Søndagens tekster: Salme 23,1-6 (eller Apg 5,27-42) / 1 Pet 5,1-4 / Mark 6,30-44

3. søndag i påsketida (tidligere kalt 2. søndag etter påske) har fra gammelt av det latinske navnet Misericordia, som har med varmt hjerte, barmhjertighet, medfølelse og miskunn å gjøre. Vi finner uttrykket i vers 34 i evangelieteksten: Han (Jesus) fikk inderlig medfølelse med dem (folkemengden), for de var som sauer uten gjeter. Dermed er også det andre temaet for søndagen, den gode gjeteren, introdusert. Dette finner vi svært tydelig i lesetekstene fra Salme 23 og 1 Pet 5. Den gode gjeteren/hyrden har omsorg for sin flokk og fører den til livgivende steder der det finnes hvile og nok mat og drikke.

Jesu omsorg

I Mark 6,30-44 er vi midt i Jesu jordiske virke sammen med disiplene. Han har sendt dem ut, to og to, for å forkynne Guds ord, vitne om Jesus og drive ut onde ånder. Nå er disiplene kommet tilbake med rapport fra evangeliseringsturene. Vi aner at de er opprømte og ivrige når de forteller Jesus om ”alt de hadde gjort, og alt de hadde lært folket” (vers 30). Fokuset på deres egen innsats mer enn antydes.

Da viser Jesus at han har omsorg for disiplene og vil hjelpe dem til å sette alt i et rett perspektiv. De trenger å hvile seg litt, sette seg ned og fordøye opplevelsene. De trenger stillhet i Guds nærhet. Han tar dem med til et øde sted der de kan være alene. De dro med båt, og stillheten skulle vise seg å vare så lenge de var ombord i båten.

Folkemengden som fulgte Jesus, hadde registrert hva som skjedde. De forstod hensikten med båtturen og kursen som var lagt, så da Jesus og disiplene steg i land var mengden allerede kommet dit før dem. Det rørte Jesus, og igjen hører vi om Jesu omsorg for folket: Han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Og han ga seg til å undervise dem om mange ting (vers 34). Det er ikke sikkert at folkemengden forstod Jesu omsorg umiddelbart, men han visste hva de hadde behov for, og snart skulle han tilfredsstille deres sult på en enda mer direkte måte.

Brødunderet som eksempel på Jesu omsorg

Fortellingen om at Jesus mettet 5000 mann (foruten kvinner og barn) i ødemarken er en av få beretninger fra Jesu liv mellom dåpen og påsken, som finnes hos alle de fire evangelistene. Forskjellene mellom beretningene er så små at jeg tolker dem som skildringer av den samme hendelsen, selv om det godt kan være mulig at Jesus gjorde et slikt under flere ganger. Jeg tar dem som godt dokumenterte øyenvitneskildringer. Det at de er bevart for ettertida hos alle evangelistene, tyder på at selve hendelsen gjorde et dypt og varig inntrykk på alle som fikk del i den. Vi er vant med å ha mat på bordet som en selvsagt ting. Det var trolig ganske annerledes i Jødeland på Jesu tid. Den beste og mest uttrykksfulle måten Jesus kunne vise omsorg og miskunn mot folket på, var vel sammen med helbredelser og oppvekkelser av døde, nettopp ved å gi dem rikelig med mat.

Brødunderet i israelittenes historiefortelling

Den store frelsesbegivenheten i israelsfolkets historie var utferden av Egypt. Da viste Herren (Jahve) sin omsorg og kjærlighet for Israel, og de lærte å kjenne hans storhet og makt gjennom hans frelsesgjerninger mot folket. Han frelste dem gjennom havet og ga dem brød i ørkenen. Dette ble et sentralt punkt i Israels lovsang og takk til Gud, slik vi finner det blant annet i Salme 78 og Salme 105, og det ligger som et tydelig paradigme under fortellingene om Jesu brødunder i Det nye testamentet, slik det blant annet kommer fram i Joh 6. Hos Johannes er det tydelig at brødunderet bevitner Jesu stilling som sann Gud.

Disiplenes realitetsorientering

Det ble sent på dag i ødemarken og disiplene ble urolige for hvordan det skulle gå med folket. De rådet Jesus til å sende menneskene bort, så de kunne kjøpe seg mat et eller annet sted. Jesus utfordret dem i stedet til å gi folket mat. De var tross alt nettopp kommet tilbake fra forkynnelsesreiser der de hadde opplevd store ting og sett under skje når de talte Guds ord. Nå var de rådløse og så sin egen begrensning. Men de hjalp Jesus å organisere folket i matlag. Og de ga Jesus det de hadde av mat: Fem brød og to fisker. De hadde nok et håp og en anelse om at Jesus kunne velsigne det de hadde og bruke det til beste for folket.

Jesu takkebønn

Jesus tok imot disiplenes matvarer, vendte blikket mot himmelen og bad takkebønn før han delte varene ut og bad disiplene dele dem videre. Disiplene var lydige og underet skjedde! Alle spiste og ble mette, og det ble samlet opp tolv fulle kurver med brødstykker og fisk. Vi forstår ikke hvordan det kunne gå til, og det gjorde nok ikke disiplene heller. Men de observerte det og skrev det ned, og historien verserte i mange år i Galilea og Samaria, uten at noen av de 5000 mennene protesterte på det som ble fortalt.

Når Jesus får takke, be og velsigne blir det overflod og nok til alle. Det minner meg om Vidar Kristensens fine bordvers (Norsk salmebok nr 766 / Sangboken nr 808):

Herre, din jord bærer mat nok for alle, takk for den delen du vil vi skal ha.
Lær oss å dekke et langbord i verden som alle kan reise seg mette fra. Amen. Amen.

Herre, vi reiser oss mette fra bordet, takk for de kreftene vår kropp har fått.
Nye skal sitte ved bordet og spise, hvis du får fordele, har alle nok. Amen. Amen.