Prekentekst: Joh. 11,17-29 (30-46)
Lesetekst I: Job 19,21-27
Lesetekst II: 2 Tim 1, 7-12

I disse tekstene er det mye å formidle til en menighet eller tilhørerskare. Hvis du snart skal preke over denne/disse teksten(e): Ta deg noen minutter aller først til å spørre Gud stille: Hva tenker du at de som skal høre på meg trenger å høre denne dagen?

Til dagen

Dagen har tradisjonelt blitt kalt høstens påskedag i og med Lasarus som reises opp fra døden. Men gjengen til Jesus og de som treffer han har ingen forståelse av hva påskedag skal bringe og heller ingen forventning om at Jesus kan vekke Lasarus til live.

En helt kort oppsummering av dagens tre tekster sett sammen kunne kanskje lyde slik: Job beskriver fortvilelsen, desperasjonen han kjenner på, klamrer seg til håpet om at hans gjenløser lever. Johannes bruker fortellinga om Lasarus til å vise hvordan Jesus er håpet i egen høye person. Paulus forklarer hvordan han selv lider med et klart mål der framme og oppfordrer til å bære lidelsene for evangeliets skyld. Kanskje kan de tre tekstene brukes som skildringer av ulike epoker i jødisk og kristen historie? Kanskje kan de kjennes som beskrivelser av ulike perioder i våre egne liv? Perioder med fortvilelse, perioder hvor vi får se mer av hvem Jesus er og tider der vi kjenner som Paulus at vi eller andre vi kjenner til lider for evangeliets skyld.

Ta med en innledning til evangelielesingen

Utklipp av tekster slik som dagens evangelietekst krever ofte en del forkunnskap for å henge med. Derfor er min sterke anbefaling til denne dagen å ta med en innledning til evangelieteksta: Si noen ord om teksta vi går inn i før du leser den. Enten har du en tilhørerskare hvor alle kjenner teksta fra før, da er det nyttig med en innledning som utfordrer folk til å lytte etter hva denne teksta kan si oss i dag. Eller du veit at det sitter en eller mange i forsamlinga som antakelig ikke husker forskjell på de ulike Maria-ene i Bibelen og som vil ha problemer med å henge med når teksta begynner midt i ei historie slik som her. Et eksempel kan være:

Har du noen gang tenkt at det hadde vært spennende å få være en av dem som gikk på jorda sammen med Jesus? I teksta vi skal lese i dag møter vi flere av de menneskene som kjente Jesus best. Det er blant andre Marta og Maria (altså ikke mammaen til Jesus, men en annen Maria) og Tomas, en av de som var i gjengen til Jesus og vandra sammen med han. Marta og Maria har nettopp opplevd noe veldig trist; broren deres Lasarus har vært sjuk og er nå død. Marta og Maria hadde håpet at Jesus skulle komme og gjøre Lasarus frisk. Der teksta vår i dag begynner er Jesus på vei til dem, men da er det allerede for seint – Lasarus er allerede død.

Ulike møter med historia om Lasarus

Historia om Lasarus treffer oss antakelig ulikt og alle aktuelle temaer kan ikke få være hovedpoeng i en preken. Sett likevel ord på noen av ubehagene eller ubesvarte spørsmål du antar at folk i kirkebenken sitter med. Du trenger ikke gi svar på alt, men vis respekt for at teksta treffer oss på ulike måter. «Teksta vi leste nettopp kan møte oss på ulikt vis. Kanskje har du opplevd å miste noen til tross for at du har bedt og bedt om at vedkommende skal bli frisk – hva skjer da i deg når jeg står her og leser om en som ble vekket opp fra de døde?

Eller har du hørt mye forkynnelse om det å tro nok og at tro kan flytte fjell, og kjenner at dette kan jeg ikke tro, min tro er ikke sterk nok til å tro på gjenreisning fra de døde. Uavhengig av hvordan vi kommer inn i teksta kan vi kanskje være enige om at det er ting her som er vanskelige å forstå? La oss se litt nærmere på noe av det sammen.»

Hva kan Tomas og Marta lære oss?

Tomas

Tomas misforstår totalt Jesu agenda med å gå til Lasarus og søstrene hans (Tomas ser det nærmest som en selvmordsferd). Likevel kan vi lære noe viktig av han her: Han forstår ikke Jesu valg, men velger å gå sammen med Jesus (og er villig til å gå langt) – resultatet er at han er der sammen med Jesus når underet skjer og får med seg det Jesus da sier.

