører om Jesus at «enda Han var Sønn, lærte Han lydighet ved å lide…», og vi hører gjenklangen av det som skjedde i Getsemane: «… han bar fram bønner og nødrop, med høye skrik og tårer, til ham som kunne frelse ham fra døden …».

Drama i Jerusalem

Allerede denne første søndagen i fastetiden tas vi med inn i et drama, det som utspant seg i Jerusalem, dit Jesus var kommet sammen med sine disipler for å feire påske, slik skriften påbød det. Den påsken som nå skulle feires, ble en helt annerledes påske enn disiplene hadde forestilt seg. Jesus har fortalt disiplene om det som skulle skje: «… de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle la ham lide mye. Han skulle bli slått i hjel, og den tredje dagen skulle han reises opp.» (Matt 16,21).

I Jerusalem feiret Jesus påskemåltidet sammen med disiplene slik det var foreskrevet i skriftene. De har sunget fra Salmenes bok: «Lovsyng Herren, for Herren er god.» Så gjør han seg selv til det mest sentrale i måltidet i det han innstifter nattverden. Da måltidet var slutt, tok Jesus med seg disiplene ut av byen, i stedet for å forbli innenfor Jerusalems murer, slik rabbinernes forskrifter påbød.

Det må ha vært et før og et etter Getsemane i disiplenes liv med Jesus. Fra han hadde kalt dem og de hadde fulgt ham, hadde det på så mange vis vært en festreise. I møte med syke, sårede, døende og døde opplevde de undere. I møte med de skriftlærde og fariseerne fikk de oppleve hvordan han gang på gang satte dem på plass. I møte med farer, slik som da stormen kom, mens de var ute båt, opplevde de at han med et ord stilnet stormet og reddet dem. Palmesøndag ble et nytt høydepunkt da han ble møtt med ordene: Hosianna Davids sønn, velsignet være han som kommer i Herrens navn, og inne på Tempelplassen hadde han med myndighet gjenopprettet det som Templet var til for, et sted for bønn og tilbedelse.

Mange ganger underveis hadde Jesus varslet dem om hva som ventet i Jerusalem, senest like før de går inn i Jerusalem: «Dere vet at om to dager er det påske, og Menneskesønnen blir utlevert for å bli korsfestet» (Matt 26,2). De hadde prøvd å snakke ham fra det. Nå snur alt. Sammen med disiplene – inn i Getsemane, der et helt annet beger skal tømmes enn det han nettopp hadde delt med dem ved innstiftelsen av nattverden. Nå går det om det begeret Jesus hadde snakket om til Sebedeus-sønnene, da deres mor hadde bedt for dem at de skulle få sitte sammen med Jesus på høyre og venstre side i Hans rike. Da hadde Jesus spurt dem om de kunne drikke det begeret han skulle drikke. «Det kan vi» var svaret de gav. Når Jesus bekrefter at det skal de, da må det være et varsel om det som venter disiplene når de er kommet til veis ende. Med unntak av Johannes led de alle martyrdøden.

Getsemane

Get-semane, גת שמני det betyr oljepresse. Haven ligger der fortsatt nedenfor Olje-berget. Navnet vitner om at det var en oljepresse her, der oliven ble presset til olivenolje.

Nå er det noe annet som skal presses, presses til det ytterste, og det er Jesus selv. For andre gang møter nå Jesus fristelsen, fristelsen til å gå en annen vei. Første gang var da djevelen, anklageren (διαβολος) førte ham ut i ørkenen og fristet ham til å gå fra det som var hans oppgave. Fristet ham til å gå utenom. Nå er det verre. Nå er det Gud han kjemper med, Gud han tre ganger ber om å få slippe den prøvelse som venter.  Intenst ønsker han å slippe å drikke dette begeret. Inderlig og desperat ber han om å få slippe. Han er ingen helt som uanfektet og frimodig går inn i det som venter.

Igjen er det de tre som hadde vært med ham på Forklarelsens berg, han tar med seg: Peter, Jakob og Johannes. Nå trenger han deres nærvær, deres støtte. Han ber dem våke med seg, mens han selv går et stykke bort og ber og trygler sin Far om å få slippe, om at det må finnes en annen vei. Når han kommer tilbake finner han dem sovende, og formaner dem til å be om at de «ikke må komme i fristelse». Her kan det like gjerne oversettes slik: «At dere ikke blir satt på prøve». Når han går bort og ber for andre gang avslutter han med ord han selv hadde lært disiplene å bruke: «La viljen din skje», den tredje bønnen i Fadervår. Også nå sovner disiplene, og også når han går bort og ber for tredje gang. Vi kan høre sårheten når han sier til dem: «Dere sover og hviler fremdeles?».

Det er her uunngåelig ikke å tenke på salmen til Bjørn Eidsvåg som begynner slik: Du låg og skalv av angst på kne og svetten rant som blod, og venene du hadde med, dei sov i største ro …. I siste vers kommer en erkjennelse det går an å kjenne seg igjen, og ord som gir håp for syndere: Eg veit eg ofte svikte … men framleis e du like gla’ i meg, tilgir meg alle feilå mine …

Jesus kan hjelpe dem som blir fristet

Det er dette som driver Jesus, dette han kjemper for, tilgivelse for alle som ikke får det til, for alle som sovner eller svikter. Og Jesus både kan og vil hjelpe slik det står i Hebr 2,18: «Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet». Han vet hva det dreier seg om – Han har vært der selv, forlatt av alle sine, kjempet kampen alene. For at vi ikke skal være alene.

Det Jesus nå går inn i, det som skal skje gjennom de neste dagene, hva er det for noe? Det er en oppfyllelse av løfter i Det gamle testamentet, løfter som peker ut over det årlige påskeoffer i Jerusalem, løfter som omfatter flere enn det jødiske folk, det omfatter alle mennesker, løfte om soning for synder, verdens synd (Se der Guds lam som bærer verdens synder – Joh. 1,29) Det Jesus nå går inn i, er vevet sammen med den påskehøytiden som samtidig ble feiret i Jerusalem. Han blir det rette påskelam (1 Kor 5,7). Her er løfter som går ut over de som er gitt for den store forsoningsdagen da et en bukk jages ut i ødemarken for å dø i det den bærer med seg folkets synder (3 Mos 16,20f).

Etter det tredje beger, velsignelsens beger før håpets beger ble det lest fra Salme 79,6: Øs vreden ut over folkeslag som ikke kjenner deg, over kongeriker som ikke påkaller ditt navn. Jesus erstattet det med noe annet. I stedet for at vrede skal nedbes over folkeslag som ikke kjenner Gud: «Drikk alle av det! For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt. Det er for dette Jesus fortsetter å gå, fra Getsemane til Golgata.

Kunst

Lucas Cranach den eldre har et maleri over temaet The Garden of Gethsemane. I bakgrunnen ser vi Judas med flokken som kommer for å hente Jesus. Jesus ber og vi ser hvordan kalken han nå skal drikke, gjøres i stand av en engel.

Salmeforslag

386 Lovsyng Herren

140 O Herre la mitt øye

141 Han gikk den tunge veien

173 Hill deg frelser