Prekentekst: Matt 25,14-30
Lesetekst I: Salme 92,2-6.13-16
Lesetekst II: 1 Kor 12,4-11

I Matteus 25 finner vi tre lignelser om himmelriket som peker mot dommen som kommer, der menneskeslekten blir skilt fremfor Guds trone. Det livet en lever nå blir også tematisert. Først kommer lignelsen om brudepikene med oljelamper, 25,1-12. Det rette liv er symbolisert med å huske olje til lampene, slik at de alltid er klare til å tennes. Så oppsummeres lignelsen med et visdomsord av Jesus som tematiserer alle tre lignelsene: “Så våk da, for dere kjenner ikke dagen eller timen!” – et visdomsord predikanten kan hente frem også til dagens prekentekst.

Bibel 2011 gir den siste lignelsen (25,31-4) overskriften ‘Dommen’. På den siste dag sitter Menneskesønnen på dommens trone og deler menneskeslekten i to. Doms-kriteriet er hvordan en har levd vis-a-vis ‘disse mine minste søsken’, et uttrykk som hos Matteus primært sikter på disipler i enkle kår. Gud spør etter vår solidaritet med kristne søsken som forfølges og lever i fattige kår.

Talenter og troskap

Mellom disse to tekstene kommer lignelsen om tjenerne som ble overgitt store beløp til forvaltning mens deres velbeslåtte herre reiste utenlands. Den knyttes til det foregående (himmelriket, dommen) med ordene “Det er som med en mann …” I lignelsen tematiseres at en forvalter skal være tro, og bruke det som er en gitt og forvalte det etter beste evne. Kanskje predikanten kan invitere til nysgjerrig ettertanke om hvilke talenter/gaver en er gitt, og hvordan en forvalter dem.

Lignelsen tematiserer at en tjener som forvalter gaver en er gitt, også står til regnskap for en høyere herre. I konteksten av Matteus 25 er det en linje mellom lignelsens tøffe jordiske herre og vår himmelske herre. Også vår tekst er relatert til ‘himmelriket’ (25,1) – og Lukasversjonen av teksten innledes med spørsmålet om når Gudsriket bryter inn (19,11).

Politiske og økonomiske strukturendringer

Samfunnsutviklingen i Judea og Galilea under Herodes-slekten er viktig for å forstå den kontekst Jesus viser til. Predikanten kan gjerne gi plass til litt undervisning om dette, og dra inn Lukas-teksten, som tydeligere drar Jesu lignelse inn i Galileas historie. Så jeg foreslår en preken som gir rom for undervisende perspektiver.

Før Herodes den store var Galileas økonomi sentrert rundt landsbyer som langt på vei var selvforsynt. Småbønder, fiskere og håndverkere sto sentralt i dette enkle økonomiske systemet. Det samme gjaldt langt på vei Judea i syd, selv om det her var flere byer – noe som fører til arbeidsdeling og spesialisering. Herodes gjennomførte en kapitalistisk strukturendring i Judea i sør. Med hard skattlegging og kongemakt ble gårder i fruktbare områder samlet på få hender. Vi fikk en liten klasse av kongelojale storbønder som trengte arbeidere og forvaltere. De gamle småbøndene ble fratatt sin odelsrett, noen falt utenfor i Herodes sitt økonomisk effektive samfunn. I evangeliene og Jesu undervisning møter vi fattige, dagarbeidere, røvere og prostituerte – slike som hadde havnet på utsiden.

Herodes sitt kongerike var integrert i Romerriket, som hadde en godt utbygget infrastruktur. En stormann kunne reise utenlands i forretningsærend. Og da var han avhengig av sentrale tjenere som forvaltere.

Situasjonen i Galilea

Etter Herodes ble Judea-riket delt mellom tre av hans mange sønner. Herodes Antipas (i evangeliene gjerne kalt ‘kong Herodes’) overtok Galilea, som hadde forblitt en utkant i hans fars rike. Antipas styrte Galilea gjennom førti år, 3 f.Kr. – 39 e.Kr. Nå ble Galileas 200 landsbyer supplert med to byer, først hovedstaden Sepporis i høylandet (like ved Nasaret) og senere Tiberias ved Genesaretsjøen – byer med rundt 7 – 8000 innbyggere. Landbruksøkonomien ble endret også i nord. Særlig fruktbare områder fungerte som oppland for byene, og flere storgårder vokste frem. Slik at også Galilea kunne fremvise noen slike stormenn som lignelsen beskriver.

Markus forteller at Herodes Antipas kunne innby til festmåltid med “sine fremste embetsmenn, offiserene og de ledende menn i Galilea” (6:21). Men Galilea under Antipas forble et mer egalitært samfunn enn Judea. Det var et rent jødisk område, og Antipas som sto for en jødisk livsstil, var nok bedre likt enn sin far Herodes den store. De fleste galileere fikk del i samfunnsutviklingen under Antipas, men også her var det noen som falt utenfor.

Jesu undervisning og den nære historie

Lignelsen om talentene er bevart av Matteus og Lukas, som skriver omtrent samtidig, på 80tallet e.Kr. Det aner meg at Lukas ligger tettest på ‘førsteversjonen’ av lignelsen (19:11-27). Her er det en mann av høy ætt som skulle dra til et land lang borte for å bli innsatt som konge og deretter vende tilbake. Den Jesus vi møter i evangeliene kjenner sitt folks kultur og historie godt – han var forberedt da han begynte sin gjerning, og kunne knytte sin undervisning og forkynnelse til lokal tradisjon, kultur og historie.

I 40 f.Kr. drar unge Herodes, den gang guvernør i Galilea, til Roma for å overtale Senatet til å gjøre ham til fyrste over en del av Judea, og blir sannelig utnevnt til konge over hele Judeas land. En kongsmakt han inntar med makt og eneveldig voldsbruk. Ikke tilfeldig at Jesus får med at hans landsmenn hatet ham og helst ikke ville ha ham til konge (Luk 19,14). Og når Herodes den store dør 36 år senere, drar tre sønner til Roma i håp om å få overta kongemakten, og de endte med å få en tredjepart hver.

Jesu undervisning vibrerer i Judea og Galileas nære historie, der man husket disse delegasjonsreisene til Roma, med Herodes den stores fullmakter til sine embetsmenn da han dro fra Galilea til Roma. Med Herodes’ maktbrynde i mente måtte hans embetsmenn i Galilea regne med en tøff ‘revisjon’ når han kom tilbake. I Lukas’ versjon kommer vi tettere på Jesus som en galileisk forkynner.

Dagens lesetekster

GT-teksten er Salme 92,2-6.13-16. Utdrag av denne salmen blir sunget på hebraisk i messianske menigheter i Israel, og da tar man selvfølgelig med vers 1, “En salme, en sang for sabbatsdagen” (ellers er det ikke spesifikke sabbatstema i denne salmen, så vers 1 er nok lagt til i redaksjonsprosessen av Salmenes bok). I tekstrekken er denne salmen blitt amputert. Versene 6-10 rommer anfektelse over at det går de ugudelige vel, slik som i Salme 73. Dermed gjenstår vers med lovsang og Guds godhet mot de rettferdige. Sammenhengen med prekenteksten er ikke umiddelbart innlysende, teksten er kanskje ment å stå som et eget introitus.

Teksten fra 1 Kor 12,4-11 utlegger forvaltningen av de ‘talenter’ vi er overgitt. Liturgen kan med fordel gi en kort innledning til disse tekstene før de blir lest – noe jeg gjerne anbefaler som fast element i gudstjenesten.