Marta

Det er vanskelig for Marta å skjønne hva Jesus mener. Hun tror han kunne helbreda Lasarus dersom han hadde kommet tidligere, men hun klarer ikke følge Jesus i det han sier om oppstandelse, hun tror han snakker om oppstandelsen på den siste dag. Moloney (1998, side 238) forklarer at Marta sin tro er begrensa til de messiasforestillingene hun kjenner (og kanskje det hun så langt har sett av Jesus), i likhet med den samaritanske kvinnen, disiplene og Nikodemus. De tror på Jesus som Messias, men troa begrenses til det de allerede kjenner som messiasforventninger, de klarer ikke se at Jesus sprenger forventingene.

Er ikke vi også begrensa på lignende måte? Begrensa i vårt bilde av hvem Jesus er ut ifra forestillinger vi kjenner, erfaringer vi har og ikke har osv. Det er i og for seg naturlig at det er slik, noen ganger kan kanskje begrensingene våre stå i veien for at vi får se mer av Gud? Heldigvis; Jesus lar seg ikke stoppe av at Marta (eller andre) ikke forstår, han fortsetter ferden sin og viser mer av hvem han er. Marta gjør dessuten et klokt valg (i likhet med Tomas) og følger med Jesus, selv om hun både kan bli sint (for at han ikke kom tidligere) og misforstå det han sier.

Når jeg leser Bibelen i dag så er det lett å tenke at jeg kjenner hele fasiten – de som gikk med Jesus den gangen hadde jo ikke et nytestamente de kunne lese og helhetlige teologiske skrifter og tradisjoner å finne hjelp og svar i, så de måtte nødvendigvis følge Jesus skritt for skritt for å bli kjent med han. Men egentlig er det kanskje ikke så annerledes for oss? Sjøl om vi har bøker å slå opp i så blir også vårt bilde av Gud begrensa til det vi allerede kjenner eller forventer. Vi trenger også å gå med Jesus og erfare skritt for skritt hvem han er.

Jesus gråt, av medlidenhet – eller?

Det snakkes gjerne om «Jesus gråt» er et bibelvers som viser Jesu ekte omsorg, sorg, medlidenhet. Jeg tar derfor med en liten referanse til Moloney (1998, s. 331) som ikke er enig. Moloney mener det er frustrasjon og sinne som får Jesus til å gråte. Maria har trodd ham og forstått ham, vært en av de som virkelig ser hvem Jesus er, helt til nå. I det Maria begynner å gråte sammen med de andre, kjenner Jesus på fortvilelsen: Når heller ikke Maria forstår at Jesus er kommet for å vekke Lasarus, vil de noen gang forstå og klare å ta imot det han har kommet for?

Tenk om Jesu betingelsesløse kjærlighet i det han gir seg selv som Den gode hyrde, oppstandelsen og livet han tilbyr menneskene her og i tida som kommer – aldri vil bli forstått eller tatt imot!? Ved første øyekast høres det kanskje ut som en tolkning som viser en mindre omsorgsfull Jesus, men når vi tenker etter – er det jo nettopp lengselen etter å se mennesker sammen hos Gud som gjør at han gråter. Hans tårer felles i sorgen over at hans kjærlighet og gave ikke blir forstått.

Til sørgende

Marta og Maria blir sinte på Jesus (slik tolker jeg det i alle fall), fordi han ikke kom tidligere. Det virker ikke som om de forsøker å skjule det overfor Jesus, og forfatteren(e) av Johannesevangeliet gjør heller ikke noe forsøk på å skjule det: Det er noe befriende i dette. Det er lov å bli sint på Gud og å si «hadde du vært her». Hvis man klarer å se håpet og gjøre håpet i Jesus til sitt eget så ligger det også en enorm trøst i løftene om et liv etter døden, men midt i sorgens mørke er det noen ganger viktigere å minne folk på at Gud bryr seg og forstår enn å prøve å «prakke» på dem et håp som ikke kjennes innafor rekkevidde. Da kan Marta og Maria være gode forbilder i måten de snakker til Jesus på – det er lov å komme med det man har på hjertet, også når det er sinne over at Gud ikke kom i tide.

Kilde: Moloney Francis J. (1998) The Gospel of John. Liturgical Press, Minnesota.