Prekentekst    Joh 3,16-21
Lesetekst I      Sak 14,6-9
Lesetekst II     Åp 21,22-27

Immanuelkirken i Tel Aviv og Joh 3,16

Over alteret i Immanuelkirken har kunstneren Victor Sparre skrevet Joh 3,16 på hebraisk med gullbokstaver. Rett over «den lille bibel» har han dekorert et vindu med et rødt hjerte og en bloddråpe med en tornekrone inn i seg. Øverst i dette kunstverket kan vi se «Guds hånd». Dette lille kunstverket har Viktor Sparre kalt Guds kjærlighet. Våren 2022 og våren 2023 var jeg vikarprest i Immanuelkirken. Kirken var åpen fire dager i uken og det kom en god del mennesker innom hver uke. Jeg fortalte om glassmaleriene og Guds kjærlighet. Det ble min måte å være misjonær på for Israelsmisjonen.

Bibelverset som Victor Sparre har skrevet med gullbokstaver, står i en sammenheng som forteller om en dialog mellom Jesus og en jødisk rådsherre, Nikodemus. Denne dialogen utviklet seg til et møte mellom den kristne tro og jødedom. Dialogen mellom kristne og våre jødiske venner forsetter inn i vår tid og må ikke ta slutt. Dette perspektivet hadde jeg da jeg virket som prest i Tel Aviv.

Forkynnelsen av Guds kjærlighet

Det er ikke lett å forkynne Guds kjærlighet. Mange av dem som var innom Immanuelkirken og som leste Joh 3,16 på hebraisk med gullbokstaver, likte ikke det de leste. Vi har fått en ny bibeloversettelse fra Bibelselskapet der oversettelsen av Joh 3,16 har endret seg fra å «gå fortapt» til å «gå tapt». Å «gå tapt» er ikke det samme som å «gå fortapt».

Jeg er av dem som mener at den nye bibeloversettelsen tar feil. Samtidig skjønner jeg at det er vanskelig for mange å hevde at Guds kjærlighet frelser oss fra en fortapelse. Dette ble også vanskelig å snakke om for noen av dem som kom innom Immanuelkirken. I dialogen mellom de som tror på Jesus som Messias og de som ikke tror at Jesus er Messias, skal vi være imøtekommende med, men ikke utydelige.

Gud elsker denne verden

Verden betyr i Johannesevangeliet oss mennesker. De menneskene han har skapt og elsker. Evangelisten forkynner at denne verden har falt. Derfor skal disiplene sammen med Ånden vitne om Jesus (Joh 15,26-27) og gå i rette med verden.

Dette innebærer i Johannesevangeliet og i Johannesskriftene ellers noe mer enn at Jesus kom til vår jord. Den inkarnerte Guds sønn ble nemlig sendt til soning for våre synder. «Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham. Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder» (1 Joh 4,9-10).

Den som tror, blir ikke dømt

Jesus kom til vår jord, for å frelse så vi ikke skulle gå fortapt. Han kom til oss for å gi oss håp og fylle våre liv med kjærlighet. Han elsket oss like til et kors. Et kors som var plantet i den jorden som falt. På dette korset overvant Han usannheten, løgnen, splittelsen og tok syndens straff på seg. Den som tror på ham, blir ikke dømt, står det i vår tekst.

Den som ikke har tro, er allerede dømt

Den som ikke tror er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn, står det videre i vår tekst.

Troen må komme til. Johannesevangeliet stiller opp det radikale alternativet – frelse eller fortapelse. Når Jesus som verdens lys skinner i mørket, da fremkaller det et radikalt skille mellom tro og vantro (Joh 1,5). Det oppstår krise. Det greske ordet krise og verbet krinein som Johannes bruker, rommer både dom og adskillelse. Jesus som person og budskap fremkaller skillet mellom de som er av lyset og de som er av mørket, av sannheten og løgnen, mellom dem som gjør godt og dem som gjør ondt.

Teksten hjelper oss til å prøve vårt liv i lyset

Siste halvdel av teksten taler indirekte om å la seg avsløre av lyset, erkjenne synden og finne sin trøst i Jesus. Den som vil leve i mørket og forsvare synden, er allerede dømt. Det store skille i verden skapes i møtet med Jesus. Den som sier nei til ham og hans lys, bekrefter dommen over seg selv. Det er den som tror, som skal ha evig liv (vers 18). Dommen avgjøres i møtet med Jesus som Guds utsendte Sønn.

Håp, kjærlighet og det evige liv

På søndag før pinse skal det leses fra Johannes åpenbaring. Blant annet dette: Noe urent skal aldri komme inn i den byen. Ingen skal gjøre motbydelige ting. Der er det ingen som skal fare med løgn. Der skal bare de være som er skrevet inn i livets bok hos Lammet (Åp 21,27).

Johannes er tydelig. Jesus er frelseren. Han har vist oss hva kjærlighet er. Den treenige Gud vil dra oss inn i dette kjærlighetsfellesskapet mellom Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Han inviterer oss. Vi kan si nei til invitasjonen. Men vi kan også si ja og på den måten velge bort fortapelsen og hengi oss til frelsen som er: Guds paradis vårt rette hjem, det nye Jerusalem. (Norsk Salmebok nr 895)