Prekentekst: Mark 4,26-34
Lesetekst I: Jer 20,7-9
Lesetekst II: Rom 10,13-17

Dagen og tekstene

Dagen har navn etter teksten om såmannen, som er prekentekst etter 1. tekstrekke. Et fellestrekk for alle evangelietekstene etter de tre tekstrekkene er at de taler om korn/frø som blir sådd i jorda. Men bildet av såkornet utfoldes på litt ulikt vis. Nå er vi i 2. rekke, med Jesu lignelser om såkornet som vokser av seg selv og sennepsfrøet som blir til et stort tre. Den første av disse to lignelsene er særegen for Markusevangeliet. Begge handler om ”Guds rike”. Hos Markus er de plassert nær såmannslignelsen, og mens denne har fokus på Ordets forkynnelse og tilhørernes mottakelse av Ordet, har de to lignelsene i dagens tekst en litt annen vinkling. Det er litt uklart om såkornet også her er Ordet som blir sådd (jf. Mark 4,14), ettersom kornet/sennepsfrøet sammenlignes med ”Guds rike”, men det er kanskje ikke noe poeng å skjelne for skarpt mellom Ordet og Riket, siden disse er nært forbundet med hverandre både her og gjennom hele Bibelen. Der Ordet blir forkynt, kommer Riket, og mennesker blir ført til frelse ved tro på Jesus Kristus. Dette synes også å være et poeng i lesetekstene fra profeten Jeremia og Romerbrevet: Forkynn Ordet! Se også 2 Tim 4,1-2.

Tekstene fra Markus 4 skildrer Gudsrikets vekst i verden, – fra det som ser lite og ringe ut til et stort tre eller et fyldig og modent aks med korn. Det var et mysterium for bonden på Jesu tid hvordan dette skjedde, og det er et mysterium i dag. Vi vet noe om vekstprosesser og gjødsling og stell av planter og trær, sikkert mer i dag enn på Jesu tid, men fremdeles er vekstprosessen(e) i naturen et mysterium som kaller på undring og beundring.

Tekstene denne søndagen taler kanskje mer til predikanten enn til menigheten/tilhørerne. Det kan være en utfordring for prekenen. Men dersom predikanten selv er blitt glad og oppbygget gjennom arbeidet med bibelteksten, tror jeg det uansett vil smitte over på tilhørerne. Les og bli glad, kjære predikant! Du har en overmåte viktig oppgave, gitt deg av Gud. Les gjerne dagens Jeremiatekst én gang til.

Den hellige ubekymrethet

”Forkynn Guds ord med hellig ubekymrethet”, ble det sagt i en sammenheng der jeg var til stede, uten at jeg nå husker tid og sted. Jeg bet meg merke i uttrykket ”hellig ubekymrethet”. Det gjorde meg godt. Jeg er glad i å forkynne Guds ord. Ordet har blitt meg til frelse og skapt så mye godt i mitt liv. Dette er det en stor glede å forkynne og vitne om. Men ofte har jeg kjent på et stort ansvar og hatt den store skjelven når jeg har stilt meg fram på talerstolen i kirker og på bedehus. Etterpå har spørsmålene kommet til meg: Har jeg nå forkynt rett og lagt evangeliet fram på rett vis? Var det noe mer jeg skulle ha gjort? Forstod tilhørerne hva jeg ønsket å si? Så har jeg vært urolig og tenkt som om det skulle være mitt ansvar at det forkynte Guds ord fikk gjøre sin gjerning i tilhørerne. Det er nettopp den uroen og bekymringen Jesus tar bort fra sine disipler i dagens lignelser. Jeg fikk hjelp av uttrykket ”hellig ubekymrethet”. Som predikanter skal vi slippe å tenke at vi har ansvar for Ordets gang og virkning etter at vi har talt det. Vårt ansvar er ”å tale som Guds ord”, det vil si å forkynne bibelsk og ikke i motstrid mot Guds ord. Gjør vi det, kan vi hvile i at Ordet gjør sin virkning uten at vi vet hvordan det skjer. Se også Jes 55,10-11 og Jak 5,7.

Jeg har mange års erfaring fra arbeid som kristen misjonær i Japan, og jeg kan knapt telle alle de gangene jeg satte meg ned etter å ha forkynt Guds ord på japansk og tenkte at dette var det sikkert ingen som forstod. Tilhørerne manglet kunnskap om Bibelen, Jesus og det bibelske verdensbildet, og jeg manglet de rette orda og setningene til å formidle det. Slik tenkte jeg, men opplevde stadig vekk at tilhørerne ble grepet av Ordet på en slik måte at de gjerne ville høre det igjen og begynte å spørre om veien til frelse. Jeg erfarte Jesu ord i mitt liv: ”Det er som når en mann har sådd korn i jorda. Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer”.

Jeg mener med dette selvsagt ikke å si at en predikant ikke skal forberede seg skikkelig. Han trenger å ha god allmennkunnskap, lære språk og gjøre skikkelig research i forbindelse med forkynnelsen. Men jeg viser til Bibelens ord om at Ordet fra Guds munn alltid gjør sin virkning.

Guds rike

De to lignelsene underviser oss om Guds rike. Den siste, om sennepsfrøet, er enklest å forstå. Det som begynner som et lite frø som blir sådd, blir til et stort tre der alle himmelens fugler kan bygge reir og finne skygge. Det begynte med gudemennesket Jesus Kristus, som ble lagt i ei grav og alt så håpløst ut. Men han stod opp, og hans frelse gjelder til jordas ender og er forkynt for alle folkeslag. Lignelsen om såkornet minner oss om at Guds rikes komme helt og holdent er Guds verk. Vi kan ikke bygge Guds rike. Det er sådd blant oss mennesker av Gud selv. Han kaller oss til medarbeidere og til å forkynne evangeliet om Riket, men det er Gud som gir vekst (1 Kor 3,5-7). Når grøden er moden, svinger Gud sigden og høster den inn. Da er enden kommet. Fram til den dagen bygger Gud selv sitt rike i oss og blant oss.

Til prekenen

Tekstene for dagen minner oss om at evangeliet om Guds rike og Jesu fullbrakte frelsesverk skal forkynnes, – til alle folkeslag. Det er alle kristnes kall og ansvar å være med å spre dette evangeliet. Vi skal vitne og forkynne, men det er Gud selv som vil skape vekst ut av det som er sådd i ord og gjerning, og det er Han som vil sørge for at Guds rike blir fullendt. Det avhenger ikke av oss. Det er godt om prekenen kan gi tilhørerne del i ”den hellige ubekymrethet” som Jesus kommer til oss med her.