Søndagens tekster: 5 Mosebok 30,15-20; 1 Korinterbrev 15,22-28; Johannes 9,39-41

Denne søndagen kalles Domssøndagen og det er dette motivet som også møter oss i dagens evangelietekst. Jesus sier: «Til dom er jeg kommet til denne verden, så de som ikke ser, skal bli seende, og de som ser, skal bli blinde.» (9,39).

Bildet av Jesus som dommer er nok et bilde vi relativt sjeldent trekker frem i forkynnelsen. Kanskje fordi ordet «dom» og utledet av det, ordet «fordømmelse», er ord som lett brukes når noen ønsker å kritisere kirken eller den kristne tro. Dagens tekst utfordrer oss til å se nærmere på hva som ligger i ordet «dom» og hvilken rolle Jesus tar som «dommer».

Her må det først påpekes at det greske ordet krima som brukes her (og det hebraiske mishpat som trolig ligger bak) kan bety både en avsagt dom og en pågående rettsvurdering. Og dette er vesentlig fordi i Jesu ord ligger det ikke først og fremst en fordømmelse (en avsagt dom), men et kall til og et inderlig ønske om omvendelse og tro.

Den blindfødte mannen og løvhyttefesten

Dagens prekentekst er de tre avslutningsversene i fortelling om Jesu helbredelse av en blindfødt mann (Joh 9,1-41) og vi kan ikke forstå disse ordene uten å forstå hele denne fortellingen. Dermed kan det være en god ting å gjenfortelle historien som en del av prekenen.

Historien om den blindfødte mannen er også plassert i midten av en hovedseksjon i Johannesevangeliet som handler om Jesu besøk i Jerusalem under løvhyttefesten (Joh 7,1-10,21). På mange måter er helbredelsen av den blindfødte mannen en illustrasjon og synliggjøring av de kjente ordene som Jesus sier om seg selv i denne seksjonen, Joh 7,38: «Den som tørster skal komme til meg å drikke. Den som tror på meg, fra hans indre skal det … renne elver av levende vann.», Joh 8,12; «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.», Joh 8,58: «Før Abraham var, er jeg», Joh 10,7: «Jeg er porten inn til sauene» og Joh 10,11: «Jeg er den gode gjeter».

Med alle disse utsagnene og underet som er plassert midt imellom dem, trer Jesus inn i rollen som Gud, slik han fremstår i feiringen av nettopp løvhyttefesten. Både vann, lys og hyrde-motivet spiller sentrale roller som bilder på Guds omsorg for sitt folk i historien om Israels-folkets ørkenvandring. Løvhyttefesten ble feiret på Jesu tid og feires i dag til minne om dette og som en påminner om Guds vedvarende omsorg for sitt folk i også dag.

Lyset

I vår tekst vil fokuset være først og fremst på lys-motivet. Dette motivet kom også tydelig til uttrykk i feiringen av løvhyttefesten på Jesu tid. Jødiske kilder forteller at på den siste dagen i løvhyttefesten ble fire enorme lysestaker (hver av dem 25 meter høye) satt opp på tempelplassen til minne om ildsøylen som ledet Israelsfolket gjennom ødemarken. Når lysestakene ble tent ble det sagt at hver eneste lille avkrok i Jerusalem ble opplyst.

Det er da dagen etter at dette skjer at Jesus på tempelplassen sier «Jeg er verdens lys. Den som følger meg skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» (8,12) og det er på vei ut fra tempelplassen at han møter den blindfødte mannen og gjentar at han er «verdens lys.» (9,5). Hvis man så leser nøye beretningen i Joh 9 vil en kunne se hvordan hele fortellingen spiller så på kontrasten mellom lys og mørke, mellom de som ser og de som er blinde og i overført betydning mellom de som tror og de som ikke tror.

Det kommer så tydelig frem at denne mannen som var blind, blir den som virkelig ser. Ikke bare fysisk, men også med troens øyne. De rundt, medlemmer av Guds folk, de som skulle leve som lysets barn, og ikke minst lederne som skulle være gode hyrder for folket (jf. Esek 34) de hadde helt oversett denne mannen. Så til de grader at når han viste seg for dem seende, kjente de ham ikke igjen og ville ikke tro ham. Selv disiplene ser ikke mannen for den han er, men ser bare hans mulig synd, når de diskuterer hvem som hadde syndet for å forårsake hans blindhet, han eller foreldrene hans.

Men mannen som blir helbredet etter å ha vasket seg i Siloa-dammen, han blir et eksempel på hva det vil si å se. I starten vet han ikke en gang hvem denne Jesus som hadde helbredet ham er når han ble spurt om det, men selv om han møter motstand gjentatte ganger, ser han klarere og klarere. Først kan han bare gjenfortelle det som har skjedd med ham. Så sier han om Jesus: «Han er en profet» (9,17) og «Var ikke denne mannen fra Gud, kunne han ikke gjøre noe.» (9,33)

Kom og se

I hele Johannesevangeliet er lys og syn motiver som går igjen og igjen. Allerede i prologen får vi høre om «Lyset som skinner i mørket» (Joh 1,5) og Jesu første invitasjon til sine disipler er «Kom og se» (1,39). Dette kan også hjelpe oss å forstå domsmotivet i denne teksten. Den dommen som Jesus kommer med er en dom over mørket og mørkets krefter. Hans ønske er at alle mennesker skal få se lyset og følge det. Han er kommet for å overvinne mørke, så mennesker skal få se og følge ham.

I Esekiel 34, som er en domstekst over Israels hyrder (og nøkkelteksten for å forstå Jesu utsagn om seg selv som den gode hyrde i Joh 10), ser vi at domsordene ikke blir stående alene. De følges opp av Guds handling. Når de menneskelige hyrdene svikter, tar Gud på seg selv rollen som den gode hyrde som leter etter sauene sine, tar seg av dem og leder dem til trygghet og hvile.

På samme måte kommer Jesus for åpne de blindes øyne og lede dem på rett vei. Dommen går hånd i hånd med hans frelseshandling. Han advarer dem som burde ha sett og trodd, de som kjente skriften og hadde fått lederansvar for folket. De var blitt blinde, blinde for folkets lidelser og for hvem Jesus er. Men selv om ordene i teksten vår kan virke harde er budskapet i rammen av hele Joh 9 at det også for disse er håp. At en mann som var blind fra fødselen av blir seende, noe som skulle være umulig, illustrerer nettopp at ingenting er umulig for Jesus. Også de som er forblindet i åndelig forstand kan vende seg til Jesus og i møte med ham bli seende og troende. Det er den blindfødte mannen selv som kommer med invitasjonen: «Vil kanskje dere også bli hans disipler?» (Joh 9,27) Den invitasjonen blir et ekko av invitasjonen som vi også møter i dagens lesetekst fra 5. Mos 30,19-20: «Velg da livet, så du og dine etterkommere kan få leve. Du skal elske Herren din Gud, lyde hans røst og holde fast ved ham!».

Utfordringen til oss i dag kan i lys av denne teksten være: Ser vi de menneskene vi har rundt oss, som Jesus kom til verden for å frelse? Hvem overser vi? Hvem er vi blinde for? Hvilket mørke er det som kan gjøre oss blinde? Og ser vi Jesus i våre liv, i vår verden? Ser vi hans nærvær og lys? Tror vi at hans lys også kan skinne gjennom oss?

At Jesus kommer «til dom» handler nettopp om at han kommer som «verdens lys». Han inviterer oss til å komme og se. Han vil gi oss og alle som vil ta imot ham lys og liv.