Søndagens tekster: Jes 52,13-15 / 1 Tim 2,1-6 / Luk 18,31-34

Til dagen

Fastelavnssøndag er plassert på slutten av åpenbaringstida. Man nyter fastelavnsboller før man går inn i fastetida, eller feirer karneval («farvel til kjøttet») i Rio – og mange andre steder i verden. Tekstene er knyttet til det som skal møte Jesus i Jerusalem. Ytre sett er han på festreise mot påskefeiring i Jerusalem. Reelt sett er han på vei fra underfulle «undrenes Galilea» til lidelsens Jerusalem.

I bønnen for dagen heter det: «Herre Jesus Kristus, i kjærlighet overga du deg selv til lidelse og død i vårt sted. Vi ber deg: Vis oss den veien du gikk, så vi kan dø med deg og oppstå til det evige liv, …»

Til tekstene

De aller fleste som skal preke i Den norske kirke, vil nok velge å lese evangelieteksten fra prekestolen. Men det er full anledning til å velge for eksempel GT-teksten. Det vil uansett være naturlig å la den spille sterkt med, gjerne i kombinasjon med epistelteksten.

Teksten fra profeten Jesaja er starten på den fjerde av «sangene om Herrens tjener». I jødisk tradisjon har identifikasjonen av «Herrens tjener» blitt knyttet til det jødiske folk, eventuelt en historisk person, en profet, mens det nye testamente knytter – i særdeleshet Jes 52-53 – til Jesus som Messias. Det er især i de to siste tjenersangene, Jes 50 og 52-53 at Herrens tjener fremstilles som lidende. Innenfor rammen av vår del av dagens GT-tekst, beskrives tjeneren som opphøyd, lidende (trefoldig understreket!), – og gjenstand for forundring. Epistelteksten fra 1 Tim går lenger, og taler om at han gir sitt liv som løsepenge fordi Gud vil frelse.

Evangelieteksten fra Luk 18 rommer den tredje av Jesu forutsigelser av sin lidelse og død. Et innsteg som kan gi god mening, er å se på denne og de to foregående forutsigelsene i relasjon til Jesajateksten. Det fins poenger som det kan være aktuelle å ta med seg inn i prekenen. Vi finner de tre forutsigelsene:

Første gang: Luk 9,22, etter Peters bekjennelse, og før ordet om å fornekte seg selv for å følge Jesus.

Andre gang: Luk 9,43-45, etter forklarelsen på berget og folkets overveldelse av Guds storhet gjennom Jesu gjerning, og før Jesus lærer dem om hva det er å være stor (med barnet som eksempel).

Tredje gang Jesus forutsier sin lidelse og død – etter spørsmålet om rikdom, og før møtet med den blinde Bartimeus.

Til preken

Det var skjult for disiplene. Selv om de var i Jesu følge. I ydmyk frimodighet, og med dyp respekt, vil vi hevde at selve brennpunktet i Guds gjerning med verden, på samme måte som det var skjult for de jødiske disipler, også er skjult for den altomfattende del av det jødiske folk. Evangeliet er skjult for mange mennesker, fordi de ikke ser hvem Jesus er. Det var disiplenes nære fellesskap med Jesus som overbeviste dem til tro, selv om de ikke forsto alt før det var skjedd. Og skriftene vitner om Jesus, Joh 5,39, for både jøder og hedninger.

Før vi nå går inn i fastetid, har åpenbaringstida gitt oss mange fortellinger og tekster som åpenbarer Jesu herlighet.  Så sent som sist søndag var det Kristi forklarelsesdag, da tre disipler fikk åpenbart Jesu herlighet på fjellet. Den beretningen, sammen med nok en fortelling om Jesu storhet, er plassert like før Jesu andre forutsigelse av sin lidelse og død. Den første forutsigelsen er plassert like etter Peters lovprisende proklamasjon: «Du er Guds Messias!» Stemmer ikke dette med profetien: «Se, min tjener skal ha fremgang, han skal opphøyes og løftes opp og bli svært høy!»? Men deretter følger altså i begge tilfellene Jesu forutsigelser om sin lidelse, i tråd med Jesaja: «Slik mange ble forferdet over deg – så ødelagt var han, han lignet ikke en mann, han så ikke ut som et menneske.» Fra høyhet, storhet og herlighet, til lidelse og død. Det underlige er at i Jesu person opptrer høyhet og ære sammen med lidelse – og død. Som om det ikke er noen motsetning mellom dem. Slik Jesajaprofetien uten opphold beveger seg fra det som for oss synes som det ene ytterpunkt til det andre. Det er fordi Jesu herlighet samtidig rommer hans guddommelige høyhet og hans lidelse.

Og i forlengelse av det siste – i Jesu herlighet rommes å gjøre seg selv liten, sammen med de små. Vi som er hans etterfølgere kalles til å gå sammen med ham inn i dette. Vi kan gjøre det, – og vi kan gjøre det stadig mer – når vi tydeligere får se at i dette rommes Jesu herlighet. Etter første forutsigelse: den som vil følge meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. Etter andre forutsigelse: hvem er størst dere? – jo: den som er den minste av dere alle, han er stor – med et lite barn som eksempel. Og etter tredje forutsigelse som er dagens tekst: på vei mot Jerusalem (når man skulle tro Jesus hadde annet å tenke på i sitt store oppdrag), går veien ikke utenom den fattige, blinde tiggeren Bartimeus. I Jesu herlighet rommes hans egen lidelse, og at han stiller seg sammen med de små.

Den som følger Jesus har del i hans herlighet. Noen ganger kan dette erfares gjennom gode velsignelser vi mottar konkret i livet vårt, og gjennom åndelige opplevelser: vi er på festreise! Så trenger vi å tro Jesus på at vi har like stor del i Ham når vi har det vondt. Noen av de sterkeste erfaringer av og med Jesus kan dessuten være når vi får gå gode skritt sammen med et menneske som trengte oss.  Da også er vi på festreise!

I dag er en av mange gode dager til å knytte sammen det gamle og det nye testamente. Den sammenhengen vil være nokså skjult for mange kristne i dag, slik Jesu disipler hadde trøbbel med å se de store sammenhengene, og hvorfor det skjedde det som skjedde. Jesus ga seg selv til lidelse og død i vårt sted. Etter oppstandelsen ble det tydelig, Luk 24,25ff, og det ble maktpåliggende for de troende jøder å overbevise sitt eget folk med bakgrunn i skriftene: Apg 3 (Peter) Apg 18,28 (Apollos) Rom 9,3-4 (Paulus).

Vi kalles til en stadig oppdagelsesferd gjennom GT for å få Israels Messias åpenbart, både for at han og vår Bibel kan vokse for oss, at han kan bli åpenbart for oss som vår frelser, og for at det kan bli brennbart for oss at evangeliet vi har fått del i, tilhører det jødiske folk. Det fins allerede i GT.